Kaldgufset fra Afrika

 

Absolutt-NP-homosexuality-chart

Tegningen brukes med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Det fortsetter å blåse kaldgufs etter at de afrikanske biskopene i United Methodist Church sist høst fastholdt sin fordømmelse av homofili. «Opplevd kuldeeffekt» av fordømmelsen forsterkes av klamme, uheldige og uhellige allianser mellom afrikanske delegater og vestlige bibelfundamentalistiske krefter innen kirken fram mot Generalkonferansen i Portland, USA.

 Disse konservative kreftene representerer ikke et bærekraftig bibelsyn og gudsbilde for det 21. århundre. Ikke i USA. Ikke i Europa og Asia – og ikke i Afrika heller. Fordømmelsen og det forstenede bibelsynet det bygger på, er dømt til å havarere. Akkurat det plager meg ikke nevneverdig. Men det hadde vært greit at det skjedde uten at hele United Methodist Church ble med i dragsuget.

Vi må se det i øynene. United Methodist Church står foran en kjempeutfordring i forhold til våre medlemskirker i Afrika, samt deler av Asia og tidligere Øst-Europa – støttet av vestlige, såkalte evangeliske og bibeltro fundamentalister. De vil tviholde kirken fast i et bibelsyn og gudsbilde som aksepterer fordømmelse av homofile som lever ut sin kjærlighet. Dermed medvirker kirken til undertrykkelse, utstøting og trakassering – ja i verste tilfeller lynsjing og selvmord.

Vi kan da umulig la slike standpunkt og holdninger prege og bestemme hva vi som kirke skal mene og forkynne, for eksempel i Norge i 2016? Annet enn å ta klar avstand fra dem og sikre at kirken vår gjør det!?

Nå skal det understrekes at de afrikanske biskopene selvfølgelig ikke har stemmerett ved Generalkonferansen, det har ingen av biskoper i UMC. Men biskoper i Afrika tillegges større autoritet og respekt blant sine kirkemedlemmer enn det vi normalt og fornuftig viser våre biskoper. Biskopenes holdning vil derfor i større grad påvirke delegatenes stemmegivning enn vi er vant til. Den misforståtte og overdrevne respekten kan være bli så stor at det fra enkelte, progressive minoritetshold innen afrikansk metodisme snakkes om en fryktkultur knyttet til i alle fall enkelte biskoper.

absolutt-NP-practicing-gays

Tegningen brukes med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Uforsonlig og anklagende

De afrikanske biskopene begynte å forberede sin uttalelse i begynnelsen av september 2015, mens de var samlet til sitt årlige møte på Elephant Hills Resort ved Victoria Falls i Zimbabwe. De sluttførte uttalelsen under en retreat for alle aktive UMC-biskoper i Lake Junaluska, North Carolina i november.

Uttalelsens avsnitt om homofili er preget av meget uforsonlig språkbruk, og sterke anklager mot kolleger i bispekollegiet. Det er forstemmende når biskopene skriver at de ser med ”sjokk og vemmelse” på kirkens drift vekk fra sitt hellige kall ved å ”omfavne homofil praksis».

Det er skremmende når de afrikanske biskopene anbefaler for Generalkonferansen at ”Biskopsrådet må vise sitt hyrdeansvar gjennom å handle i tråd med den hellige skrift” (de afrikanske biskopenes bibeltolkning, red. anm.) Biskoper som ikke gjør det, ” bør trekke seg fra det guddommelige kallet det er å være hyrde for hele Guds folk”.

De afrikanske biskopene mener og oppfordrer altså til at biskoper som vil få en slutt på kirkens fordømmelse av homofili må trekke seg! Det ville ribbet bispekollegiet for sine fremste og beste talsmenn og -kvinner for en bærekraftig teologi og kirke.

Mister troverdighet

Selv om de afrikanske biskopenes uttalelse har veldig positive ansatser i forhold til kirkelig engasjement i kampen mot terror og kampen for menneskeretter, mister de helt troverdighet gjennom homofilifordømmelsen. Ved å løfte fram globalt meget viktige saker, prøver de å snakke seg vekk fra homofilispørsmålet og overse den smerten kirkens fordømmelse påfører masse mennesker – ikke minst på deres eget kontinent.

