Anno 2016??

Den første av Metodistkirkens «brobyggersamtaler» om homofili vekslet mellom opplevelse av noenlunde samtidighet og relevans (2016) og en from episode av Anno.

Den første brobyggersamtalen fant sted i Bergen lørdag 12. mars. Absolutt Metodist fulgte samtalen via streaming på tv-skjermen. Som «tv-samtale/debatt» fortonet seansen seg langt på vei som utgått på dato. Sett utenfra må den ha formidlet inntrykk av en kirke som sitter i klisteret og har havnet bakpå i deler av sin teologi, bibeltolkning og samfunnsforståelse.Tross en slags glede over at vi faktisk er kommet dit at vi samtaler ut fra en erkjennelse av at det er (minst) to ulike syn i kirken, forsterket samtalen undringen og frustrasjonen over at vi ikke er kommet lenger i kirka vår i 2016.

Absolutt Metodist vil gi poeng til tilsynsmann Øyvind Helliesen for hans måte å lede samtalen på, og for noen av hans innspill. Jeg skal vokte meg vel for å tolke og tillegge ham meninger som ikke direkte kom til uttrykk. Gledelig overrasket skal jeg heller ikke erklære meg, men gir ham absolutt stjerner i kronen!

Absolutt Metodist vil egentlig ikke si så mye om første samtalerunde. Det jeg måtte mene og tenke om noe av det jeg så og hørte, velger jeg primært å illustrere med et knippe tegninger (se over) av bloggeren http://www.nakedpastor.com (følg gjerne ham!) Den litt ekstensive bruken av tegninger er velvillig godkjent av nakedpastor.com / David Hayward.

Agape og phileo – men ikke eros!

Men noen kommentarer: Det forstemmende er at mye som egentlig burde være selvfølgeligheter for en kirke i 2016, må løftes fram som den første brobyggersamtalens høydepunkter. Som at Bibelen ikke er enhetlig, men svært mangfoldig. At det er mange ulike teologier i Bibelen. At det er umulig å si «Bibelen sier at», men heller » den og den bibelske forfatteren sier at». At Bibelen inneholder historiske, geografiske, naturvitenskaplige feil og ikke er lærebok i noe som helst. At Bibelen må leses og forstås i kontekst. At Bibelen er forkynnelse som på ulike vis prøver å fortelle oss hvilken Gud vi har med å gjøre. At vi alle leter etter Guds vilje – og at vi har funnet ulike svar ut fra samme bibel, men med ulike bibelsyn.

Forstemmende var også svaret en samtaledeltaker fikk på sitt spørsmål: «Hvis Gud skapte mennesket i sitt bilde, hvorfor skal heteroseksuelle få nyte seksuallivets gleder mens homofile ikke skal ta del i noe som Gud skapt?

Svar: «Jo, fordi du glemmer det faktum som har med synd å gjøre!» , lød det bibeltro svaret. Javel? Her dukket altså det klamme, selvrettferdige «hate synden, men elske synderen» opp igjen, bare i litt nye keiserlige klær.

For du verden, selv fra «evangelisk» hold er det liksom ikke måte på hvor velkommen homofile skal være i våre menigheter. Menn må gjerne elske menn, og kvinner må elske kvinner! Ja, vi kan til og med ha homofile/lesbiske prester i Metodistkirken – så lenge de ikke ligger med hverandre! Homofile og lesbiske må gjerne boltre seg uhemmet i agape og phileo – men ikke eros. Wow! For en omsorg, åpenhet og respekt! Du er velkommen og døren står åpen for deg – så lenge du avstår fra å praktisere din kjærlighet.

Ikke bare forstemmende, men skremmende blir det når noen seriøst påberoper seg eneretten på «skriftens autoritet», «Guds vilje/mening» og «hva som er behagelig i Guds øyne.» Hva eller hvem i alle dager har gitt bibelfundamentalistene den eksklusive definisjonsmakten??

PS: Til streamingen av neste samtale bør «scenebildet» ryddes. Scenografien må strammes opp. Unødig møblement og tilfeldige gjenstander, ledninger etc må fjernes fra bildet. Deltakerne må også minnes på at de er kontinuerlig eksponert i «tv-ruta» – sittestilling og alskens bevegelser og uvaner blir plutselig veldig synlig og kan virke distraherende.

Barbarisk «bibeltroskap»

Absolutt-NP-gay-stoning

Tegningen er velvillig stilt til disposisjon av David Hayward / nakedpastor.com   – uroes du av den, så hopp snarest til neste tegning (under) et stykke ned i teksten!

