Jul – solidaritet – frelse

nativity-1«AbsoluttMetodist» velger en 242 år gammel julesalme av Charles Wesley til årets julehilsen. En salme som tross et alderdommelig språk, uttrykker en grunnleggende lengsel, og et kraftfullt håp. Lengsel etter kjærlighet, rettferdighet, fred, oppreisning og menneskeverd er en urkraft og drivkraft. Realisering av slike lengsler og håp, er «frelse» og manifestasjon av gudsrikets nærvær i vår verden. Et direkte resultat av inkarnasjonen – at Gud ble menneske og solidariserte seg med oss. Altså julebudskapet.

Det er på tide å «ta tilbake» frelsen i jula.  Jula handler liker mye om frelse som det påsken gjør. Gud tok bolig i blant oss, solidariserte seg. Ikke som en gretten,forurettet og dømmende Gud som krever å bli blidgjort, men en Gud som elsker og frelser; som setter mennesker fri fra alle slags fangenskap og slaveri – konkret og billedlig.

Med Jesus ble gudsriket virksomt – midt i blant oss. Frelse betyr forvandling av mennesker og verden. Og takket være julen er vi en del av Guds fortsatte frelseshistorie.

» Come, thou long expected Jesus,

born to set thy people free;

from our fears and sins release us,

let us find our rest in thee.

Israel’s strength and consolation,

hope of all the earth thou art;

dear desire of every nation,

joy of every longing heart.

Born thy people to deliver,

born a child and yet a King,

born to reign in us forever,

now thy gracious kingdom bring.

By thine own eternal spirit

rule in all our hearts alone;

by thine all sufficient merit,

raise us to thy glorious throne.»

Charles Wesley

VELSIGNET JUL TIL ALLE!

 

Alarmklokker – del 2: Er det bare prester som kan (ny)tenke?

Selvfølgelig ikke! Men biskop Alsted vil i følge referatet fra Hovedstyrets desembermøte egenrådig utpeke ”ca. fem prester”(!?) som i tillegg til ham selv og én legmann, skal være ”tenketank” for å jobbe videre med UMCs program ”Rethink Church” i forhold til Metodistkirken i Norge. Fem prester + biskop + én legmann? Seriøst?

absolutt-alarm2

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Dette er for AbsoluttMetodist det mest opprørende og frustrerende som står å lese i referatet fra Hovedstyrets desembermøte – og det sier altså ikke så rent lite…

En slik arbeidsgruppe eller ”tenketank” må selvfølgelig ha (minst) lik representasjon av pastorale og lege medlemmer. AbsoluttMetodist kan ikke se et fnugg av fornuft i at pastorer så til de grader skal dominere et så viktig arbeid med tanke på kirkens framtid og identitet innenfor et samfunn i endring.

Kirka vår er heldigvis velsignet med oppegående og reflekterte legfolk, med kompetanse og erfaring som på en rekke områder minst matcher pastorenes – også når det gjelder organisasjon, endringsprosesser, sosiologi, teologi og teknologi – alt saksfelt som er sentrale i ”Rethink Church”.

Biskoppelig obstruksjon

Biskopens ”kupp” av Rethink Church-oppfølgingen, som Hovedstyret utrolig nok ikke ser ut til å ha satt seg i mot, er stikk i strid med intensjonen til de som på Årskonferansen 2017 fremmet forslag om å ta i bruk ”Rethink Church” i vår kirke . I forslaget, som Årskonferansen vedtok å oversende til Hovedstyret for vurdering, het det nemlig uttrykkelig:

  1. ”Tenke-tanken” skal være bredt sammensatt, med følgende profiler: først og fremst folk med egnet kompetanse innen så forskjellige områder som – Innovasjon – Endring – Kirke – Samfunn og som har engasjement for dette arbeidet Dette kan og bør være en gruppe med både legfolk og teologer/diakoner – både medlemmer og ikke-medlemmer, fra både metodistkirken, andre kirkesamfunn, andre religioner og folk uten religiøs tilknytning – både kvinner og menn – både unge og eldre. (uthevelsene er gjort av AbsoluttMetodist)

Godt og riktig tenkt. Kanskje i overkant ambisiøst. Men å få dette redusert og vingeklippet til å bli biskop og fem prester, samt én legmann, er uansett en regelrett obstruksjon av konferansens vilje. En slik overkjøring og desavuering fra biskopens side kan kirkens legfolk ikke finne seg i. Biskopens sammensetning av ”tenketanken” kan umulig bli stående. AbsoluttMetodist oppfordrer ”alle” metodister av god vilje til å fortelle Hovedstyret dette. (For hovedstyret skal i følge referatet ”følge opp saken”.)