Det er flott når biskopene sier at uttaler seg i opplevelse av sin rolle som Guds budbærere om fred og forsoning. Det er flott at de vil at uttalelsen skal rette kirkens oppmerksomhet mot all unødig lidelse og smerte i verden som følge av global terrorisme, urettferdige politiske systemer og sterke nasjoners manipulasjon av svake. Og det er strålende når de ønsker at vi skal jobbe sammen som kirke for å fremme Guds herredømme med fred, rettferdighet og frihet for alle”.

MEN dette skal altså ikke gjelde for homofile? Den unødige lidelsen og smerten kirken påfører de homofile, den er liksom nødvendig den da? Og bibelsk begrunnet?

Støtte til inhuman lovgivning?

Absolutt-NP-gay-stoningDe afrikanske biskopene snakker om Bibelen som «Holy Scripture» som om den er en entydig størrelse, og om vår kirkeordning Book of Dicipline som om den er hugget i stein for tid og evighet.

De fornekter derved moderne bibelvitenskap og underkjenner at Book of Dicipline er et dokument «in progress» – som stadig endres og utvikles. (det er jo noe av hovedoppgaven til Generalkonferansen som hvert fjerde år gjør en rekke endringer i Book of Dicipline.) De viser til den hellige skrift som autoritet, men i sin argumentasjon knyttet til bibeltolkning og homofili, er det åpenbart minst like formet og påvirket av sin kulturelle og sosiale bakgrunn og kontekst som oss i USA og Europa.

Ekstra ille er det at flere afrikanske biskoper og delegater har argumentert med at det kan føre til problemer for kirken, dersom United Methodist Church fjerner fordømmelsen av homofili. Ikke minst fordi homofili er straffbart i mange afrikanske land. (34 av 58)

Hva så? Desto større grunn for kirken å stå opp mot slik meningsløs og inhuman lovgivning! Det vil være å ta hyrdeansvar på alvor og fremme forsoning og rettferdighet. United Methodist Church i Afrika burde vært uttalte motkrefter mot stigmatisering og kriminalisering av menneskers kjærlighet. I stedet gir kirken vår lovgivingen og trakasseringen av homofile støtte gjennom sin unnfallenhet.

(Det må være komplett utelukket å fastholde Zimbabwe som arrangørland for Generalkonferansen i 2028 dersom landet ikke snarest endrer sin lovgivning, og homofile delegater og observatører garantert kan reise til konferansen uten frykt for egen sikkerhet. Det må ikke minst de afrikanske metodistbiskopene kjempe åpent for!)

Lilla skjorte ikke nok

Uttalelsen/brevet fra de afrikanske biskopene er merkelig nok listet som anbefalt bakgrunnslitteratur for de pågående «brobyggersamtalene» om homofili innen Metodistkirken i Norge.

Absolutt Metodist velger i det lengste å tro at det er ment som en anbefaling til skrekk og advarsel. Like fullt oppfordres alle til å lese svaret fra metodistkoalisjonen «Love Your Neighbour»: https://absoluttmetodist.files.wordpress.com/2016/03/cd51b-responsetotheafricanbishops.pdf

Fra dette meget betimelige og gode svaret, nøyer vi oss med å sitere følgende om det helt åpenbare at det er (minst) to ulike syn i kirken på homofili: «Det finnes ikke noe ståsted å vurdere disse motstående syn fra, enn Guds. Og det guddommelige perspektivet er ikke tilgjengelig for oss, selv om vi har lilla skjorte og en høy kirkelig tittel.»

Uhellig allianse

Noe som kaller seg «The United Methodist Church Africa Initiative» – som ikke er et offisielt kirkelig organ, skal være vertskap for delegatene fra Afrika uka før Generalkonferansen starter 10. mai. Den konservative, metodistrelaterte organisasjonen «Good News» skal være teknisk arrangør for samlingen. Lederen av «Good News» og flere andre representanter for kirkens mest konservative kretser i USA, deltok på en forberedende samling i Lubumbashi i Democratic Republic of Congo, i januar.

Det private, konservative initiativet og alternative møtet, ble støttet og anbefalt av det afrikanske bispekollegiet, selv om United Methodist Church holdt sin egen offisielle «Pre-General Conference» for Afrika i samme land.

