JULEKRYBBEN SOM PROTEST

I fjor skapte en julekrybbe i Vatikanet skarpe protester. Den var en gave fra palestinske organisasjoner, laget av palestinske kunstnere av oliventre fra Betlehem. Jesusbarnet lå på en pute innhyllet i et palestinaskjerf (keffiyeh). Pave Frans tok imot julekrybben med en tale der han oppfordret til å “huske våre brødre og søstre som akkurat der og andre steder lider under den tragedien som kriger.

Skal en snakke sant om den verden der vi feirer Jesu fødsel, må Jesus plasseres midt i ruinhaugene og i internerings-burene. Han deler skjebne med krigsofre og flyktninger, skriver vår «gjesteskribent», teologiprofessor (em) Halvor Moxnes i denne artikkelen som først sto på trykk i Vårt Land.

I følge Times of Israel resulterte det i en mengde protester på sosiale medier. Julekrybben ble karakterisert som skandaløs og en blasfemisk fornærmelse mot julen; den ble karakterisert som et politisk stunt. Kort tid etter var Jesusbarnet på palestina-skjerfet forsvunnet, uten noen forklaring fra Vatikanets side. Men reaksjonene må sees i sammenheng med pave Frans kritikk av Israels krigføring i Gaza, og hans støtte til prøvingen om den kan defineres som folkemord. Dette ble selvsagt møtt med kraftige israelske protester mot pave Frans.

Men det var også et annet bilde av barnet Jesus med palestinaskjerf som gikk verden over. Det var symbolsk enda sterkere enn det i Vatikanet, nemlig fra selve Jesus fødested, Betlehem. I julen 2022 besøkte jeg den lutherske kirken i Betlehem. Da lå Jesus-barnet med palestinaskjerf fredelig på en halmbunt under juletreet. Men i 2023 var bildet et helt annet. Jesus lå blant stein og murrester fra ødelagte hus, som så mange barn, døde og levende under ruinene av krigen i Gaza. Det var «Kristus i ruinhaugen» (Christ in the Rubble), som var navnet Munther Isaac, presten i den lutherske «Christmas Church», gav denne fremstillingen.

Det var et bilde og et navn som gikk viralt, sammen med juleprekenen til Isaac. Her anklaget han verden for at den har stått og sett på at Gaza ble ødelagt og innbyggerne drept. Det gir palestinere en opplevelse av at deres liv er uten verdi. Derfor reiste Isaac spørsmålet: Hva det er som skjer med vår menneskelighet når folkemord av en slik skala blir normalisert, ja til og med feiret?

Og dette var ikke noe som startet etter 7. oktober 2023 . I boken Christ in the Rubble: Faith, the Bible and the Genocide in Gaza, utdyper Isaac hvordan ødeleggelsene er et resultat av en historie der Palestina har vært utsatt for kolonialisme, overmakt, militarisme, rasisme og religiøs fundamentalisme. Her har også de vestlige kirkesamfunnene skyld. Med sin teologi har de gitt politisk støtte til Israels okkupasjonspolitikk og oversett palestinernes rett til selvstendighet.

Julekrybben er et av de sterkeste symbolene i kristendommen. Den er bildet på at Gud ble menneske som et lite, sårbart barn. Derfor appellerer dette barnet til alle følelser knyttet til barn, og særlig til sårbare barn. Derfor blir julekrybbens Jesus i dag identifisert med alle barn i konfliktområder og krig. Det gjelder også palestinske barn i Gaza. Derfor kan Jesus bli fremstilt med palestinaskjerf, uten at det stiller spørsmålstegn ved at Jesus historisk var født som jøde.

Det er flyktningestrømmene som så å si har strømmet inn i julekrybben. Det var båtflyktningene som forsøkte å krysse Middelhavet etter krigen i Syria i 2015 som vekket mange. Fotografiet av druknede lille Aylan Kurdi på stranden i Tyrkia ble et symbol på de mange som druknet. Flere kirker i Italia og Spania plasserte en dukke laget som Aylan i julekrybben for å symbolisere at Jesus var som et flyktningbarn. Her kunne en også knytte direkte til historien fra Matteusevangeliet kapittel 2 om hvordan Josef flyktet med Maria og Jesusbarnet til Egypt for å unnslippe Herodes forfølgelse.

Jesus som et flyktningbarn var nok i utgangspunktet mer et uttrykk for medlidenhet enn kritikk. Men i USA ble fremstillinger av julekrybben uttrykk for direkte kritikk av flyktningpolitikken under Trump’s første periode. Det var en politikk der familier ble splittet opp når de kom til grensen, og barn, til og med småbarn, ble adskilt fra sine foreldre. De ble holdt i separate flyktningmottak, ofte som store nettingbur, uten noe system for å gjenforene dem med foreldrene. En antar at flere enn 5400 barn ble adskilt fra foreldrene mellom 2017 og 2019. Mange kirker protesterte mot denne politikken, men Claremont United Methodist church hadde den mest spektakulære protesten: Utenfor kirken plasserte de dukker i naturlig størrelse av Maria, Josef og Jesus i hvert sitt bur. Bildene ble spredt gjennom massemedia over hele USA.

Alle disse fremstillingene er blitt anklaget for å gjøre politikk ut av julekrybben. De bryter med den andaktsfulle og fredelige idyllen som preger de tradisjonelle julekrybbene. Men det er nok disse krybbene som lager en idyll som ikke fantes, heller ikke i Betlehem under kong Herodes. Det er også et politisk bilde, men som skaper et falskt bilde av verden.

Skal en snakke sant om den verden der vi feirer Jesu fødsel, må Jesus plasseres midt i ruinhaugene og i internerings-burene. Han deler skjebne med krigsofre og flyktninger. Men han er der også som en protest og som et tegn på håp. Det er et håp om «fred på jorden,» for at alle barn skal ha en fremtid.

—