Saken illustrerer også det prinsipielt og praktisk uheldige i at den tidligere ordningen med egen landslegleder for mange år siden ble fusjonert med Hovedstyrets leder. Vi må gjeninnføre ordningen med en selvstendig landslegleder som møter i Hovedstyret med «fulle rettigheter».

I august skrev AbsoluttMetodist:  ”Det er slett ikke vanskelig å tenke seg saker hvor Landsleglederen kan/bør ha andre synspunkter enn Hovedstyrets leder. Derfor må Landslegleder ha mulighet til å være en kritisk/korrigerende stemme – også i forhold til Hovedstyret og dets arbeid/forslag/vedtak.”

Rethink Church-saken er et skoleeksempel. Her burde selvfølgelig hovedstyrets leder tatt på seg landsleglederhatten og sagt at ”dette holder ikke, biskop! Her må legfolket mye sterkere med!”

 Takk til Bjølsen

Det var det dedikerte og kreative miljøet rundt Metodistkirken på Bjølsen, anført av Kari Hay og , som til Årskonferansen i Bergen i sommer, fremmet forslag om å ta i bruk UMC-programmet ”Rethink Church” innen vår norske metodistkirke. (Rethink Church ble lansert i 2009, og stilte fra første stund det spe utfordrende spørsmålet: ”Hva om kirke var et verb?)

Konferansen vedtok å oversende forlaget til Hovedstyret . (Du finner forslaget gjengitt i sin helhet på slutten av denne bloggen, sammen med Hovedstyrets vedtak.) I desember dukker endelig ”Rethink Church” opp som sak på Hovedstyrets møte. De to forslagsstillerne, supplert med Fridtjof Clausen fra Bjølsen, var invitert for å presentere tankene bak ”Rethink Church” – å tenke nytt om det å være kirke.

Av Hovedstyrets (gode) referat, siterer vi følgende stikkordsmessige momenter/tanker fra presentasjonen – nok til å forstå at dette er noe med sprengkraft:

Verden i endring. Hvordan vil den endrede fremtiden påvirke oss? (Hvordan kan vi påvirke endringene? «Rethink church» en måte å delta i endringsprosessene. Hvordan kan vi arbeide for å virkeliggjøre vår visjon? Sprenge grenser. Gå nye veier (eller gjør vi bare mer av det vanlige?). Å lytte til andre (nye stemmer og blikk utenfra). Behold det beste. Vi har en grunnvoll som holder. Visjonen. Hva har skapt fornyelse i kirken? Kirken har blitt ristet av bevegelser fra yttergrensene til kirken. Borgerrettighetsbevegelsen, kvinnebevegelsen, frigjøringsteologien. Fornyelsen kommer aldri fra sentrum av kirken. Ledelsen trenger hjelp for å arbeide med en fornyelse av kirken. Vi trenger, aktivisering, synliggjøring, sosial utvikling, åndelig utvikling og økonomisk fundament. Bruke teknologi for å skape fellesrom for ulike grupper. Behov for endringsprosesser som gir handlingsplaner og prosesser som griper inn i hverandre.” (uthevelsene er gjort av AbsoluttMetodist)

AbsoluttMetodist hyller Bjølsens initiativ. Vi oppfatter  ”Rethink Church” som et vesentlig bedre egnet program og verktøy for metodistisk menighets/kirkeutvikling enn det som er kjørt i MNAs regi de siste årene. ”Rethink Church” er også vår kirkes eget program,  et ”ministry” under UMC Communications.

* It’s rooted in our Wesleyan heritage.

* It’s defined by our social principles.

* It’s part of what makes United Methodists unique

Sitatet er hentet fra Rethink Church’s hjemmeside:

http://www.rethinkchurch.org/learn-about-united-methodists

Dette, i motsetning til kirkevekstprogrammet Metodistkirken i Norge har brukt de siste årene, og som synes å være en slags miks av tanker fra en professor ved det konservative Dallas Theological Seminary og DAWN-miljøet i Norge. Et program AbsoluttMetodist oppfatter som i overkant sentralstyrt og med innebygde farer for ensretting. (Hvem, hva, hvordan og hvorfor ble forresten vedtaket gjort om at det var dette programmet vi skulle satse på?)