Det er sannelig nok av regelrett ondskap, grusomheter, urett og helvete på jord om ikke (metodist)kirken skal bidra til å øke elendigheten. Men så er det det vi gjør. Fordømmelsen av homofili som «synd», og trakassering og utstøting av homofile fra menigheter og kirkelige sammenhenger, er jo kirkens egen oppfinnelse. Det er ondskap og urett vi selv har satt i system – ofte med tragiske konsekvenser.

 Metodistkirken i Norge starter i mars en serie offisielle samtaler om homofili. Den kommer (for) sent. Jeg velger likevel å se samtalerunden som en god ting, men bare som et første skritt . Samtale er ikke lenger nok. Virkelig Holy Conferencing er det ikke snakk om  før samtalen munner ut i en offisiell, sterk og utvetydig unnskyldning og bønn om tilgivelse for den urett kirken har påført, i dette tilfellet, våre homofile medmennesker.Først da kommer evangeliet til uttrykk.

Skamfert gudsbilde

Som menneskehet og samfunn står vi midt oppe i kjempeviktige saker knyttet til flyktningkrise, innvandring, kriger, klima- og naturkatastrofer, sult og urettferdig fordeling av verdens ressurser.

Jeg sier overhodet ikke at homofilispørsmålet er viktigere og alvorligere enn disse. Dette er saker og hendelser vi som kirke må engasjere oss sterkt i. Men dette er samtidig saker og hendelser som, i alle fall før vi dukker dypere ned i årsakssammenhenger, et stykke på vei er «påført» oss utenfra.

Å gjøre livet til homofile til et helvete, derimot, er dessverre noe kirker og menigheter selv velger å gjøre – opprørende nok i Guds og bibeltroskapens navn. I Guds navn og med bibelen og Metodistkirkens Book of Discipline i hånd, støter vi mennesker som elsker hverandre ut i kulden, ja i døden.

Skremmende mange vil at United Methodist Church skal fortsette med det, også etter kirkens Generalkonferanse i mai. De vil at vår kirkeordning skal fortsatt skal kunne fungere som et «medvirkende-til-selvmords-våpen». For det er ingen tvil, kirkens holdning og fordømmelse av homofili som uforenlig med kristen livsførsel, har fått homofile til å ta sitt eget liv i fortvilelse over manglende aksept og respekt. Vi må innse det; også i forhold til de homofile har vi blod på hendene.

Kirkelig praksis har tragisk nok vært medvirkende til at siste del av vers 13 i 3. moseboks 20. kapittel grotesk nok «oppfylles», selv om (metodist)kirken, skulle bare mangle, tar sterk avstand fra dødsstraff.

3.Mosebok 20:13 sier: a) «Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig». b) «De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.»

Dette framstår som Guds eget ord, i direkte tale. Alle er enige om at del b) gir uttrykk for noe som er totalt uholdbart og utdatert, også de selverklærte bibeltro. Men hvorfor i alle dager skal vi likevel være forpliktet på del a)?? Hvorfor stopper bibeltroskapen etter første setning? Er ikke hele verset uttrykk for Guds vilje??

Kjære vene; dette har ikke bare med et bibelsyn å gjøre, det forvrenger og skamferer hele gudsbildet vårt! Derfor er homofilispørsmålet så viktig, ikke bare av hensyn til de altfor mange ødelagte liv, men også som et symptom på noe helt grunnleggende galt.

Alt det flotte, fine og gode vi som kirke ellers forkynner og gjør, mister troverdighet så lenge vi opprettholder et bibelsyn og gudsbilde som ikke bare tillater, men aktivt bidrar til å gjøre livet til mennesker som elsker hverandre til et helvete. Hvilken Gud er det vi innbiller oss står for noe slikt? Kjærlighetens Gud er det definitivt ikke! Dette derimot:

Absolutt-NP-gays-confession-550x550

Tegningen er velvillig stilt til disposisjon av David Hayward / nakedpastor.com

Urovekkende absolutt kjærlighet

Kirken har heldigvis kvittet seg med en Gud som basert på barbarisk bibelforståelse for eksempel støttet slaveri, rasisme, undertrykkelse av kvinner og motstand mot kvinnelige prester. Tiden er overmoden for erklære at Guds er ingen homo(fili)hater.

Et av de mest selvrettferdige og hyklerske utsagn jeg kjenner, er dette: «Vi hater synden, men elsker synderen.» Glasshusene pulveriseres! Dessuten: med tanke på forpliktende, homofil kjærlighet er det jo ikke snakk om synd i det hele tatt! Skivebom i utgangspunktet!

Med tanke på reaksjoner jeg vet kommer, en liten profylaktisk presisering: Jeg tror ikke på en Gud som nidkjært jakter syndere for å tilfredsstille sin trang til soning/offer, men på en kjærlig oppsøkende Gud. Min Gud står ikke for nådeløs rettferdighet, men grenseløs nåde og kjærlighet. Denne absolutt kjærlige Gud gir meg på en måte trygghet og fred. Samtidig er han på mange måter inspirerende urovekkende, og langt mer krevende å etterleve og forstå, både praktisk og intellektuelt – for den absolutte kjærligheten setter virkelig mine mange fordommer på prøve.