Foran generalkonferansen i 2008 opplevde man at afrikanske og filippinske delegater fikk mobiltelefoner som gave fra den såkalte ”Renewal and Reform Coalition” som blant annet omfatter Good News, Confessing Movement og andre konservative metodistrelaterte grupper. Selvfølgelig med ”no strings attached”…. Korrupsjon kalles det i andre sammenhenger. Ryktene gikk om lignende gaver i 2012 (i-phoner/pad’er), men da mer i det skjulte. Nå venter det kanskje nye modeller? Den siste Samsung’en skal være guddommelig bra…

Saligprisning eller fordømmelse?

Absolutt- Jeg ga dere saligprisningene kopi3. Mosebok er en av de evangelisk bibeltro og homofili-fordømmende kristnes favorittbøker. Ikke hele boken, forresten, de har stort sett lagt sin elsk på to vers i den. Men «homofili-versene» i 3. Mosebok er jo så sømløst integrert i en oppramsing av lover og forskrifter, at dødsstraff mot ekteskapsbrudd bør tillegges like stor vekt som dødsstraff for homofili.

 «Absolutt metodist» lar seg ofte inspirere og motivere av skriverier på andre blogger og internettfora. Illustrasjonen og hovedideen til dette blogginnlegget har jeg «stjålet» ganske rått fra John JP. Patterson. Han er en av de mest aktive og sentrale bidragsyterne på Facebookforumet Progressive Methodists  (anbefales sterkt!). Jeg har i grunnen bare oversatt den engelske teksten til norsk. Dessuten er de innledende (over) og avsluttende  kommentarene (nederst) knyttet til 3. Mosebok mine…

«Salige er de som er fattige i ånden,

for himmelriket er deres.

Salige er de som sørger,

for de skal trøstes.

Salige er de ydmyke,

for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten,

for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, 

for de skal få barmhjertighet.

Salige er de rene av hjertet,

for de skal se Gud.

Salige er de som skaper fred,

for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,

for himmelriket er deres.

Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis.Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere.»

(Matteus 5: 3-12 etter nettbibelen.no)

—–

John JP Patterson nøyde seg med å sitere saligprisningene. Det burde kanskje jeg også ha gjort, men:

3. Mosebok er stort sett en kontinuerlig oppramsing av lover og forskrifter – framstilt som de er direkte fra Guds munn. Det er overhodet ingen ting i måten forskriftene presenteres på, som tilsier at de to versene som omhandler homofili, skal ha noen spesiell gyldighet i dag framfor de hundrevis av andre forskrifter. Les f.eks. kapittel 18 og 20 og se hvordan «homofili-versene» er sømløst integrert i opplistingen.

Hvorfor/hvordan skal dette verset fra 3. mosebok 20:13 :

Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig. De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.

liksom uttrykke Gud vilje i dag sterkere enn dette verset fra 3. mosebok 20:18??

Når en mann ligger hos en kvinne som har menstruasjon, kler han henne naken og blotter hennes kilde, og hun har selv blottet sin blodkilde. De skal begge støtes ut fra folket sitt.

Og hvorfor skal dette verset fra 3. mosebok 18: 22

Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er avskyelig.

tillegges større guddommelig vekt i dag enn dette fra 3. mosebok 18:19??

Når en kvinne er uren med menstruasjon, skal du ikke komme nær henne for å kle henne naken.

Her er et par 3. Mosebokforskrifter til:

20:10: En mann som bryter ekteskapet med en kvinne, en som bryter ekteskapet med sin nestes kone, skal dø. Det gjelder både mannen og kvinnen som har brutt ekteskapet.

20:27: Når en mann eller kvinne har et gjenferd eller en spådomsånd i seg, skal de dø. De skal steines. Deres eget blod kommer over dem.

Skal jeg først ta til meg et vers fra 3. Mosebok, så må det bli dette:

19:33 Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke gjøre urett mot ham. 34 Innflytteren som bor hos dere, skal være som en av deres egne landsmenn. Du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært innflyttere i Egypt. Jeg er Herren deres Gud.

Men jeg satser på saligprisningene og kjærlighetens evangelium.

Fra UMC til Hope

John1

Pastor John Makokha (45) sto i mange år i spissen for Riruta United Methodist Church som jobbet blant og for homofile, lesbiske og aidssyke i Nairobis slumområder. Jobben for disse stigmatiserte og diskriminerte fortsetter, men nå heter kirken Riruta Hope Community Church. Aktiv motstand fra ledelsen i den østafrikanske United Methodist Church, tvang pastor Makokha og Riruta ut av metodistkirken i 2011. Pastor John Makokha er en av mine absolutte troshelter.