Bjølsens ”Rethink Church”-initiativ og forslag var/er så prisverdig at det gjengis her:

FORSLAG TIL METODISTKIRKENS ÅRSKONFERANSE 2017

Fra Kari Hay og Kirsti Dahl Johansen, Metodistkirken på Bjølsen

Bakgrunn: Vi lever i et sekulært og flerkulturelt samfunn, som er i rask endring. Mer og mer av kommunikasjonen foregår på digitale medier, og ungdommen sitter hjemme alene ved nettbrettet. Når de går ut, søker de annen informasjon og opplevelse enn før. Samtidig øker fattigdommen både økonomisk, sosialt og åndelig.

Hvordan være kirke i dette samfunnet?  Hvordan skal vi nå ut?  Hvordan kan vi være tilgjengelig? Hvordan skal vi endre oss for å være i takt med vår samtid?

UMC (United Methodist Church) og GBCS (General Board of Society) sier:  ”Rethink Church for the next Millennium”!  Et fantastisk utgangspunkt for en ambisiøs visjon, og en kirke for mange.

Og hvordan gjør vi det?  Også dette sier UMC og GBCS noe om gjennom definerte hovedverdier og – arbeidsområder med ulike tiltak eller task forces (Deler av dette vil bli presentert av Kari Hay under årskonferansen.)

Hva betyr dette? I praksis?  For oss her i Norge? Nå? Hvordan skal vi løfte oss til nytenkning, finne løsninger for det neste årtusen?  Hvordan skal vi unngå å gjøre det man som oftest gjør når det er behov for utvikling; nemlig mer av det samme.  Og hvordan kan vi få en reell endringsprosess, fra ”Rethink Church for the next Millennium”, til at fokusområdene gjenspeiler seg i alt fra stillingsbeskrivelser og skriftlig kommunikasjon til vårt ”every day life”?

Dette er bakgrunnen for å foreslå følgende for Metodistkirkens ÅK 2017: 

  1. Metodistkirken i Norge nedsetter en ”Think Tank / Tenke-tank”, som har som oppdrag ”To Rethink Church / Å retenke kirken”. ”Tenke-tanken” skal med en svært fri ramme utrede og komme med forslag til hvordan Metodistkirken i Norge, koordinert med UMC og GBCS, skal nå ut til langt flere mennesker i det neste millennium, med intensjon om ”a better world / en bedre verden”.
  2. ”Tenke-tanken” skal rapportere til både Hovedstyret og til MNA
  3. ”Tenke-tanken” skal være bredt sammensatt, med følgende profiler: først og fremst folk med egnet kompetanse innen så forskjellige områder som – Innovasjon – Endring – Kirke – Samfunn og som har engasjement for dette arbeidet  Dette kan og bør gi en gruppe med – både legfolk og teologer/diakoner – både medlemmer og ikke-medlemmer, fra både metodistkirken, andre kirkesamfunn, andre religioner og folk uten religiøs tilknytning – både kvinner og menn – både unge og eldre
  4. ”Tenke-tanken” skal ha en rapport ferdig etter 12 måneders arbeid.
  5. Kari Hay, som medlem av både GBCS og MNA får mandat til å rekruttere og etablere ”Tenke-tanken”.
  6. Det settes av kr. 150.000,- til arbeidet. Hovedstyrets kommentar: Hovedstyret anbefaler Årskonferansen at forslaget oversendes MNA for vurdering. Eventuelle kostnader må innarbeides i MNAs budsjett.

 

 

Kimer i (alarm)klokker – del1

Er en nyopprettet, heltids, administrativ stilling som personalleder og økumenisk talsmann med delvis sete i kabinettet, det Metodistkirken i Norge nå trenger? En stilling som attpåtil ikke skal utlyses, men oppnevnes direkte av biskopen? Hovedstyret ga i alle fall tilslutning til dette på sitt desembermøte, og det har vakt sterke reaksjoner.

 Opprettelsen av den nye stillingen er bare et av bekymringsfullt mange spørsmål som melder seg ved lesing av referatet fra Hovedstyrets desembermøte. AbsoluttMetodist vil behørig komme tilbake til flere av disse sakene, men i første omgang er det den nye stillingen det gjelder.

alarmklokkeAbsoluttMetodist er kjent med at nye stillingen allerede har vakt til dels meget sterke reaksjoner, grensende til opprør. Reaksjonene går både på økonomi, utøvelse av lederskap og den nye stillingens innhold/funksjon.

