Hodet sier Sturla og hjertet sier Sunniva – eller omvendt? Langt unna stemmerett, og attpåtil ikke medlem av Den norske kirke, tillater absoluttMetodist seg likevel å ha en mening om hvem som bør bli ny biskop i Oslo etter Kari Veiteberg.
Umiddelbart klarer jeg faktisk ikke å rangere den ene foran den andre. Derfor deler Sunniva Gylver og Sturla Stålsett inntil videre førsteplassen på min liste. På de neste plassene har jeg Stephanie Dietrich, Ingeborg Sommer og Espen Andreas Hasle.
Så får den videre nominasjonsprosessen vise. I løpet av september skal kandidatene blant annet presenteres i Oslo domkirke. Der vil man bli bedre kjent med hver enkelt av kandidatene, og høre deres tanker om hvordan de vil bruke bispegjerningen til å styrke og utvikle kirkens rolle innen bispedømmet.
Oslo Bispedømmeråds liste ble kunngjort tirsdag (3.9). Med et knippe teologisk sterke kandidater, bør den sikre Oslo en ny profilert biskop, selv om Kari Veiteberg ikke blir lett å etterfølge.
Når jeg som metodist tillater meg å ha en menig, er det fordi hvem som er / blir Den norske kirkes biskop i Oslo også er interessant for det øvrige kirke-Norge og ikke minst «kirka mi», Metodistkirken, gjennom sm,arbeidsavtalen «Nådens fellesskap». Sammen med preses / Nidaros biskop er Oslo-biskopen en viktig talsperson for hva kirken er i vårt samfunn og vår tid.
Dette er de nominerte kandidatene i alfabetisk rekkefølge:
Stephanie Dietrich, professor, VID vitenskapelige høyskole, f. 1966
Sunniva Gylver, sokneprest i Fagerborg, f. 1967
Espen Andreas Hasle, prost i Nordre Follo, f. 1972
Ingeborg Sommer, prost i Bærum, f. 1972
Sturla Stålsett, professor, MF Vitenskapelig høyskole, f. 1964
Valgets kval
Jeg har lenge hatt sans for Sturla Stålsett, som en meget dyktig og viktig aktør for å synliggjøre og aktualisere kirkens oppdrag og kristen tro i dagens norske samfunn. Konkret gjennom sin sterke interesse for frigjøringsteologi (doktorgrad), diakonivitenskap og mange år som generalsekretær i Kirkens Bymisjon. Teori og praksis hånd i hånd.
Gjennom det offentlige «Stålsett-utvalget» ledet han arbeidet med å utvikle norsk livssynspolitikk. Han var sentral i arbeidet for å innføre likekjønnet vigsel i Den Norske Kirke og var leder for Åpen Kikrkegruppe (2014-16).
Stålsett er en sterk og utfordrende forkynner, både i skrift og tale. Han er til daglig professor i diakoni, religion og samfunn ved Det teologiske menighetsfakultet (MF) i Oslo. Han vil utvilsomt bli en super biskop.
Samtidig må jeg bare innrømme at jeg også har stor sans for Sunniva Gylver.
Som journalist i Adresseavisen hadde jeg gleden av å intervjue «rastaflette-presten» Sunniva tidlig i hennes prestekarriere, det må ha vært på slutten av 1990-tallet, og har fulgt henne med glede og interesse siden. Gylver står nok nærmere «teologisk sentrum» enn meg, men hun kommuniserer kristen tro i vår tid på en strålende måte. Hun er en skikkelig god formidler / forkynner som via tv-programmer, avisspalter og sosiale medier har en «menighet» langt utenfor kirkens vegger. Med trygt ståsted som prest og teolog er hun også uredd, forfriskende og åpen i forhold til kultur, samfunn, andre religioner – og ikke minst i sitt engasjement for klima og miljø. Egenskaper som ethvert bispekollegium vil ha bruk for. Absolutt respekt!
Spennende blir det, i alle fall!
