Betanien-leserbrev fra Brobyggerens papirkurv

SweepUnderCarpet

Bør det nedsettes en ”Betanien-kommisjon” for å undersøke Metodistkirkens håndtering av underslagssaken ved Betanien? Det er et av flere betimelige og kritiske spørsmål i et leserbrev til Metodistkirkens magasin Brobyggeren som publikasjonens lesere aldri fikk del i. Leserbrevet (datert 29. juni i år) ble refusert og havnet i Brobyggerens papirkurv. Absolutt Metodist har plukket det opp og publiserer leserbrevet i dag.

Når bloggen velger å gjøre det, er det fordi vi mener leserbrevet fra de sentrale og troverdige personene Haavard Pytte og Arne Nakling fortsatt inneholder viktig informasjon og ikke minst kritiske spørsmål som et halvt år senere stadig ikke er tilfredsstillende besvart.

Her er det refuserte leserbrevet i sin helhet:

Bergen 29. juni 2015

Ad. Betaniensaken – leserinnlegg.

I Brobyggeren 3- 2015 skriver redaktøren: «Direktøren tilsto i rettsaken grov trakassering av varslerne i saken. Trakasseringen ble gjennomført for å få dem til å trekke varslene og for å ødelegge deres troverdighet og ledelsen ved Stiftelsen Betanien Bergen. For en av varslerne endte det med langtids sykemelding.»

Vi har snakket med en journalist som var tilstede ved rettsaken. Han har gått gjennom alle sine notater og lest hele dommen, og ingen steder står dette redaktøren hevder. Journalisten kan heller ikke huske at noe av dette ble sagt i rettsalen.

«Jeg er lykkelig over at de varslet», sier styreleder Christian Hysing-Dahl. Men han var ikke så lykkelig at han ville motta den dokumentasjonen varslerne hadde med til ham den 15. august 2012. Det var hovedsakelig den samme dokumentasjonen som Hysing-Dahl konfronterte Blomhoff med den 10. januar 2013 og som resulterte i at Blomhoff la seg helt flat og innrømmet alt.

Etter 15. august 2012 hadde Blomhoff og varslerne kun rent forretningsmessig kontakt, og ikke på noen måte er de blitt utsatt for ubehageligheter fra Blomhoffs side.

Dersom ikke redaktøren kan fremlegge dokumentasjon for det han sier, bør han fremføre en uforbeholden beklagelse overfor Blomhoff. Redaktørens utsagn oppfatter vi som et kraftig, urettferdig og løgnaktig angrep på en som allerede ligger nede.

Trakasseringen begynte etter 10. januar 2013. Så da er spørsmålet: Hvem er det da som har drevet med trakassering? At varslerne er blitt utsatt for trakassering er det ingen tvil om. En av dem har også hatt langtids sykemelding på grunn av det. Den andre har kun hatt en tomåneders sykmelding så langt, mot alle odds, i frykt for hva en lengre sykemelding ville resultert i. Han står i fare for å gå ut i langtidssykemelding etter presset han har stått i. Ikke på grunn av Blomhoff, men på grunn av håndteringen av saken og varslerne.

Det som har vært redningen for varslerne ved Betanien i Bergen, er at det har vært to varslere, og de har hjulpet og støttet hverandre. Uten det hadde vi kanskje aldri fått saken frem i lyset. Helt fra 15. august 2012 har det vært forsøk på å legge lokk på hele saken.

I avisen Dagen står Biskop Alsted og tilsynsmann Veland frem og roser varslerne og oppfordrer andre til å si fra. Det lyder ganske hult når det i Betaniensaken er varslere som er blitt trakassert fordi de varslet. Det vil ikke kirken gjøre noe med, fordi det er «interne forhold». Men er det ikke styret som har ansvar for at varslerne ikke skal trakasseres? Hva om styret har vært del av problemet? Er det fortsatt noe kirken ikke skal bry seg med?

«Nå må vi legge denne saken bak oss», sier Hovedstyrets leder. Nei. Det blir ikke ro om denne saken før kirken tar et oppgjør med seg selv.

Hva mener kirken med Betanien som diakonal institusjon? Hva mener kirken om etisk ledelse?

«Vi har gått på trynet så det synger», sier tilsynsmann Veland. Også det lyder som en floskel når det ikke er vilje til å gjøre noe med det.