….

 

 

Saligprisning eller fordømmelse?

Absolutt- Jeg ga dere saligprisningene kopi3. Mosebok er en av de evangelisk bibeltro og homofili-fordømmende kristnes favorittbøker. Ikke hele boken, forresten, de har stort sett lagt sin elsk på to vers i den. Men «homofili-versene» i 3. Mosebok er jo så sømløst integrert i en oppramsing av lover og forskrifter, at dødsstraff mot ekteskapsbrudd bør tillegges like stor vekt som dødsstraff for homofili.

 «Absolutt metodist» lar seg ofte inspirere og motivere av skriverier på andre blogger og internettfora. Illustrasjonen og hovedideen til dette blogginnlegget har jeg «stjålet» ganske rått fra John JP. Patterson. Han er en av de mest aktive og sentrale bidragsyterne på Facebookforumet Progressive Methodists  (anbefales sterkt!). Jeg har i grunnen bare oversatt den engelske teksten til norsk. Dessuten er de innledende (over) og avsluttende  kommentarene (nederst) knyttet til 3. Mosebok mine…

«Salige er de som er fattige i ånden,

for himmelriket er deres.

Salige er de som sørger,

for de skal trøstes.

Salige er de ydmyke,

for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,

for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, 

for de skal få barmhjertighet.

Salige er de rene av hjertet,

for de skal se Gud.

Salige er de som skaper fred,

for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,

for himmelriket er deres.

Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.»

(Matteus 5: 3-12 etter nettbibelen.no)

—–

John JP Patterson nøyde seg med å sitere saligprisningene. Det burde kanskje jeg også ha gjort, men:

3. Mosebok er stort sett en kontinuerlig oppramsing av lover og forskrifter – framstilt som de er direkte fra Guds munn. Det er overhodet ingen ting i måten forskriftene presenteres på, som tilsier at de to versene som omhandler homofili, skal ha noen spesiell gyldighet i dag framfor de hundrevis av andre forskrifter. Les f.eks. kapittel 18 og 20 og se hvordan «homofili-versene» er sømløst integrert i opplistingen.

Hvorfor/hvordan skal dette verset fra 3. mosebok 20:13 :

Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig. De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.

liksom uttrykke Gud vilje i dag sterkere enn dette verset fra 3. mosebok 20:18??

Når en mann ligger hos en kvinne som har menstruasjon, kler han henne naken og blotter hennes kilde, og hun har selv blottet sin blodkilde. De skal begge støtes ut fra folket sitt.

Og hvorfor skal dette verset fra 3. mosebok 18: 22

Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig.

tillegges større guddommelig vekt i dag enn dette fra 3. mosebok 18:19??

Når en kvinne er uren med menstruasjon, skal du ikke komme nær henne for å kle henne naken.

Her er et par 3. Mosebokforskrifter til:

20:10: En mann som bryter ekteskapet med en kvinne, en som bryter ekteskapet med sin nestes kone, skal dø. Det gjelder både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet.

20:27: Når en mann eller kvinne har et gjenferd eller en spådomsånd i seg, skal de dø. De skal steines. Deres eget blod kommer over dem.

Skal jeg først ta til meg et vers fra 3. Mosebok, så må det bli dette:

19:33 Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. 34 Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

Men jeg satser på saligprisningene og kjærlighetens evangelium.

Kvadrilateralen – Trangsynet 3-1

absolutt-scoring1Legger vi «det wesleaynske kvadrilateral» til grunn, er det 3-1 seier for å sette sluttstrek for kirkens forstokkede syn på homofili. Kvadrilateralen er en metodistisk teologisk metode som vektlegger både bibelen, fornuften, tradisjonen og erfaringen i forståelsen av tro og liv. Av disse kan bare tradisjonen (diskutabelt) score et mulig trøstemål for konservative museumsvoktere.

Vi bør bruke navnet «det metodistiske kvadrilateral» framfor «det wesleyanske». Wesley brukte nemlig aldri begrepet sjøl. Han var i det hele tatt ingen utpreget systematisk teolog. Men han ga rom for mange ulike teologiske meninger. Det var teologen og Wesleyforskeren Albert C. Outler som først i 1964 lanserte kvadrilateralen basert på tolkninger av Wesleys skrifter. Outler identifiserte de fire elementene skrift, fornuft, tradisjon og erfaring som sentrale wesleyanske bærebjelker for teologisk refleksjon. Senere er kvadrilateralen akseptert og betraktet som et helt sentralt metodistisk kjennetegn.

