Intet å rapportere….

committee-meeting

I det offisielle referatet fra Metodistkirkens Årskonferanse 2015 i Halden heter det:

”Sak 19. Legfolkets sesjon: Intet å rapportere.”

Seriøst?!

Som kirke står vi internasjonalt, nasjonalt og lokalt ikke bare foran, men midt oppe i store utfordringer – teologiske, strategiske og organisatoriske. Det er i alle fall ikke mangel på saker å ta fatt i som legfolk. Hvordan kan 60-70 valgte representanter for menighetene våre være samlet i to timer med følgende konklusjon: intet å rapportere? Det skal bli spennende å få del i Hovedstyrets evaluering av årets leg sesjon – for det får vi vel? Og hva er ambisjonene for sesjonen videre?

Noen måneder før årets konferanse tillot Absolutt Metodist seg å uttrykke en smule bekymring for leg sesjons plass og betydning i Årskonferansen. («Wake up call – metodistlegfolk» – 22.april) Bakgrunnen var både sterke signaler om å skrote hele seansen, og en opplevelse av at legfolkets sesjon har seilt for lut og kaldt vann i altfor mange år. Men ta det med ro, dette er en fullstendig unødig bekymring, var representanter for hovedstyre og kabinett raskt ute med å forsikre:

“Til glede for Ole Einar og andre. Jeg har sett utkastet til program for legfolkets sesjon som landslegleder Per Endre jobber med. Det ser kjempespennende ut.”

Du trenger ikke blåse opp til storm i vannglasset ditt. Leg sesjon er levende, og årets blir inspirerende og bra!

 Betryggende? Tja. Så levende og kjempespennende ble altså årets leg sesjon: ”Intet å rapportere”….

Heller ikke på kirkens Facebook-side eller hjemmesiden metodistkirken.no var det under/etter konferansen noe å finne om eller fra legfolkets sesjon. (Om noen som var der faktisk har noe positivt å rapportere fra leg sesjon, så er det fint! Men så langt er man henvist til de offisielle kanaler og referater.)

Å skille konferansen i leg og pastoral sesjon er i seg selv en udemokratisk anakronisme som ikke hører hjemme i vår tid. Årskonferansen bør selvfølgelig være ett samlet forum, hele tiden. Alle må få samme informasjon og delta i samme forhandlinger. Men så lenge konferansen absolutt må deles i et par timer, ønsker jeg en leg sesjon som gis nytt innhold og reell innflytelse/påvirkningskraft.

I år ble sesjonen kalt ”Legfolkets inspirasjonssamling”. Det er forskjell på Årskonferanse og Sommerfest. Leg sesjon på Årskonferansen bør primært inspirere i egenskap av et forum hvor legfolk og delegater aktivt kan diskutere vesentlige teologiske, organisasjonsmessige og kirkepolitiske spørsmål – og så langt mulig samordne synspunkter. Sesjonen må på eget initiativ også kunne fremme saker/forslag for konferansen. Sesjonen kan dessuten med fordel bli forelagt en redigert versjon av Tjenesterådets rapport som pastoral sesjon får del av – hvor de nødvendige taushetsbelagte hensyn er tatt.

Så lenge vi har leg sesjon (og det må være så lenge som vi har pastoral sesjon) må den gjøres og oppleves relevant – at den har noe å bidra med.

Hva var årets bidrag? ”Intet å rapportere”….

Bildet vi helst skulle vært foruten

Absolutt-tilsynsfotoVis meg den mannlige prest i Metodistkirken i Norge (og Norden/Baltikum) som er så unik at ikke en kvinnelig kollega har personlige, organisatoriske og teologiske egenskaper og kvalifikasjoner som matcher – og vel så det. Jeg ser ham ikke. Hvorfor består da kirkeledelsen vår utelukkende av (godt voksne) menn?

Etter en god sommerferie er «absolutt metodist» tilbake. Bloggen gjenopptar virksomheten med å påpeke at det er en åpenbar strukturell/organisatorisk og teologisk unnlatelsessynd at den geistlige toppledelsen for Metodistkirken i Norge utelukkende består av menn. Det kan ikke herske tvil om at det blant kirkens kvinnelige prester finnes i alle fall en håndfull som kunne fylle samtlige plasser i kabinettet – med glans.