Vi ser hva som er kommet frem i «Monica-saken». Kanskje bør det nedsettes en egen «Betanien-kommisjon»? Likhetstrekkene er skremmende mange.

 Haavard Pytte                                                            Arne Nakling

                                                                        Tillitsvalgt for legene ved Betanien

sign

 Hvorfor refusert?

Pytte og Naklings leserbrev er altså en reaksjon på kommentarartikkelen med tittelen «Betaniensaken» i Brobyggeren nr. 3 – 2015. Det var en kommentar de to ikke var alene om å reagere meget sterkt på, og en rekke kritiske leserbrev kom etter hvert på trykk.

Brobyggerens formelle begrunnelse for å refusere Pyttes/Naklings leserbrev, var at det ikke forelå før deadline for nr. 5- 2015. Formelt korrekt, men det aktuelle nummeret av Brobyggeren ble sterkt forsinket, så det kunne vært mulig å få med et leserinnlegg fra to meget sentrale personer.

Og hva med senere utgaver av Brobyggeren? Hvorfor ble ikke leserbrevet tatt inn i første mulige nummer? Det var jo ikke akkurat slik at Betaniensaken plutselig var blitt uaktuell..? Tvert i mot; blant annet gikk Haavard Pytte i september til det skritt å klage Brobyggeren inn for Pressens Faglige Utvalg for kommentarartikkelens feilaktige påstander om at den underslagsdømte direktøren hadde trakassert varslerne i Betaniensaken. Et enstemmig PFU felte Brobyggeren for dette i november og erklærte at kommentaren var i strid med god presseskikk.

Offisiell vrangforestilling

Vrakingen av leserbrevet blir desto mer alvorlig på bakgrunn av desembernummeret av Brobyggeren. Der begår magasinet nok et presseetisk feilskjær ved selv å kommentere fellelsen i PFU uten å gi samtidig tilsvarsrett til innklageren (Haavard Pytte). Det er ikke greit at felte publikasjoner utnytter sin stilling til å knytte en polemisk replikk til uttalelsen – dersom klageren ikke gis mulighet til en samtidig kommentar.

Både Brobyggeren og Hovedstyret tviholder åpenbart på sin (vrang)forestilling om at det bare dreier seg om mangel på dokumentasjon. Faktisk er det snakk om løgnaktige påstander. Varslerne har selv skriftlig erklært at den dømte direktør Blomhoff slett ikke står på deres liste over hvem de har måttet tåle trakassering fra. Hvilke andre innen Metodistkirken/Betaniensystemet sto da for den alvorlige trakasseringen som varslerne ennå sliter med ettervirkningene av?

En «Betanien-kommisjon» høres ikke unaturlig ut. Hovedstyret, og dermed Årskonferansen 2015, har bare forholdt seg til den «anonymiserte» granskningsrapporten fra revisjons/rådgivingsfirmaet BDO. I følge velinformerte kilder er den anonymiserte rapporten ikke bare en forkortet utgave, men et redigert sammendrag der viktige deler er utelatt. Er det ikke på tide at hele BDO-rapporten blir offentliggjort?

Betanien fortsatt en verkebyll

Absolutt-Betanien-PFU-cartoon

Når det ikke var den underslagsdømte direktøren, hvem andre innen Metodistkirken sto da bak trakassering av varslerne i den såkalte Betaniensaken? På hvilken måte? I hvilken hensikt?

Disse og en rekke andre spørsmål brenner etter at Pressens Faglige Utvalg 24. november felte Metodistkirkens magasin Brobyggeren for udokumenterte påstander om at den underslagsdømte direktør Are Blomhoff i retten skulle ha tilstått grov trakassering av varslerne i Betaniensaken. En alvorlig, feilaktig påstand og dermed soleklar fellelse, men dessverre bare et av mange element i den fortsatt betente «Betaniensaken».

«Hele denne saken er gjennomsyret av løgner og tilbakeholding av informasjon. Det er fordi alle sammen sitter med aksjer i saken i form av unnfallenhet. De har hatt kunnskap og ikke villet gjøre noe med det.»

«Vi håper dette er begynnelsen på et gjennombrudd i saken. Metodistkirken må rydde opp i eget reir».