Kvadrilateralen er noe av det som gjør en metodist til en metodist. Den er grunnmuren for United Methodist Churchs sosiale prinsipper og vår forståelse av at «hellighet» har såvel en åndelig som en sosial side – og at de to er likestilte. Kvadrilateralen er også hyllet og nedfelt som metode/prinsipp i vår Book of Discipline. The United Methodist Church sier at kvadrilateralen er grunnlaget for vår kirkes vitnesbyrd i verden.

wesley quad cartoonEnkelte konservative, såkalt bibeltro, krefter i kirken frykter kvadrilateralen og at den «undergraver bibelens autoritet». De bestrider kvadrilateralens relevans, gyldighet og «metodistitet» og kan til og med fornekte at United Methodister er «kvadrilateralens folk». Jeg kan saktens skjønne frykten, men ved fornektelsen distanserer de seg fra en helt sentral metodistisk tenkemåte.

Teologisk geometri

Kvadrilateral er bare et annet navn for en firkant; en geometrisk figur med fire sider; fra kvadrat til romber og trapeser og mere til. ( For en med latin/gresk-artium holder det i massevis…) .

Den metodistiske kvadrilateral må forstås og brukes «dynamisk» og fleksibelt. Det er ikke «fiksert» med alle sider i permanent angitte lengder og vinkler. Figuren kan og må se forskjellig ut i forhold til ulike problemstillinger og situasjoner. Vektleggingen av de elementene (sidene) kan selvfølgelig diskuteres.

Et spennende og viktig forhold ved kvadrilateralen er at ingen av elementene er direkte og ufortolket tilgjengelige for oss. Vi kan bare forholde oss til tolkninger av skriften (samtlige bibeloversettelser innebærer tolkning av grunnteksten). Tradisjonen/(historien) kjenner vi også kun gjennom fortolkning. Fornuften vi har tilgang til, er også vår tolkning av kunnskap og hva som gir mening. Vi har ikke en gang ufiltrert direkte adgang til vår erfaring, for den er allerede fortolket i det øyeblikk vi gjør den.

Derfor synes jeg kvadrilateralen er et godt redskap i verktøykassa til en kirke som ikke er plagsomt tungt dogmatisk anlagt. Metodister holder seg ikke med nedarvede doktriner i utrengsmål, men utformer teologi og etikk i «sann tid» ved hjelp av skrift, fornuft, tradisjon og erfaring. Er det rart jeg elsker denne kirka!?

UMC Quattro

absolutt-quattroøgle2Et bilde/lignelse på kvadrilateralen og samhandlingen mellom de fire elementene, kan kanskje være «quattro» eller «four wheel drive»? (Firehjulsdrift med differ som gjør at trekkraften optimaliseres for hvert hjul og sikrer best mulig veigrep og framkommelighet.) Noen ganger er trekkraften lik; i andre situasjoner kreves en fordeling. Uansett skal vi anvende både skrift, fornuft, tradisjon og erfaring i det mest effektive

NB: Jeg bruker quattro billedlig og som en fellesbetegnelse for 4WD, AWD, og IWD- ikke som Audis merkevare. (ingen produktplassering eller sponsing her!) Dessuten er jeg ingen bilmekaniker eller tekniker, så lignelsen kan ha sine svakheter; men alle mennesker av god vilje skjønner hva jeg mener!

Hovedpoenget er uansett at som metodister kan og skal vi bruke vettet.

Kampreferat

Denne bloggposten startet med et «fotball-resultat». Her er et forenklet kampreferat:

Bibelen sier veldig lite om homofili. Bibelen sier ingen ting om det vi i dag forbinder med et likeverdig, forpliktende kjærlighetsforhold mellom to mennesker av samme kjønn. Det Paulus tok avstand fra var trolig en form for «seks-slaveri» hvor rikmenn forlystet seg med unge gutter. Nyere teologi og bibelforskning gjør at de bibelske referansene uansett ikke kan tillegges avgjørende vekt. United Methodist Church’s eget studieutvalg konkluderte enstemmig slik til Generalkonferansen i 1992: «De syv bibelversene som omhandler homofili representerer en gammel kultur og ikke Guds vilje. De kan ikke anses som avgjørende/bestemmende.» 1-0

Fornuften er kvadrilateralens «computer»; den er det vi anvender for å behandle input fra de andre elementene. Fornuften gir soleklar scoring for å endre kirkens syn på homofili. Forpliktende samliv/ekteskap mellom homofile står ikke på noe område tilbake for det heteroseksuelle. Sosialt, sosiologisk, biologisk har vi i dag kunnskap til å fastslå at det er naturlige, ulike seksuelle legninger vi er født med; ikke en sykdom. Vi besitter i dag overhode ingen kunnskap som tilsier at homofiles rettigheter bør begrenses på noe samfunnsområde, heller ikke innen kirken. (Aller minst der) Flertallet i UMCs studieutvalg i 1992 fastslo: «Dagens kunnskap og innsikt på det bibelske, teologiske, etiske, biologiske, psykologiske og sosiologiske området, gir ikke kirken tilfredsstillende grunnlag for å ta ansvar for å opprettholde fordømmelsen av all homoseksuell praksis». 2-0