Bakgrunnen for dette blogginnlegget er bildet som ble gjengitt på Metodistkirkens Facebookside i forbindelse med framleggelsen av tilsynsmennenes rapport på Årskonferansen i juni. Dette bildet skulle vi definitivt helst vært foruten. Trivelige (mann)folk, bevares, men som bilde av Metodistkirkens ledelse i 2015 gir det veldig feil signaler – først og fremst teologisk, men også likestillingsmessig og organisatorisk. Bildet er rett og slett utgått på dato.

Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær. Derfor all ære være Knut Refsdal, som i påpekte og kommenterte skjevheten da han så bildet fra årskonferansen. ( sjekk gjerne: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=563152260494093&set=a.210782189064437.1073741825.100003979712268&type=1&theater )

Det er direkte pinlig. Jeg burde jo ha sett det selv. Og ikke minst burde det vært et tema innen kirken vår for lenge siden. Det tar jeg sterk sjølkritikk på, selv om ”absolutt metodist” ikke ble født før i februar i år…

Situasjonen er først og fremst biskop Christian Alsteds ansvar. Det er biskopen som velger sine tilsynsmenn. Alsted ble valgt til biskop i februar 2009. Da «arvet» han to mannlige og allerede lengesittende tilsynsmenn. Man kan ha forståelse for at han ikke umiddelbart foretok utskiftinger midt inne i ansettelsesperioder. Men da biskopen i 2011, etter reorganisering av tilsynsdistriktene i Norge, skulle utnevne tre tilsynsmenn, sto han helt fritt til å velge sine nærmeste medarbeidere.

På det tidspunkt hadde biskopen hatt god tid på seg til å bli nærmere kjent med kirkens pastorer av begge kjønn. Men biskop Alsted utnevnte tre menn – hvorav én med allerede lang fartstid. En forspilt sjanse og mulighet til å rette opp det som har vært en klanderverdig situasjon helt siden Jorunn Wendel gikk av som tilsynsmann i 1998 (? korriger meg gjerne om årstallet er feil!)

Wendel var 49 år da hun i 1992 ble første og hittil eneste (!) kvinnelige tilsynsmann i Metodistkirken i Norge. Absolutt ingenting med jobben hun gjorde gir grunnlag for å betvile en kvinnelig prests evner og skikkethet som tilsynsmann, snarere tvert i mot. ( Wendel var for øvrig den som gjennom benkeforslag på Årskonferansen i 2010 sikret at Berit Westad ble valgt som leder for Hovedstyret – den andre i det styrets historie. Første kvinnelige HS-leder var Liv Larsen fra 1987-2000)

Accountable biskop

Biskop Christian Alsted er ingen hvemsomhelst. Han innehar snart et av de aller viktigste og sentrale verv innen United Methodist Church. På biskopsrådets møte i Berlin i mai i år, ble han valgt som ny leder i Connectional Table fra 2016 – en solid maktposisjon. The Connectional Table har det overordnede ansvar for alle råd og utvalg i kirken. CT fordeler og prioriterer kirkens ressurser etter retningslinjer fra Generalkonferansen. Ikke minst har CT ansvaret for å ivareta og utvikle kirkens visjon.

Som påtroppende øverste leder av CT, er det blitt ytterligere interessant og viktig hva som er biskop Alsteds holdninger og meninger i svært mange teologiske, sosialetiske og kirkepolitiske spørsmål. Som CT-leder blir en an av kirkens fremste profiler. Alle som jobber med informasjon innen kirken vår plikter derfor på godt UMC-vis å holde biskopen ”accountable” – og vi kan jo starte med spørsmålet om kvinnelige tilsynsmenn?

”Absolutt metodist”, for sin del, mener at kabinettet i Metodistkirken i Norge til enhver tid må bestå av minst én kvinnelig tilsynsmann (eller distriktsforstander eller en annen bedre tittel ). I perioder hvor biskopen er en mann, bør minst to av kirkens tre tilsynsmenn være kvinner.

Og når skal vi få vår første kvinnelige biskop? Tiden er overmoden!