Med tillatelse fra metodisten Svein Tore Sinnes i Flekkefjord, gjengir absoluttMetodist hele hans leserbrev som først ble publisert i avisen Agder 14.november.

Kirkekuppet

Av Svein Tore Sinnes

Onsdag 30.10.2024 vedtok Flekkefjord Metodistkirke å melde seg ut av Metodistkirken i Norge og heller melde seg inn i Misjonskirken. Grunnen til dette var at årskonferansen til Metodistkirken i Norge hadde åpnet for å avslutte diskrimineringen av LHBT+-personer i Metodistkirken, noe som var vanskelig å akseptere for menigheten i Flekkefjord. Vedtaket ble gjort av et flertall av de oppmøtte medlemmene på oppfordring fra presten og menighetsrådet. Jeg ønsker med dette å nyansere det etterlatte inntrykket av Metodistkirken.

I 2019 vedtok Metodistkirken i Norge å arbeide mot full inkludering av LHBT+-personer. Noen få menigheter hadde problemer med dette, og for å unngå splittelse ble det i 2021 oppfordret til respektfull samtale om tematikken i lokale menigheter. I mars 2022 ble det i Flekkefjord invitert til et menighetsmøte hvor presten la frem sitt syn, men det var relativt lite engasjement for saken i menigheten. Siden har det ikke vært noe snakk om saken før menighetens årsmøte i mai 2024. Da var det en avsluttende sak som omhandlet menighetens fremtid. Der ble det sagt at menigheten ville måtte velge mellom å forbli en del av Metodistkirken i Norge eller bryte ut. På grunn av at menighetsrådet la frem saken på en useriøs måte, ble det ikke gitt inntrykk av at det var et reelt alternativ å bryte ut.

Denne høsten viste det seg derimot veldig reelt. I september og oktober ble det invitert til menighetsmøter, men det ble dessverre aldri gitt rom for samtale og diskusjon i fellesskap. På det første av disse møtene gjorde prest og menighetsråd sitt standpunkt veldig tydelig ved å stille et ultimatum om å melde seg ut av Metodistkirken. Dette overrasket mange og etterlot inntrykk av at saken allerede var avgjort. Selv om biskopen og tilsynsprestene på neste møte fikk legge frem saken på en mer objektiv måte, var det ikke nok til å overbevise de stemmeberettigede medlemmene. Sjokket av plutselig å befinne seg i denne vanskelige situasjonen, samt den ekstreme tydeligheten fra ledelse og administrasjon og den korte tidsfristen, gjorde det vanskelig for oss som var uenige med menighetsrådet, å rekke å mobilisere.

Enden på visa blir at menigheten forlater Metodistkirken for å bli en del av Misjonskirken, et kirkesamfunn hvor homofile ikke engang tillates å være medlemmer. Igjen sitter et liberalt mindretall som ønsket en inkluderende menighet, men som nå må vurdere å starte en ny metodistmenighet i Flekkefjord helt fra bunnen. Enda flere menigheter tror jeg egentlig ikke er det denne byen trenger, men en menighet hvor alle er velkomne og inkluderte, mener jeg faktisk at det er behov for her.

Min bønn fremover er at folk forstår at prosessen i metodistmenigheten i Flekkefjord var uryddig og udemokratisk, og at motstanden mot LHBT+-personer overhodet ikke er så unison som den kan fremstå. Det er mange mennesker som besøker kirkens tilbud (spesielt barne- og ungdomsarbeidet) uten å være medlemmer og dermed er uten stemmerett. I tillegg var det mange medlemmer som ikke ville stemme av frykt for å skape dårlig stemning i menigheten – de ville helst beholde menigheten slik den var. Jeg håper de som deltar på, for eksempel, torsdagsmiddag eller søndagsskole, ikke møtes med fordommer og at holdningene til de som stemte for utmelding, ikke skal ødelegge inntrykket av alle andre som har hatt tilhørighet i Metodistkirken i Flekkefjord. Og så håper jeg at det muligens er rom for en ny metodistmenighet neste år.

«Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» – 1. Kor. 13:13

—–