Tradisjon var for Wesley en annen enn vår. Vi har jo snart 300 år esktra med hendelser å lære av og ta hensyn til. Tradisjon er ikke bare et gode. Tradisjonen byr på mengder av lidelse, undertrykkelse og ondskap – også den kirkelige.

Tradisjonen kan sies å score et tvilsomt offsidemål mot endring av kirkens syn på homofili, selv om fordømmelsen av homofili ikke kom inn i vår kirkeordning før gjennom et benkeforslag på Generalkonferansen i 1972…

Den kirkelige majoritet, uansett kirkesamfunn, har utvilsomt tradisjonelt vært i mot homofili. (Basert på ufullstendig/manglende kunnskap og forståelse, ref. tradisjonen og bibelen.) Men det finnes interessante unntak. Apostelen Johannes er i kirkelig billedtradisjon ofte, og fra langt tilbake, gjengitt med svært feminine trekk. Forskere har tolket det som at Johannes var homofil. Andre kirkelige/teologiske retninger har knyttet androgyne/transseksuelle forestillinger til Jesus. 2-1

Erfaring var noe Wesley bragte inn i i sin samtids teologi. Erfaring har med «hele mennesket» å gjøre, ikke bare følelser. Erfaring har dessuten både en personlig og en kollektiv side, og erfaring motiverer og inspirerer til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter. ( der ligger noe av årsaken til fundamentalistenes frykt).

Erfaringen viser oss at homofile er like gode og dårlige mennesker som heterofile. Homofile kan selvfølgelig praktisere alle yrker og gjøre en innsats på alle samfunnsområder. Dersom vi tror at alle mennesker er skapt av Gud og i hans bilde, hvorfor fortsetter Gud da ufortrødent å pøse ut homofile menn og lesbiske kvinner og transseksuelle dersom han mener at kirken skal fordømme og trakassere dem og nekte dem likeverd og like rettigheter? En rekke kirkesamfunn har også kommet til sans og samling og inkluderer og anerkjenner nå homofile på lik linje med alle andre. På tross av UMCs offisielle syn, viser debatt og avstemninger på tallrike årskonferanser og generalkonferanser at det er to syn i kirken vår. Det må UMC ta til etterretning! Stadig flere metodistmenigheter og -grupper blir medlem av Reconciling Ministeries Network og erklærer at «alle betyr ALLE for oss».

absolutt-kvadri-jubel3-1 og seieren er klar!

 

(Denne bloggposten tærer på mange inspirasjonsgrunnlag. Det største er metodistteologen Hilde Marie Øgreid Movafags magistergradsavhandling «Metodistkirkens sosiale prinsipper – som uttrykk for teologi og samfunnsengasjement» fra 2006. Den er fortsatt noe av det beste som er skrevet og systematisert om UMCs sosiale prinsipper – og de er et sentralt element i metodistisk teologi. )

Velkommen til å lytte…

UMC-samtale absolutt cartoon

En kjernegruppe på 6-8 personer skal gjennom vinterhalvåret føre den varslede ”homofilisamtalen” innen Metodistkirken i Norge. Flott for dem, i alle fall! Hovedstyret varsler at ”det vil være åpent for kirkens medlemmer å lytte til samtalene”. Ja, det skulle jo bare mangle! Men hvordan?

Like etter siste hjertesukk fra Absolutt Metodist, forelå referatet fra Hovedstyrets (arbeidsutvalget) oktobermøte. Der varsler Hovedstyret at homofilisamtalene vil bli gjennomført regionalt, og definerer samtidig ”regionalt” som Oslo og Bergen.

Må ”kirkens medlemmer” dermed ta turen til Oslo eller Bergen hvor samtalene skal foregå for å følge med? Fra Hammerfest er det faktisk et ganske drøyt stykke (og utgift); fra Tromsø og Bodø, ja fra Trondheim også, for den del.

Og får vi uansett bare lytte til de utvalgte som får samtale? Legges det på noen måte opp til at ”kirkens medlemmer” får komme med innspill/spørsmål underveis i samtalene?

Et minimum må være at det opprettes et nettbasert samtaleforum hvor alle hovedinnlegg publiseres og hvor det gis så løpende referat fra samtalene som mulig; med mulighet til å stille spørsmål i real time. Helst burde samtalene også bli streamet live.