Dette sa metodisten Haavard Pytte til Bergens Tidende i en kommentar til PFUs avgjørelse. Det kan ikke tolkes som annet enn knallhard kritikk og implisitt påstand om at noen innen Metodistkirken/Betaniensystemet av hensyn til egne interesser og skinn ønsker å dysse ned saken. Uttalelsene roper i etter kommentar fra kirkeledelsen, men derfra er det taust. Offentlig har bare daglig leder ved Hovedkontoret uttrykt håp om at PFU-prosessen og fellelsen har lært redaktøren en lekse. Bare han??

I Hovedstyret er det heller ikke overveldende tegn til selvransakelse. I referatet fra Hovedstyrets arbeidsutvalgsmøte i november heter det: «Brobyggeren ble klaget inn til PFU av Haavard Pytte. Saken handler om at Karl Anders ikke hadde tilstrekkelig med dokumentasjon for hans utsagn om at Are Blomhoff trakasserte varslerne. Det er redelig at redaktøren gikk med på å kjøre denne saken for PFU selv om vi ikke er medlem.»

Dette er ikke bare ansvarsfraskrivelse, men en grov feilframstilling. Med bedre dokumentasjon ville liksom utfallet i PFU blitt et annet!? Dette handler ikke om grader av dokumentasjon, men om sannheten!

Det var Haavard Pytte som klaget Brobyggeren inn for PFU og fikk fullt medhold. Slik PFU ser det,«har Brobyggerens redaktør ikke dokumentert verken at direktørens tilståelse i retten omfattet den påklagede påstanden om grov trakassering av varslerne eller (red. anm) at slik trakassering virkelig har skjedd».

Pytte karakteriserer Brobyggerens påstander som ren løgn. Han har også lagt fram en erklæring fra varslerne om at de aldri var utsatt for trakassering fra direktør Blomhoff. Ja, dersom det skal settes opp en liste over trakassering fra metodisthold, vil Blomhoffs navn ikke stå på den listen! Da må det, som Absolutt Metodist gjør i starten av denne bloggen, være lov å spørre, og svaret bør komme fra andre enn Pytte: Når det ikke er Blomhoff, hvem andre i Metodistkirken har stått for trakassering av varslerne? På hvilken måte? I hvilken hensikt?

På Metodistkirkens årskonferanse i Halden i juni, ble det med styrke hevdet at det var gjenopprettet «ro på Betanien» – noe konferansen dessverre valgte å tro. Absolutt Metodist var ikke tilstede i Halden selv, det skal sies. Men vi erfarer at flere opplevde at «christian conferencing»- modellen for debatten fungerte som et maktmiddel og fremmet tildekking av faktiske forhold og demping av kritiske innspill. Berørte personer karakteriserer debatten som både ”regissert tilsløring”, «selsom», ”bisarr” og «kvalmende». Den påståtte roen ved Betanien var åpenbart en feilinformasjon da, og er et faktum fremdeles. Mange spørsmål venter fortsatt på svar – ikke minst dette:

Hvorfor måtte det varslere til? Hvorfor maktet ikke Betanienstyret og kirkens ledelse tross mange advarsler å gripe inn overfor Blomhoff tidligere? Handler det om kirkelig legitimert svikt? Unnfallenhet? Fornektelse?

Hvor mange tilsynsmenn, prester, hovedstyremedlemmer og Betanien- styremedlemmer har gjennom årene nytt godt av gratis opphold ved Betaniens anlegg i Spania og direktørens spandable kredittkort? Ble det aldri stilt spørsmål?

 Absolutt Metodist deler Haavard Pyttes håp at PFUs avgjørelse betyr et gjennombrudd i Betaniensaken og at kirken nå vil rydde opp i eget reir, men jeg tviler:

– Metodistkameraderiet ved Betanien i Bergen fortsetter. Tillitsvalgte for en rekke ansatte-organisasjoner uttalte fra første stund manglende tillit til den nye styrelederen Filip Rygg – blant annet for hans uforbeholdne ros av det avgående styrets arbeid – men også for Ryggs tette bånd til Centralkirken (metodistkirke) i Bergen. Det er klare signaler om at den nye styrelederen ennå har langt igjen til tillit hos de ansatte.

