Velkommen til å lytte…

UMC-samtale absolutt cartoon

En kjernegruppe på 6-8 personer skal gjennom vinterhalvåret føre den varslede ”homofilisamtalen” innen Metodistkirken i Norge. Flott for dem, i alle fall! Hovedstyret varsler at ”det vil være åpent for kirkens medlemmer å lytte til samtalene”. Ja, det skulle jo bare mangle! Men hvordan?

Like etter siste hjertesukk fra Absolutt Metodist, forelå referatet fra Hovedstyrets (arbeidsutvalget) oktobermøte. Der varsler Hovedstyret at homofilisamtalene vil bli gjennomført regionalt, og definerer samtidig ”regionalt” som Oslo og Bergen.

Må ”kirkens medlemmer” dermed ta turen til Oslo eller Bergen hvor samtalene skal foregå for å følge med? Fra Hammerfest er det faktisk et ganske drøyt stykke (og utgift); fra Tromsø og Bodø, ja fra Trondheim også, for den del.

Og får vi uansett bare lytte til de utvalgte som får samtale? Legges det på noen måte opp til at ”kirkens medlemmer” får komme med innspill/spørsmål underveis i samtalene?

Et minimum må være at det opprettes et nettbasert samtaleforum hvor alle hovedinnlegg publiseres og hvor det gis så løpende referat fra samtalene som mulig; med mulighet til å stille spørsmål i real time. Helst burde samtalene også bli streamet live.

Med en kjernesamtalegruppe på bare 6-8 personer blir det særdeles viktig hvem som skal plukke ut samtalepartnerne og hvilke premisser som legges til grunn. Minst en av de 6-8 samtalepartnerne MÅ være erklært homofil. Helt sentralt ellers er selvfølgelig en jevn representasjon av syn/holdninger, men også forholdet pastorer/legfolk, kjønn og geografi må tillegges vekt for at ”kirkens medlemmer” skal oppleve samtalen som representativ, relevant og troverdig.

(Bare for å slå det helt fast: jeg er selv absolutt 110% uaktuell som offisiell samtaledeltaker og skriver altså ikke dette for å fremme noe kandidatur!

Hovedstyrets septembermøte nedsatte en arbeidsgruppe for homofilisamtalen, bestående av Aart Huurnink (lege), Anne Grete S. Rørvik (prest), Dag Martin Østevold (prest) og Johanna Lundereng (leder av Hovedkontoret). Tilsynsmann Øyvind Helliesen fungerer som rådgiver. Mandatet er å legge til rette for ”samtaler som øker ens egen forståelse rundt homofili”.

Hovedstyret sier at ”det blir sannsynligvis også gruppesamtaler i etterkant av samtalen. Til årskonferansen planlegges et liknende opplegg”. Vel og bra, men det rokker ikke ved de umiddelbare spørsmålene til den grunnleggende regionale samtalerunden.

Samtaletoget som gikk…

Absolutt-tog

Mens vi enda venter på første bokstav i første stavelse av første ord i den varslede brede samtalen om homofilispørsmålet i Metodistkirken i Norge, må jeg erkjenner at det toget er gått uten at vi nådde fram til perrongen.

Vi er lenge lovet en «offisiell» samtale om homofilispørsmålet innen Metodistkirken i Norge. Vi er forespeilet en bred nasjonal debatt som skal munne ut i en samtale under Årskonferansen i 2016. Too little, too late. Den årskonferansen kan i stedet fort bli nødt til å samtale og diskutere hvilken Metodistkirke den ønsker å tilhøre.

Internasjonalt har tallrike samtaler pågått så lenge og prosesser kommet så langt innen The United Methodist Church at den lovede norske lovede samtalen er dømt til ikke å bli annet enn et heseblesende, snublende og forgjeves forsøk på å komme ajour.

Hodet-i-sanden-vedtaket fra Årskonferansen i 2007 om å blokkere for all samtale og stryke homofilispørsmålet fra den kirkelige agenda, har hektet oss av. Vi har parkert oss selv på et sidespor og satt oss utenfor UMC-prosesser vi burde vært en del av.