John og jeg har vært facebookvenner i flere år. Han var en av de aller første som meldte seg da jeg i 2009 lanserte Facebookgruppen ”Friends and fans of Trondheim United Methodist Church – all over the world” (midlertidig nedlagt etter at FB endret reglene for gruppesider). John likte at Trondheim Metodistkirke understreket at ”all means ALL to us”. Vi kan saktens ha teorien i orden, men for John er dette praksis og blodig alvor 24/7/365. Uansett hva vi prøver, når vi ikke ham til anklene.

Denne uka har jeg intervjuet John via e- mail, og fått hans tillatelse til å skrive et bloginnlegg om ham og Riruta Hope. Ja, han hilser hjertelig og ber raust Gud velsigne Metodistkirken i Trondheim og Norge. Jeg har sjelden følt meg så velsignet…

Kolonialisme

– Debatten om og holdningen til homofil i dagens Afrika henger nøye sammen med måten den ble brakt til oss på, mener John. Fordømmelse og utstøting av homofile er en følge av kolonialismen.

– Vi hadde ikke engang et eget ord for det, da homoseksualitet i sin tid ble erklært å være mot naturens orden gjennom kolonimaktenes nye lover. Afrikanere visste veldig godt at det var mennesker blant oss som var litt annerledes, som ikke kunne gifte seg. Men disse individene tilhørte fortsatt fellesskapet; de ble aldri drevet ut, forteller han.

– I moderne tid har kampanjene for å diskriminere mot homofile og lesbiske nok en gang kommet fra vesten; ikke minst gjennom korstog i regi av konservative, kristne predikanter og kirker med en bokstavelig og fundamentalistisk bibelforståelse.

Bibelen er blitt en veldig sterk del av afrikansk kultur. Bokstavelig tolkning av tekstene om likekjønnet sex har derfor eskalert homofobinivået i Afrika, beklager John.

– Det var aldri vi afrikanere som startet dette slaget, understreker han.

Metodist i blodårene!

riruta4Selv om Riruta-kirken og John Makokha ble tvunget av United Methodist Church, har de beholdt både vår kirkes sosiale trosbekjennelse og motto for sin virksomhet i Nairobislummen.

– Vi bruker den sosiale trosbekjennelsen fordi den er et mektig redskap til å forkynne evangeliet og budskapet om sosial rettferdighet til alle lidende mennesker, særlig de marginaliserte og vanskeligstilte, forteller John til meg og bloggen min.

– Vi bruker også mottoet ”Open hearts, minds and doors” ettersom vi er et inkluderende fellesskap, forklarer han. Sånn sett er vi fortsatt metodister ikke bare i hjertet, men i blodårene!, sier han. John og Riruta jobber derfor gjerne sammen med metodister som deler visjonen og som vil spre det kristne budskapet om en Gud som elsker og inkluderer alle.

Riruta3– Homofile og lesbiske er Guds barn og skapt i hans bilde. De må aksepteres og anerkjennes som det. De fortjener et sted å tilbe og tjene Gud. Riruta er et slik sted, sier John. I tillegg til aktivt gudstjenesteliv, arrangerer Riruta også seminarer for kirkeledere og prester om seksualitet, tro og HIV /Aids som et redskap til å øke kunnskapen og redusere homofobien. De driver også helsestasjon og rådgivningstjeneste for homofile og deres familier og venner og Riruta har hjelpeprogram for homofile flyktninger fra naboland med enda strengere homolovgivning enn Kenya. Kirken er samlokalisert med en barneskole som drives av Johns kone.

rirutaElsket og sett av Gud

– Hvorfor vier du hele ditt liv og tjeneste til dette arbeidet?

– Jeg kjenner først og fremst et sterkt kall fra Gud til å utføre akkurat denne tjenesten. Gud vil at vi skal nå ut med budskapet om kjærlighet, nåde og tilgivelse til alle lidende, marginaliserte og stigmatiserte mennesker. Jesus viste oss selv hva en slik tjeneste innebærer mens han var på jorden, forteller John.

Han vokste opp og så homofile lide, bli trakassert og kastet ut av skoler og hjem; utstøtt fra familie og menigheter. Han opplevde at homofile begikk selvmord på grunn av reaksjonene på deres seksuelle legning.