Med en kjernesamtalegruppe på bare 6-8 personer blir det særdeles viktig hvem som skal plukke ut samtalepartnerne og hvilke premisser som legges til grunn. Minst en av de 6-8 samtalepartnerne MÅ være erklært homofil. Helt sentralt ellers er selvfølgelig en jevn representasjon av syn/holdninger, men også forholdet pastorer/legfolk, kjønn og geografi må tillegges vekt for at ”kirkens medlemmer” skal oppleve samtalen som representativ, relevant og troverdig.

(Bare for å slå det helt fast: jeg er selv absolutt 110% uaktuell som offisiell samtaledeltaker og skriver altså ikke dette for å fremme noe kandidatur!

Hovedstyrets septembermøte nedsatte en arbeidsgruppe for homofilisamtalen, bestående av Aart Huurnink (lege), Anne Grete S. Rørvik (prest), Dag Martin Østevold (prest) og Johanna Lundereng (leder av Hovedkontoret). Tilsynsmann Øyvind Helliesen fungerer som rådgiver. Mandatet er å legge til rette for ”samtaler som øker ens egen forståelse rundt homofili”.

Hovedstyret sier at ”det blir sannsynligvis også gruppesamtaler i etterkant av samtalen. Til årskonferansen planlegges et liknende opplegg”. Vel og bra, men det rokker ikke ved de umiddelbare spørsmålene til den grunnleggende regionale samtalerunden.

Samtaletoget som gikk…

Absolutt-tog

Mens vi enda venter på første bokstav i første stavelse av første ord i den varslede brede samtalen om homofilispørsmålet i Metodistkirken i Norge, må jeg erkjenner at det toget er gått uten at vi nådde fram til perrongen.

Vi er lenge lovet en «offisiell» samtale om homofilispørsmålet innen Metodistkirken i Norge. Vi er forespeilet en bred nasjonal debatt som skal munne ut i en samtale under Årskonferansen i 2016. Too little, too late. Den årskonferansen kan i stedet fort bli nødt til å samtale og diskutere hvilken Metodistkirke den ønsker å tilhøre.

Internasjonalt har tallrike samtaler pågått så lenge og prosesser kommet så langt innen The United Methodist Church at den lovede norske lovede samtalen er dømt til ikke å bli annet enn et heseblesende, snublende og forgjeves forsøk på å komme ajour.

Hodet-i-sanden-vedtaket fra Årskonferansen i 2007 om å blokkere for all samtale og stryke homofilispørsmålet fra den kirkelige agenda, har hektet oss av. Vi har parkert oss selv på et sidespor og satt oss utenfor UMC-prosesser vi burde vært en del av.

(Ære være Metodistkirken på Bjølsen, som på egen hånd nettopp har sendt forslag til Generalkonferansen 2016 om endring av ordlyd og posisjon i forhold til homofili og likekjønnet ekteskap! )

Spørsmålet som nå melder seg med full tyngde, er hvilke veivalg Metodistkirken i Norge vil måtte gjøre etter Generalkonferansen i Portland i mai 2016. Det er knapt mulig å forestille seg at den Generalkonferansen ikke vil få en kirkeendrende effekt; med scenarier fra full splittelse til en kirke med to/flere syn på homofili eller en mellomløsning med to kirker (en «konservativ» og en «progressiv») under en felles UMC-paraply. Eller andre modeller.

Uansett vil det bli gjort vedtak og lagt føringer som stiller norske metodister på valg om hvilken kirke de vil tilhøre; og hvilken praksis og teologi vi skal stå for i homofilispørsmålet (og dermed hvilket bibelsyn som skal ligge til grunn for kirkens holdninger og handlinger – for det er egentlig det viktige spørsmålet…). Ja , innenfor enkelte scenarier kan til og med våre lokalmenigheter måtte gjøre slike valg.

Den diskusjonen tør jeg hevde vil komme som julekvelden på kjerringa på (store) deler av Metodistkirken i Norge. Kabinett og hovedstyre ikke har oppfylt det jeg mener er en klar informasjonsplikt om utviklingen innen United Methodist Church siden det ulykksalige konferansevedtaket i 2007 om å stryke homofilispørsmålet fra vår kirkelige agenda. Våre medlemmer og konferansedelegater er ikke oppdatert.

Årskonferansen i 2014 (!) ba Hovedstyret legge til rette for en «samtale om Metodistkirken i Norges relasjon til likekjønnede par». Etter å ha trenert saken og skjøvet den foran seg gjennom en stadig strøm av utsettelser, dukket samtalen omsider opp som forslag fra Hovedstyret på Årskonferansen i juni 2015. Og ble vedtatt.

