Regnbuen inn i kirkene!

absolutt-NP-jesus gay glorie

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra David Hayward og nakedpastor.com

Alle menigheter som bekjenner seg til kjærlighetens evangelium, bør ha et regnbueflagg godt synlig i kirkerommet sitt. Regnbueflagg er både et trassig håpssymbol på fred mellom nasjoner og mennesker – og et symbol på aksept og inkludering av alle mennesker uansett seksuell legning.

 Oppfordringen rettes til  menigheter i alle kirkesamfunn; men «absolutt metodist» har selvfølgelig et spesielt hjerte og omtanke for, enn så lenge, «sin» United Methodist Church. Ved siden av The United Methodist Churchs flotte symbol og varemerke, korset og flammen, vil regnbueflagget være med på å understreke vårt motto: «åpne hjerter, åpne sinn, åpne dører». Et flott, men krevende og utfordrende motto. Vi har dessverre en offisiell, angstbitersk kirkeordningsordlyd og praksis, ikke minst i forhold til de homofile, som gjør at mottoet klinger hult. Nå er det på høy tid å gjenreise mottoets troverdighet. Et forpliktende regnbueflagg kan være første skritt på veien.

I metodistsammenheng går det også an å melde menigheten inn i ulike nettverk/organisasjoner som f.eks. Reconciling Ministeries Network. Jeg håper inderlig at vi etter hvert får mange norske metodistmenigheter på RMN-s liste. Men det krever en viss prosess, og er dessuten trolig noe som bør/må vedtas på menighetsmøte eller årsmøte. Å gå til anskaffelse av et regnbueflagg, er mye enklere, og bør være noe som menighetsråd kan avgjøre.

Fred og homofili

Regnbueflagget er symbol for to bevegelser; den internasjonale fredsbevegelsen og «homo/LGBT-bevegelsen». Flaggene brukes ofte litt om hverandre, men helt «korrekt» skal fredsflagget ha sju striper/farger, mens homoflagget har seks. Fargenes rekkefølge er også litt ulik. (Velger man et fredsflagg, så er på en måte alt inkludert – uten at man kan arresteres av det homofobe bibeltro-politiet… )

Et regnbueflagg, uansett antall striper, vil være en påminnelse om og et symbol på at vi som kirke og menigheter stiller oss sammen med alle som jobber for fred mellom verdens nasjoner og mennesker – og for full aksept, respekt og anerkjennelse av alle mennesker – uansett nasjonalitet, rase, hudfarge, sosial status og seksuell legning.

2000px-PACE-flagNesten 20 år før regnbuen også ble et LGBT-symbol, var den et fredssymbol. Regnbueflagg dukket opp i Italia under fredsdemonstrasjoner tidlig på 1960-tallet., inspirert av ulike flerfargede flagg som tidligere var brukt i demonstrasjoner mot atomvåpen. Bruken av «fredsregnbuen» eksploderte utover 2000-tallet, særlig etter USAs krig mot i Irak i 2002. Fredsflagget har normalt sju striper i fargene (fra toppen) lilla, blå, turkis, grønn, gul, orange og rød. Det er også sett varianter med en hvit stripe øverst, og den lilla flyttet til mellom turkis og grønn.

Rainbow_flag_and_blue_skiesRegnbuen ble tatt i bruk av LGBT-bevegelsen på slutten av 1970-tallet,. I 1978 lanserte kunstneren Gilbert Baker det første homoflagget. Det hadde åtte farger. Inspirasjonsgrunnlaget kan ha vært en kombinasjon hippiebevegelsens bruk av «menneskehetsflagget» (Flag of the Human Race) som hadde fem striper i fargene rød, hvit, brun, gul og svart, og av Judy Garlands sang «Somewhere over the rainbow». Garland var et ikon for den tidlige homobevegelsen. Selv om hun, så langt jeg vet, aldri selv sto fram som homofil hadde hun både nær familie (far ) og venner som var det, og hun oppsøkte selv gjerne homofile miljøer.

Etterfølgelse?

Under den tidagers «Oslo Gay pride»-festivalen i 2015, valgte flere av den norske kirkes menigheter å bruke regnbueflagget i sine kirker. Både fra Grønland kirke og Tøyen kirke vaiet «homoflagget» godt synlig, og Kampen kirke rullet ut en regnbuefarget løper.

Sokneprest Lars Martin Dahl i Gamlebyen og Grønland menighet, fortalte til Dagbladet at de utelukkende hadde fått positive reaksjoner på regnbueflagget som vaiet fra kirken.