Slik bemanningssituasjonen er i kirka, blir også AbsoluttMetodist både oppgitt og provosert når løsningen ser ut til å være å styrke sentraladministrasjonen! Er ikke lokalmenigheten lengre den aller viktigste enheten i kirka vår? Måten stillingen opprettes på, er også egnet til å provosere kraftig.

Forslaget til det som i referatet er blitt HS-sak 32/17 ”Opprettelse av ny lederstilling som personalleder”, ser ut til å dukke opp som en anbefaling i siste avsnitt av et tre siders saksframlegg til desembermøtet om ”Arbeidsgiverlinje og tydeliggjøring av delegeringsarbeid”. (Et saksframlegg hvor den som åpenbart er tiltenkt stillingen, selv ser ut til å ha vært en av to saksbehandlere…)

Har vi råd? Reaksjonene mot den nye stillingen gjelder flere forhold; ikke minst økonomi. Har kirka vår råd til nok en høyt lønnet administrativ stilling? Mange menigheter opplever å bare få pastor i deltidsstilling, og ved Hovedkontoret er det allerede foretatt oppsigelse grunnet dårlig økonomi. Det er dessuten varslet at Metodistkirken i Norge vil gå med driftsunderskudd i alle fall to år framover; vi ”reddes” ved å bruke avkastningen på investerte midler.  Hovedstyret varsler at innstrammingstiltak er nødvendig for å finne rom for den nye stillingen. Personalkostnader skal kuttes og andre kostander gjennomgås. Kan vi i neste omgang frykte økte iligninger fra menighetene?

Ingen utlysning? Det framgår av referatet at stillingen ikke skal utlyses. Biskopen skal oppnevne ”vedkommende”. Man trenger ikke sterke kremlologiske evner for å oppfatte at det er snakk om en skreddersydd stilling, og at ansettelsen i realiteten er foretatt. Det oppleves av flere som meget frustrerende og kritikkverdig. (

Uklar stilling? Stillingen skal ivareta to hovedfunksjoner. Vedkommende skal være personal/HR-leder for prester og diakoner utnevnt til menighetstjeneste, samt for administrativt ansatte for kabinettet. Dessuten skal denne personen representere kirka sentralt og møte i kabinettet når personalbehandling og sentral representasjon står på sakskartet.

I følge saksframlegget til Hovedstyrets møte vil denne stillingen ”også være en ressurs for tilsynsprestene i oppgaven med oppfølging av menighetene. I tillegg vil en slik stilling være en ressurs for biskopen hva gjelder teologi, kirkeordningen og økumenikk.”

Av referatet fra desembermøtet framgår at det åpenbart ble stilt spørsmål om dette er en ny ”tilsynsstilling” – noe biskopen avviste. Stillingen skal i følge referatet heller ikke være en ”biskopsassistent”, men vedkommende skal ”representere og uttale seg på vegne av kirken i økumeniske sammenhenger.”  Hvor i (kommando)linjen stillingen skal plasseres er også uklart.

Kompetanseoverføring?

Argumentet for stillingen er at det vil frigjøre tilsynsprestene fra arbeidsgiveroppgaver/personalansvar og økumenisk representasjon. Biskopen forventer at dette vil gi tilsynsprestene mer tid til lederutvikling av lekfolket og strategisk menighetsplanlegging. I tillegg dukker i referatet det opp et argument om at det er viktig å ta vare på Øyvind Helliesens kompetanse – (og der kom i realiteten utnevnelsen, red.anm). Den nye stillingen foreslås opprettet fra august 2018, noe som sammenfaller med avslutningen av ansettelsesperioden som tilsynsprest.

AbsoluttMetodist erkjenner på strak arm at Helliesen har opparbeidet mye erfaring og viktig kompetanse på en rekke områder både nasjonalt og internasjonalt innen kirka. Men må det nyopprettet stilling til for at vi skal nyttegjøre oss denne kompetansen? Kan virkelig ikke kompetanseoverføring i våre dager skje på en annen, mer effektiv og framfor alt rimeligere måte? Er det ikke også vanlig i en velfungerende organisasjon at ansatte (og frivillige) uansett deler kompetanse på sine ”godfot-områder”? Hva med å kombinere kompetansedelingen med ansettelse en menighetsstilling, slik at en lokalmenighet kan bli direkte styrket?

Danskene gir seg ikke!