– Dette gikk sterkt inn på meg. Jeg følte et kall til å studere og lære mer om dette, Jeg ville gjøre noe for å lette disse menneskenes livssituasjon; gi dem respekten og integriteten tilbake som mennesker som er sett og elsket av Gud. Derfor startet jeg arbeidet, og derfor fortsetter jeg; med begrensede ressurser, men med all min kraft, sier John.

Palmesøndag prekte han med utgangspunkt i Luas 19: 28-44, Jesaja 49: 1og Sakarja 9:9 over teamet ”Jesus was weeping”. «Han gråt over Jerusalem fordi folket aldri forsto hans tjeneste og oppdrag. Trolig gråter han fortsatt når ser inn i våre liv i dag. Trolig har vi øyne, men vil ikke se. Trolig har vi ører, men forstår ikke. La oss ha et velsignet øyeblikk i selvrefleksjon. Hosanna is the King!” – skrev John på Facebook.

Inspirert – ikke mekanisk bibelsyn

John tror ikke Bibelen ble til ved at mennesker foretok en rent ”mekanisk avskrift” på diktat fra Gud. Selv står han for et bibelsyn som mener at Bibelen ble skrevet av mennesker som var inspirert av Gud, men som aldri ga avkall på sin egen kulturelle og historiske bakgrunn. Derfor må vi ta hensyn både til konteksten de ulike bibelske bøkene ble skrevet i, og til den virkelighet tekstene skal forkynnes inn i, i dag.

– Gjennom sin fordømmelse av homofile og lesbiske, gir religiøs fundamentalisme i praksis grønt lys til alle som gir uttrykk for sine fordommer og sin homofobi på de forferdeligste forferdelige og intolerante måter. Samme bibelsyn som nå brukes til å diskriminere og undertrykke homofile, ble brukt til å forsvare slavehandel og undertrykkelse av kvinner, sier pastor Makokha. Bibelen bør brukes som et symbol på håp og tro, ikke til å fordømme homofile eller andre marginaliserte. Bibelen snakker om Guds kjærlighet til alle mennesker, uavhengig av kjønnsidentitet og seksuell legning, sier Makokha. Å bruke uttrykket ”Bibelen sier” kan være misledende, sier han. Det vi bør spørre om og se etter, er hva Gud sier og hva Jesus ville gjort – i dag og i vår virkelighet.

Fra UMC til Hope

John var opprinnelig lærer i den offentlige skolen. Etter at han fikk sitt kall, forlot han skolen og tok mastergrad ved Nairobi Evangelical School of Theology. Han var pastor i Free Methodist Church et par år før han i 2003 grunnla Riruta United Methodist Church. Det gikk ikke lenge før han fikk bekymringsmeldinger fra kirkens nasjonale ledelse som ikke så med blide øyne på hans arbeid og Riruta UMCs inkluderende profil og forkynnelse. Han ble anklaget for å forkynne i strid med Bibelen.

Ledelsen i East African Annual Conference i United Methodist Church stakk stadig flere kjepper i hjulene for tjenesten. (Denne konferansen omfatter UMC i Kenya, Uganda, Burundi, Rwanda og Sudan.) John og Riruta ble aktivt motarbeidet og forsøkt isolert. Da årskonferansen til slutt valgte å holde tilbake økonomiske midler, ble det uholdbart. I 2011 besluttet ledelsen i Riruta å forlate UMC og endre navnet til Riruta Hope Community Church for å kunne fortsette sitt arbeid.

Jeg oppfordrer alle som er på Facebook til å bli ”friend” med John. Jeg oppfordrer også til å sjekke Rirutas hjemmeside: http://rirutahopechurch.homestead.com/index.html

Vil du hjelpe/støtte Johns og Rirutas arbeid, er det to ting som står høyt på ønskelisten:

– Musikkinstrumenter til bruk i gudstjenester og møter

– En kirkebuss/bil

Har du mulighet, så kontakt John for å avtale hvordan du kan hjelpe! Send en melding via facebook eller på mail: jmakokha2000@yahoo.com

Dette ble nok en lang blogg, men John Makokha er verd det. Har du hengt med helt hit, håper jeg du kan høre ekkoet av Johns stemme si til deg: ”God bless you”!