I resten av det nye styret, som tiltrådte 1. august, er det også mange navn med umiskjennelig metodistisk klang – sikkert dyktige og flotte folk – men må/bør det være sånn? Er det ikke på tide at kirken formelt og praktisk etablerer litt mer avstand til Betanien i Bergen?

– Bortsett fra de ansattes representanter har ingen i dagens styre for Betanien, i alle fall ikke formell, helsefaglig kompetanse. Det er vanskelig å skjønne hvordan det er mulig i styret for en helseorganisasjon i krise. (Red. anm: Tidligere Volvat-direktør og kirurg Eystein Hauge som ble valgt inn i styret, trakk seg før han rakk å tiltre. Så langt vi erfarer skyldes det mulige habilitetsproblemer etter overgang til ny jobb. Vi har ikke registrert at han er erstattet i styret.)

– Kirkeledelsen er stum og fraværende. I denne saken gjelder åpenbart informasjonsstrategien: sitt stille og hold munn! Og man skal fortsatt gå til helt andre informasjonskanaler enn Metodistkirkens, for å holde seg oppdatert om Betaniensaken.

Dommen falt 24. november og nyheten ble kjapt publisert i Bergens Tidende; og senere i en rekke andre nett(aviser). Men ikke et pip på Metodistkirkens nettsider (metodistkirken.no eller på Facebook) før jeg etter et par døgn tillot meg å etterlyse saken. Da ble hele PFU-behandlingen forbilledlig lagt ut på metodistkirken.no, men det skulle selvfølgelig skjedd straks dommen forelå.

Ikke minst i vanskelige/konfliktfylte saker er det kjempeviktig for troverdigheten at en organisasjon er på hugget og gir rask og grundig informasjon. Man skal ikke motvillig komme diltende etter, men heller ligge i forkant. Brobyggerens mening var visstnok å vente med å informere kirkens medlemmer og verden omkring oss om PFU-dommen til neste nummer av magasinet – som kanskje kommer til jul…

Fortsatt uro om Betanien

Jeg var ikke tilstede og hørte behandlingen av Betaniensaken på Metodistkirkens Årskonferanse i dag. Ut fra tilgjengelige referater synes det som det fortsatt er grunnlag for å mene at viktige spørsmål står ubesvart. Etter fredagens behandling av Betaniensaken på årskonferansen (19.juni), skrev tillitsvalgt og overlege ved Betanien Bergen, Arne Nakling, følgende i kommentarfeltet på mitt blogginnlegg «Betanienspørsmål fra bakerste benk»:

«Det er skuffande lite sjølvransaking, ærlegheit og ansvar. Derimot ei panisk angst for kva som kan skje viss ein innrømer feil.
Det er vi som jobbar på Betanien som har skoen på. Eg kan garantera at det ikkje blir ro på Betanien før styret blir skifta ut, heilt og holdent.»  

Han varsler også at han vil kommentere Betaniensaken ytterligere i dagens (lørdag 20.juni) utgave av Bergens Tidende og Dagen.

Dette er hele Naklings kommentarfelt-innlegg til «Betanienspørsmål fra bakerste benk»:

absolutt-question1xTakkar så mykje for dine kritiske spørsmål, Ole Einar. Som du vil sjå, har eg nok ein gong funne det naudsynt å kommentera i BT og Dagen i morgon. ( lørdag, red.anm) Eg synest vi har vore svært tydelege, og i det siste notatet til Stiftingstilsynet krever vi skriftleg igjen alle gamle styremedlemmers avgang. Det er heller ikkje berre Veland som er den einaste som sit igjen. Også Moster og Myklebust, som er føreslått som vararepresentantar.
Foreslåtte Filip Rygg diskvalifiserte seg sjølv ved straks å gå ut og rosa det gamle styret for ein formidabelt god ryddejobb. Dette kunne ikkje vera lenger unna sanninga, og er eit slag i andletet på meg, på varslarane og på læringsprosessen.
Det er skuffande lite sjølvransaking, ærlegheit og ansvar. Derimot ei panisk angst for kva som kan skje viss ein innrømer feil.
Det er vi som jobbar på Betanien som har skoen på. Eg kan garantera at det ikkje blir ro på Betanien før styret blir skifta ut, heilt og holdent.