«Vi ønsker at alle skal få en opplevelse av at de er elsket av Gud, og at vi er satt til å forkynne at Jesus er til for oss alle. At folk blir diskriminert for den de er, kan vi ikke være med på» sa soknepresten.

Et eksempel til metodistisk etterfølgelse!

Fra UMC til Hope

John1

Pastor John Makokha (45) sto i mange år i spissen for Riruta United Methodist Church som jobbet blant og for homofile, lesbiske og aidssyke i Nairobis slumområder. Jobben for disse stigmatiserte og diskriminerte fortsetter, men nå heter kirken Riruta Hope Community Church. Aktiv motstand fra ledelsen i den østafrikanske United Methodist Church, tvang pastor Makokha og Riruta ut av metodistkirken i 2011. Pastor John Makokha er en av mine absolutte troshelter.

John og jeg har vært facebookvenner i flere år. Han var en av de aller første som meldte seg da jeg i 2009 lanserte Facebookgruppen ”Friends and fans of Trondheim United Methodist Church – all over the world” (midlertidig nedlagt etter at FB endret reglene for gruppesider). John likte at Trondheim Metodistkirke understreket at ”all means ALL to us”. Vi kan saktens ha teorien i orden, men for John er dette praksis og blodig alvor 24/7/365. Uansett hva vi prøver, når vi ikke ham til anklene.

Denne uka har jeg intervjuet John via e- mail, og fått hans tillatelse til å skrive et bloginnlegg om ham og Riruta Hope. Ja, han hilser hjertelig og ber raust Gud velsigne Metodistkirken i Trondheim og Norge. Jeg har sjelden følt meg så velsignet…

Kolonialisme

– Debatten om og holdningen til homofil i dagens Afrika henger nøye sammen med måten den ble brakt til oss på, mener John. Fordømmelse og utstøting av homofile er en følge av kolonialismen.

– Vi hadde ikke engang et eget ord for det, da homoseksualitet i sin tid ble erklært å være mot naturens orden gjennom kolonimaktenes nye lover. Afrikanere visste veldig godt at det var mennesker blant oss som var litt annerledes, som ikke kunne gifte seg. Men disse individene tilhørte fortsatt fellesskapet; de ble aldri drevet ut, forteller han.

– I moderne tid har kampanjene for å diskriminere mot homofile og lesbiske nok en gang kommet fra vesten; ikke minst gjennom korstog i regi av konservative, kristne predikanter og kirker med en bokstavelig og fundamentalistisk bibelforståelse.

Bibelen er blitt en veldig sterk del av afrikansk kultur. Bokstavelig tolkning av tekstene om likekjønnet sex har derfor eskalert homofobinivået i Afrika, beklager John.

– Det var aldri vi afrikanere som startet dette slaget, understreker han.

Metodist i blodårene!

riruta4Selv om Riruta-kirken og John Makokha ble tvunget av United Methodist Church, har de beholdt både vår kirkes sosiale trosbekjennelse og motto for sin virksomhet i Nairobislummen.

– Vi bruker den sosiale trosbekjennelsen fordi den er et mektig redskap til å forkynne evangeliet og budskapet om sosial rettferdighet til alle lidende mennesker, særlig de marginaliserte og vanskeligstilte, forteller John til meg og bloggen min.

– Vi bruker også mottoet ”Open hearts, minds and doors” ettersom vi er et inkluderende fellesskap, forklarer han. Sånn sett er vi fortsatt metodister ikke bare i hjertet, men i blodårene!, sier han. John og Riruta jobber derfor gjerne sammen med metodister som deler visjonen og som vil spre det kristne budskapet om en Gud som elsker og inkluderer alle.

Riruta3– Homofile og lesbiske er Guds barn og skapt i hans bilde. De må aksepteres og anerkjennes som det. De fortjener et sted å tilbe og tjene Gud. Riruta er et slik sted, sier John. I tillegg til aktivt gudstjenesteliv, arrangerer Riruta også seminarer for kirkeledere og prester om seksualitet, tro og HIV /Aids som et redskap til å øke kunnskapen og redusere homofobien. De driver også helsestasjon og rådgivningstjeneste for homofile og deres familier og venner og Riruta har hjelpeprogram for homofile flyktninger fra naboland med enda strengere homolovgivning enn Kenya. Kirken er samlokalisert med en barneskole som drives av Johns kone.

rirutaElsket og sett av Gud

– Hvorfor vier du hele ditt liv og tjeneste til dette arbeidet?

– Jeg kjenner først og fremst et sterkt kall fra Gud til å utføre akkurat denne tjenesten. Gud vil at vi skal nå ut med budskapet om kjærlighet, nåde og tilgivelse til alle lidende, marginaliserte og stigmatiserte mennesker. Jesus viste oss selv hva en slik tjeneste innebærer mens han var på jorden, forteller John.