Danskene gir seg ikke! Og takk for det! Ledelsen for Metodistkirken i Danmark har nettopp appellert til Juridisk Råd og bedt om at rådet foretar en ny vurdering av den danske petisjonen (knyttet til homofilispørsmålet) som rådet avslo å behandle på sitt møte i oktober. Vi skal kjempe så lenge vi kan, sier den danske tilsynsmann Jørgen Thaarup. 

Jørgen-Thaarup-foto

Tilsynsmann Jørgen Thaarup

Appellen nådde Juridisk Råd akkurat i tide, før ”apellvinduet” ble stengt. Fra Juridisk Råd har avgjort en sak, er det en absolutt frist på 45 dager til å appellere. Derfor var det viktig at kirkeledelsen i Danmark, på vegne av den danske årskonferansen, fikk sendt appellen tidsnok. Mottaket av den elektroniske versjonen (e-post) ble bekreftet 6. Desember, men etter Juridisk Råds regler, skal det fysiske brevet (som ble sendt som ”sneglepost”) være mottatt innen fristen. Det holdt med et nødskrik. Danskene fikk den endelige bekreftelsen/kvitteringen for at appellen var mottatt lørdag 10. Desember – akkurat innen deadline!

Appellen er dermed offentlig, og nyheten er publisert på den danske metodistkirkens hjemmeside: Metodistkirken.dk

AbsoluttMetodist omtalte den opprinnelige danske petisjonen i et par blogginnlegg på forsommeren, (sjekk gjerne disse) men det er vel på sin plass å rekapitulere noe:

Den danske metodistkirkens årskonferanse 2018 sendte en såkalt ”petisjon” til Juridisk Råd. Der ba danskene Rådet undersøke om setningen i kirkeordningens (Book of Dicipline) §161.G er lovlig i følge kirkeordningen. (Det er den omstridte setningen som erklærer at ”homofili er uforenlig med kristen lære”, og som truer med å splitte United Methodist Church).

Saken sto på dagsorden for Juridisk Råds møte i oktober, men Rådet mente at de ikke hadde mandat til å treffe en avgjørelse is aken – og det er nettopp dette den danske appellen tar fatt i. Du kan lese hele appellen i original her: DEN DANSKE APPELLEN

Til den danske metodistkirkens hjemmeside forklarer distriktsforstander Jørgen Thaarup at Juridisk Råd tok sin avgjørelse på bakgrunn av en lovtekst som ble slettet for mange år siden. – Når denne lovtekst er blitt slettet av generalkonferansen, må det bety at Generalkonferansen ikke lengre mener at denne lovteksten skal gjelde. Vi mener derfor at det er urimelig at det det fortsatt avgjøres saker på grunnlag av den, sier Thaarup. Han understreker at appellen ikke endrer den opprinnelige petisjonen. Argumentene står stadig ved makt. Danskene ber bare om en ny vurdering av den opprinnelige petisjonen.

– Vi ber ikke Juridisk Råd avgjøre en konkret sak. Derimot stiller vi spørsmål til (kirke)jussen: Vi ønsker en prinsipiell avgjørelse om hvorvidt tilføyelsen om menneskets seksualitet er prinsipiellt korrekt, forklarer Thaarup.

Juridisk Råd henviste i oktober til at det ikke er Rådet, men en Generalkonferanse som må avgjøre om en beslutning om en tidligere Generalkonferanses beslutning fortsatt skal ha gyldighet. (enkelt er dette ikke, red.anm)

– Men vi mener at de kan ta stilling til om tekstens ordlys er korrekt. Vi mener at den ikke stemmer overens med Metodistkirkens Grunnlov, sier Thaarup.

– Det er klart at dette er en vanskelig (”prekær”) sak også for Juridisk Råd. Dersom de dømmer ordlyden i lovteksten ugyldig, så faller en stor del av Generalkonferansens arbeid om menneskets seksualitet, A Way Foreard og andre ting til jorden som korthus, sier han.

Thaarup er derfor ikke så sikker på at danskene kommer sålangt med appellen, ”men det hindrer ikke at jeg synes vi skal kjempe så lenge vi kan”, sier han.

Det er en kamp AbsoluttMetodist mener norske metodister bør delta i! Dessverre unnlot den norske årskonferansen å erklære sin støtte til den danske petisjonen, selv om det hadde vært fullt mulig å gjøre det…

Det er ennå ikke klart når Juridisk Råd vil behandle appellen, men det blir garantert ikke før på nyåret 2018. Spennende blir det i alle fall! AbsoluttMetodist heier på danskene!