Nå er vi midtveis i oktober. Hovedstyret skulle angivelig diskutere samtaleopplegget på sitt septembermøte. Om det ble gjort, og hva utfallet ble, er jo ikke godt å si – for referat og informasjon derfra får man jo ikke. (Siste referat på hjemmesiden er fra april-møtet….)

Hva skjer’a….?

—-

( Etter en lang «meningsløs» periode, hvor jeg har hatt en særdeles meningsfull arbeidsøkt for Trondheim Kammermusikkfestival, er det på høy tid at absolutt metodist begynner å mene noe igjen…..  Herved!)

Fra UMC til Hope

John1

Pastor John Makokha (45) sto i mange år i spissen for Riruta United Methodist Church som jobbet blant og for homofile, lesbiske og aidssyke i Nairobis slumområder. Jobben for disse stigmatiserte og diskriminerte fortsetter, men nå heter kirken Riruta Hope Community Church. Aktiv motstand fra ledelsen i den østafrikanske United Methodist Church, tvang pastor Makokha og Riruta ut av metodistkirken i 2011. Pastor John Makokha er en av mine absolutte troshelter.

John og jeg har vært facebookvenner i flere år. Han var en av de aller første som meldte seg da jeg i 2009 lanserte Facebookgruppen ”Friends and fans of Trondheim United Methodist Church – all over the world” (midlertidig nedlagt etter at FB endret reglene for gruppesider). John likte at Trondheim Metodistkirke understreket at ”all means ALL to us”. Vi kan saktens ha teorien i orden, men for John er dette praksis og blodig alvor 24/7/365. Uansett hva vi prøver, når vi ikke ham til anklene.

Denne uka har jeg intervjuet John via e- mail, og fått hans tillatelse til å skrive et bloginnlegg om ham og Riruta Hope. Ja, han hilser hjertelig og ber raust Gud velsigne Metodistkirken i Trondheim og Norge. Jeg har sjelden følt meg så velsignet…

Kolonialisme

– Debatten om og holdningen til homofil i dagens Afrika henger nøye sammen med måten den ble brakt til oss på, mener John. Fordømmelse og utstøting av homofile er en følge av kolonialismen.

– Vi hadde ikke engang et eget ord for det, da homoseksualitet i sin tid ble erklært å være mot naturens orden gjennom kolonimaktenes nye lover. Afrikanere visste veldig godt at det var mennesker blant oss som var litt annerledes, som ikke kunne gifte seg. Men disse individene tilhørte fortsatt fellesskapet; de ble aldri drevet ut, forteller han.

– I moderne tid har kampanjene for å diskriminere mot homofile og lesbiske nok en gang kommet fra vesten; ikke minst gjennom korstog i regi av konservative, kristne predikanter og kirker med en bokstavelig og fundamentalistisk bibelforståelse.

Bibelen er blitt en veldig sterk del av afrikansk kultur. Bokstavelig tolkning av tekstene om likekjønnet sex har derfor eskalert homofobinivået i Afrika, beklager John.

– Det var aldri vi afrikanere som startet dette slaget, understreker han.

Metodist i blodårene!

riruta4Selv om Riruta-kirken og John Makokha ble tvunget av United Methodist Church, har de beholdt både vår kirkes sosiale trosbekjennelse og motto for sin virksomhet i Nairobislummen.

– Vi bruker den sosiale trosbekjennelsen fordi den er et mektig redskap til å forkynne evangeliet og budskapet om sosial rettferdighet til alle lidende mennesker, særlig de marginaliserte og vanskeligstilte, forteller John til meg og bloggen min.

– Vi bruker også mottoet ”Open hearts, minds and doors” ettersom vi er et inkluderende fellesskap, forklarer han. Sånn sett er vi fortsatt metodister ikke bare i hjertet, men i blodårene!, sier han. John og Riruta jobber derfor gjerne sammen med metodister som deler visjonen og som vil spre det kristne budskapet om en Gud som elsker og inkluderer alle.

Riruta3– Homofile og lesbiske er Guds barn og skapt i hans bilde. De må aksepteres og anerkjennes som det. De fortjener et sted å tilbe og tjene Gud. Riruta er et slik sted, sier John. I tillegg til aktivt gudstjenesteliv, arrangerer Riruta også seminarer for kirkeledere og prester om seksualitet, tro og HIV /Aids som et redskap til å øke kunnskapen og redusere homofobien. De driver også helsestasjon og rådgivningstjeneste for homofile og deres familier og venner og Riruta har hjelpeprogram for homofile flyktninger fra naboland med enda strengere homolovgivning enn Kenya. Kirken er samlokalisert med en barneskole som drives av Johns kone.

rirutaElsket og sett av Gud

– Hvorfor vier du hele ditt liv og tjeneste til dette arbeidet?

