«Felleskristen erklæring» med skadelig menneskesyn

«For at samfunnet vårt skal fungere, er det nødvendig med et menneskesyn som legger til grunn at vi er forskjellige», skriver Siri Søftestad (sosionom, ph.d) i denne kronikken som hun gir absoluttMetodist lov til å dele. (Den ble først publisert som et debattinnlegg i avisen Dagen 5.desember.)

«Felleskristen erklæring» med skadelig menneskesyn

Av Siri Søftestad (sosionom, ph.d)

Erklæringens syn er krystallklart: Dersom du er homofil eller transperson, så er du feil. Underskriverne mener det er en bibelsk sannhet, at Gud mener det: Du er feil. Dette er adskillig mer alvorlig enn å hevde enn at «du lever feil» eller at «dine meninger er feil». 

Dette rammer personen, selve kjernen i et menneske, den man er. Vi har mange erfaringer fra vår nære historie av at noens bastante meninger om andres identitet gjør stor skade: 

Mange utelukkes fra oppgaver og utstøtes mer eller mindre direkte fra fellesskapet. Noen får store troskriser og mister kontakten med Gud. Andre får psykiske problemer, og altfor mange har tatt sitt eget liv. 

Menneskesynet, uttrykt i standpunktene og holdningene i erklæringen, rammer enkeltpersoner hardt. Selv om medlemstallene i menigheter og organisasjoner kan være beskjedne, er antallet barn og unge som er aktive i ulike tilbud stort flere steder. 

Barn er i utvikling, også av sin kjønns- og seksuelle identitet. Noen av dem har tidlig funnet, eller vil i tenårene komme til å finne, seg selv som transperson eller homofil. Hvordan vil det være å være dem i konfirmantundervisningen, for eksempel? 

Hvordan vil hen bli møtt i en fortrolig samtale med konfirmantlederen som mener at homofile og transpersoner egentlig ikke finns eller lever mot Guds vilje? Må hen fortie sine tanker og følelser, og stilltiende lytte til at hen faller utenfor skaperverket, at Gud ikke har skapt den type mennesker? 

Må hen finne en annen kirke for konfirmasjon, bort fra sin naturlige vennekrets? Hva om alle kirkene i lokalsamfunnet har samme syn som erklæringen fremmer?

Jeg tar for gitt at underskrivernes mål er at erklæringens menneskesyn skal prege organisasjonenes og kirkesamfunnenes virksomhet i alle ledd. Det vil ha følger for samfunnet, når alle barn og unge i deres midte skal lære at: 

• Det er viktigere å leve «rett og rent» enn å leve «åpent og ærlig». Tanker og følelser, som ikke passer inn i menighetens lære, må fortrenges og forties, eventuelt tilgis, endres eller helbredes. Handlinger og valg må skjules. 
• Det er viktigere å være lovlydig enn å være utforskende. Du må tro på det ledelsen sier er Guds mening, mer enn å være tro mot egen modningsprosess der du finner din overbevisning og får egne erfaringer av Gud. 
• Intoleranse vs. inkludering. Ja, mer enn det: De som ikke lever slik ledelsen mener, er syndige. De gjør ikke bare syndige handlinger, de lever bevisst i synd, noe som er fatalt. Når Gud selv mener dette, hvorfor da være beskjeden i fordømmingen av andre? Når man har rett, vet man mer om en homofil eller transperson enn vedkommende gjør selv. 

Denne type dannelse av barn har en rekke negative konsekvenser, blant annet får vi et samfunn preget av polarisering og utenforskap. Jeg leser at underskriverne ønsker «å møte alle mennesker med respekt, saklighet og vennlighet» og at det tas avstand fra mobbing og utfrysing og så videre.

La meg si det rett ut: Det lyder hult. Under samme punkt står det presisert «vi vil ikke gå på kompromiss med bibelske sannheter», underforstått kjenner underskriverne de bibelske sannhetene i motsetning til sine kristne meningsmotstandere. Dette inngir ikke tillit. 

Vi lever våre hverdagsliv i et samfunn som består av mennesker som er ulike på så mange måter. Vi møter medelever og arbeidskolleger, venner og naboer, fra ulike deler av verden, med ulike religiøse overbevisninger, økonomiske ressurser og samlivsformer. 

For at samfunnet vårt skal fungere, er det nødvendig med et menneskesyn som legger til grunn at vi er forskjellige. Erklæringen støtter ikke dette.

Organisasjoner og kirkesamfunn har frihet til å fremme det menneskesyn, livssyn og den samlivsetikk de ønsker, dersom dette er innenfor norsk lovverk. Det er imidlertid en forutsetning at deres meninger og hensikter kommer tydelig fram, slik at mennesker kan velge seg ut av eller inn i disse sammenhengene. 

Foreldre og fagfolk som møter barn i barnehage og skole må få kunnskap om hvilke holdninger og verdier som fremmes i organisasjoner og menigheter, for så å kunne ta et informert valg om hva barna skal inkluderes i.

Den såkalte felleskristne erklæringen om kjønns- og seksualitetsmangfold har fått tilslutning fra kristenledere mange trodde hadde bedre vurderingsevne. Her nevnes biologisk vitenskap, barns juridiske rettigheter, myndighetenes praksis og teologiske emner når de uttaler seg om langt mer enn tittelen tilsier. 

Et eksempel er punktet der underskriverne ytrer sin motstand mot assistert befruktning og surrogati dersom ikke barnet kan ha kontakt med de personer egget og sædcellen kom fra. At erklæringen skaper reaksjoner, har allerede vist seg: 

Hoderisting og splid både utenfor og innad i de kirkesamfunn og organisasjoner der øverste ledelse har signert. Innholdet inviterer til motforestillinger på mange nivåer. 

Mitt anliggende i denne kronikken er å vise skadelige konsekvenser av det menneskesynet som fremmes i erklæringen. 

——