Julen – Guds crazy strategi

 

Hvis du var Gud og målet ditt var å overvinne all ondskap i verden, gjenopprette skaperverket og forsone deg med menneskeheten – ville dette vært din tilnærming og handlemåte? Å la deg føde som et lite, sårbart barn med et par nobodies til foreldre, i en hule/stall, tilbedt av skitne, illeluktende hyrder og en gjeng fremmede stjernetydere fra Iran eller der omkring?

np-julaften

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse av Nakedpastor / David Hayward. 

Juleevangeliet forteller oss noe om Guds crazy strategi. Det forteller oss at Gud opererer med en helt annen idé og forståelse enn vår egen om hva overvinnelsen av det onde ser ut som. Julen bør minne oss om hvor radikalt Guds komme til jorden var – og er.

Allerede fra Jesu første pust som nyfødt barn, snur Gud verdens tanker om makt og rettferdighet opp ned. Egentlig burde vi bli sjokkerte og skrekkslagne over hvor sårbar Gud gjør seg, når han velger å innta jorden som menneske. Fra første stund er han totalt avhengig av andre mennesker. Å få Gud inn i verden krevde betydelig menneskelig innsats, omsorg og godhet.

Men det uløste også ondskap. Kong Herodes’ respons på meldingen om «den nye kongens fødsel» var grusom. Massakren i Betlehem er et eksempel på hvor langt makthavere, den gang og nå, er villige til å gå i brutalitet for å sikre egen makt og posisjon. Josef, Maria og Jesus ble en flyktningfamilie – lik titusener av familier som denne julen er på flukt fra bomberegn, borgerkrig, sult og terror. Og noen av dem vil til oss!

Julen, inkarnasjonen (at Gud ble menneske i kjøtt og blod) understreker at Guds ubegrensede kjærlighet gjelder alle. Det er ikke alltid like enkelt å forholde seg til. Å forkynne at Guds ubetingede og grenseløse kjærlighet og nåde gjelder absolutt alle mennesker – det er sannelig mye mer krevende og utfordrende enn å formilde Guds straffedom over syndere.

Her om dagen bet jeg meg merke i dette navnløse sitatet:

«Du kan ikke forstå hvor inderlig Gud elsker deg før du innser og forstår at han elsker den personen eller de menneskene du forakter, minst like mye som han elsker deg.»

Jeg snublet også over dette sitatet av presten og teologen Dietrich Bonhoeffer som døde i nazistenes fangenskap:

«Å være en kristen handler mindre om å vokte seg for å unngå synd, enn om å våge å aktivt gjøre Gud vilje.»

Avsluttende tankekors:

Elsker vi julen bare, eller i alle fall delvis, fordi vi egentlig ikke lar oss utfordre av budskapet? Fordi vi ikke helt har fattet Guds crazy strategi?

Med disse kjappe refleksjonene på lillejulaften, ønsker absoluttmetodist av hjertet en velsignet og utfordrende jul til alle!

(basert på og inspirert av artikkelen

«Lessons from baby Jesus»  på UMC News 14.12 16)

Endelig kvinnelig tilsynsmann!

Kort nyhetsmelding fra Absolutt Metodist:

ingul-grefslieEtter hva vi erfarer, vil pastor Ingull Grefslie (59) bli utnevnt til tilsynsmann i Metodistkirken i Norge på Årskonferansen i Bergen 2017. Grefslie (bildet) blir dermed kirkens andre kvinnelige tilsynsmann i kirkens 160-årige historie i Norge. Et stykke metodistisk kirkehistorie, med andre ord.

Grefslie skal, så langt vi forstår,være tilsynsmann på heltid, og ikke betjene en menighet i tillegg.  Det er ventet en offisiell kunngjøring fra biskopskontoret om utnevnelsen i løpet av det nærmeste døgnet.

Ingull Grefslie er i dag pastor i Skien og Hvittingfoss, en stilling hun ble utnevnt til i 2015, samme år som hun ble ordinert til eldste. Før det tjenestegjorde hun som pastor i Metodistkirken i Haugesund. Grefslie er 59 år gammel. Ny pastor i Skien blir etter hva vi har grunn til å tro, Andreas Kjernald som nå er pastor på Mysen.

Metodistkirken i Norge har ikke hatt kvinnelig tilsynsmann siden pastor Jorun Wendel var tilsynsmann fra 1992 til 1998.