– Jeg kjenner først og fremst et sterkt kall fra Gud til å utføre akkurat denne tjenesten. Gud vil at vi skal nå ut med budskapet om kjærlighet, nåde og tilgivelse til alle lidende, marginaliserte og stigmatiserte mennesker. Jesus viste oss selv hva en slik tjeneste innebærer mens han var på jorden, forteller John.

Han vokste opp og så homofile lide, bli trakassert og kastet ut av skoler og hjem; utstøtt fra familie og menigheter. Han opplevde at homofile begikk selvmord på grunn av reaksjonene på deres seksuelle legning.

– Dette gikk sterkt inn på meg. Jeg følte et kall til å studere og lære mer om dette, Jeg ville gjøre noe for å lette disse menneskenes livssituasjon; gi dem respekten og integriteten tilbake som mennesker som er sett og elsket av Gud. Derfor startet jeg arbeidet, og derfor fortsetter jeg; med begrensede ressurser, men med all min kraft, sier John.

Palmesøndag prekte han med utgangspunkt i Luas 19: 28-44, Jesaja 49: 1og Sakarja 9:9 over teamet ”Jesus was weeping”. «Han gråt over Jerusalem fordi folket aldri forsto hans tjeneste og oppdrag. Trolig gråter han fortsatt når ser inn i våre liv i dag. Trolig har vi øyne, men vil ikke se. Trolig har vi ører, men forstår ikke. La oss ha et velsignet øyeblikk i selvrefleksjon. Hosanna is the King!” – skrev John på Facebook.

Inspirert – ikke mekanisk bibelsyn

John tror ikke Bibelen ble til ved at mennesker foretok en rent ”mekanisk avskrift” på diktat fra Gud. Selv står han for et bibelsyn som mener at Bibelen ble skrevet av mennesker som var inspirert av Gud, men som aldri ga avkall på sin egen kulturelle og historiske bakgrunn. Derfor må vi ta hensyn både til konteksten de ulike bibelske bøkene ble skrevet i, og til den virkelighet tekstene skal forkynnes inn i, i dag.

– Gjennom sin fordømmelse av homofile og lesbiske, gir religiøs fundamentalisme i praksis grønt lys til alle som gir uttrykk for sine fordommer og sin homofobi på de forferdeligste forferdelige og intolerante måter. Samme bibelsyn som nå brukes til å diskriminere og undertrykke homofile, ble brukt til å forsvare slavehandel og undertrykkelse av kvinner, sier pastor Makokha. Bibelen bør brukes som et symbol på håp og tro, ikke til å fordømme homofile eller andre marginaliserte. Bibelen snakker om Guds kjærlighet til alle mennesker, uavhengig av kjønnsidentitet og seksuell legning, sier Makokha. Å bruke uttrykket ”Bibelen sier” kan være misledende, sier han. Det vi bør spørre om og se etter, er hva Gud sier og hva Jesus ville gjort – i dag og i vår virkelighet.

Fra UMC til Hope

John var opprinnelig lærer i den offentlige skolen. Etter at han fikk sitt kall, forlot han skolen og tok mastergrad ved Nairobi Evangelical School of Theology. Han var pastor i Free Methodist Church et par år før han i 2003 grunnla Riruta United Methodist Church. Det gikk ikke lenge før han fikk bekymringsmeldinger fra kirkens nasjonale ledelse som ikke så med blide øyne på hans arbeid og Riruta UMCs inkluderende profil og forkynnelse. Han ble anklaget for å forkynne i strid med Bibelen.

Ledelsen i East African Annual Conference i United Methodist Church stakk stadig flere kjepper i hjulene for tjenesten. (Denne konferansen omfatter UMC i Kenya, Uganda, Burundi, Rwanda og Sudan.) John og Riruta ble aktivt motarbeidet og forsøkt isolert. Da årskonferansen til slutt valgte å holde tilbake økonomiske midler, ble det uholdbart. I 2011 besluttet ledelsen i Riruta å forlate UMC og endre navnet til Riruta Hope Community Church for å kunne fortsette sitt arbeid.

Jeg oppfordrer alle som er på Facebook til å bli ”friend” med John. Jeg oppfordrer også til å sjekke Rirutas hjemmeside: http://rirutahopechurch.homestead.com/index.html

Vil du hjelpe/støtte Johns og Rirutas arbeid, er det to ting som står høyt på ønskelisten:

– Musikkinstrumenter til bruk i gudstjenester og møter

– En kirkebuss/bil

Har du mulighet, så kontakt John for å avtale hvordan du kan hjelpe! Send en melding via facebook eller på mail: jmakokha2000@yahoo.com

Dette ble nok en lang blogg, men John Makokha er verd det. Har du hengt med helt hit, håper jeg du kan høre ekkoet av Johns stemme si til deg: ”God bless you”!