Han vokste opp og så homofile lide, bli trakassert og kastet ut av skoler og hjem; utstøtt fra familie og menigheter. Han opplevde at homofile begikk selvmord på grunn av reaksjonene på deres seksuelle legning.

– Dette gikk sterkt inn på meg. Jeg følte et kall til å studere og lære mer om dette, Jeg ville gjøre noe for å lette disse menneskenes livssituasjon; gi dem respekten og integriteten tilbake som mennesker som er sett og elsket av Gud. Derfor startet jeg arbeidet, og derfor fortsetter jeg; med begrensede ressurser, men med all min kraft, sier John.

Palmesøndag prekte han med utgangspunkt i Luas 19: 28-44, Jesaja 49: 1og Sakarja 9:9 over teamet ”Jesus was weeping”. «Han gråt over Jerusalem fordi folket aldri forsto hans tjeneste og oppdrag. Trolig gråter han fortsatt når ser inn i våre liv i dag. Trolig har vi øyne, men vil ikke se. Trolig har vi ører, men forstår ikke. La oss ha et velsignet øyeblikk i selvrefleksjon. Hosanna is the King!” – skrev John på Facebook.

Inspirert – ikke mekanisk bibelsyn

John tror ikke Bibelen ble til ved at mennesker foretok en rent ”mekanisk avskrift” på diktat fra Gud. Selv står han for et bibelsyn som mener at Bibelen ble skrevet av mennesker som var inspirert av Gud, men som aldri ga avkall på sin egen kulturelle og historiske bakgrunn. Derfor må vi ta hensyn både til konteksten de ulike bibelske bøkene ble skrevet i, og til den virkelighet tekstene skal forkynnes inn i, i dag.

– Gjennom sin fordømmelse av homofile og lesbiske, gir religiøs fundamentalisme i praksis grønt lys til alle som gir uttrykk for sine fordommer og sin homofobi på de forferdeligste forferdelige og intolerante måter. Samme bibelsyn som nå brukes til å diskriminere og undertrykke homofile, ble brukt til å forsvare slavehandel og undertrykkelse av kvinner, sier pastor Makokha. Bibelen bør brukes som et symbol på håp og tro, ikke til å fordømme homofile eller andre marginaliserte. Bibelen snakker om Guds kjærlighet til alle mennesker, uavhengig av kjønnsidentitet og seksuell legning, sier Makokha. Å bruke uttrykket ”Bibelen sier” kan være misledende, sier han. Det vi bør spørre om og se etter, er hva Gud sier og hva Jesus ville gjort – i dag og i vår virkelighet.

Fra UMC til Hope

John var opprinnelig lærer i den offentlige skolen. Etter at han fikk sitt kall, forlot han skolen og tok mastergrad ved Nairobi Evangelical School of Theology. Han var pastor i Free Methodist Church et par år før han i 2003 grunnla Riruta United Methodist Church. Det gikk ikke lenge før han fikk bekymringsmeldinger fra kirkens nasjonale ledelse som ikke så med blide øyne på hans arbeid og Riruta UMCs inkluderende profil og forkynnelse. Han ble anklaget for å forkynne i strid med Bibelen.

Ledelsen i East African Annual Conference i United Methodist Church stakk stadig flere kjepper i hjulene for tjenesten. (Denne konferansen omfatter UMC i Kenya, Uganda, Burundi, Rwanda og Sudan.) John og Riruta ble aktivt motarbeidet og forsøkt isolert. Da årskonferansen til slutt valgte å holde tilbake økonomiske midler, ble det uholdbart. I 2011 besluttet ledelsen i Riruta å forlate UMC og endre navnet til Riruta Hope Community Church for å kunne fortsette sitt arbeid.

Jeg oppfordrer alle som er på Facebook til å bli ”friend” med John. Jeg oppfordrer også til å sjekke Rirutas hjemmeside: http://rirutahopechurch.homestead.com/index.html

Vil du hjelpe/støtte Johns og Rirutas arbeid, er det to ting som står høyt på ønskelisten:

– Musikkinstrumenter til bruk i gudstjenester og møter

– En kirkebuss/bil

Har du mulighet, så kontakt John for å avtale hvordan du kan hjelpe! Send en melding via facebook eller på mail: jmakokha2000@yahoo.com

Dette ble nok en lang blogg, men John Makokha er verd det. Har du hengt med helt hit, håper jeg du kan høre ekkoet av Johns stemme si til deg: ”God bless you”!