(Ære være Metodistkirken på Bjølsen, som på egen hånd nettopp har sendt forslag til Generalkonferansen 2016 om endring av ordlyd og posisjon i forhold til homofili og likekjønnet ekteskap! )

Spørsmålet som nå melder seg med full tyngde, er hvilke veivalg Metodistkirken i Norge vil måtte gjøre etter Generalkonferansen i Portland i mai 2016. Det er knapt mulig å forestille seg at den Generalkonferansen ikke vil få en kirkeendrende effekt; med scenarier fra full splittelse til en kirke med to/flere syn på homofili eller en mellomløsning med to kirker (en «konservativ» og en «progressiv») under en felles UMC-paraply. Eller andre modeller.

Uansett vil det bli gjort vedtak og lagt føringer som stiller norske metodister på valg om hvilken kirke de vil tilhøre; og hvilken praksis og teologi vi skal stå for i homofilispørsmålet (og dermed hvilket bibelsyn som skal ligge til grunn for kirkens holdninger og handlinger – for det er egentlig det viktige spørsmålet…). Ja , innenfor enkelte scenarier kan til og med våre lokalmenigheter måtte gjøre slike valg.

Den diskusjonen tør jeg hevde vil komme som julekvelden på kjerringa på (store) deler av Metodistkirken i Norge. Kabinett og hovedstyre ikke har oppfylt det jeg mener er en klar informasjonsplikt om utviklingen innen United Methodist Church siden det ulykksalige konferansevedtaket i 2007 om å stryke homofilispørsmålet fra vår kirkelige agenda. Våre medlemmer og konferansedelegater er ikke oppdatert.

Årskonferansen i 2014 (!) ba Hovedstyret legge til rette for en «samtale om Metodistkirken i Norges relasjon til likekjønnede par». Etter å ha trenert saken og skjøvet den foran seg gjennom en stadig strøm av utsettelser, dukket samtalen omsider opp som forslag fra Hovedstyret på Årskonferansen i juni 2015. Og ble vedtatt.

Nå er vi midtveis i oktober. Hovedstyret skulle angivelig diskutere samtaleopplegget på sitt septembermøte. Om det ble gjort, og hva utfallet ble, er jo ikke godt å si – for referat og informasjon derfra får man jo ikke. (Siste referat på hjemmesiden er fra april-møtet….)

Hva skjer’a….?

—-

( Etter en lang «meningsløs» periode, hvor jeg har hatt en særdeles meningsfull arbeidsøkt for Trondheim Kammermusikkfestival, er det på høy tid at absolutt metodist begynner å mene noe igjen…..  Herved!)

Betanien-spørsmål fra bakerste benk

Absolutt-question1

Viktige spørsmål står fortsatt ubesvarte etter Hovedstyrets rapport til Årskonferansen 2015 om underslagssaken ved Betanien i Bergen. Uten sete i konferansen tillater ”absolutt metodist” seg å stille noen av disse spørsmålene fra bakerste avstandsobservatørbenk:

Av Hovedstyrets rapport i konferansepapirene, framgår det at Stiftelsen Betaniens styreleder + noen medlemmer av styret ble orientert om underslaget i august 2012.

– Var Metodistkirken i Norges representant i Betanienstyret blant disse noen?

Underslaget ble kjent for (deler av) Betanien-styret i august 2012. Anmeldelse ble ikke levert før november 2013.

– Når ble Metodistkirkens Hovedstyre formelt (evt uformelt) første gang orientert/varslet om underslagsmistankene?

– Var Hovedstyret, eller representanter for Hovedstyret, på noe vis (formelt/uformelt) involvert i beslutningen om ikke å gå til anmeldelse straks underslaget var avslørt og tilstått??

– Var Hovedstyret, eller representanter for Hovedstyret, på noe vis(formelt/uformelt) involvert i samtaler/vurderinger som resulterte i beslutningen om å tilby direktøren en konsulentjobb ved Betanien etter at han hadde tilstått underslaget? Oppfatter Hovedstyret dette som forsøk på en «dekkoperasjon»?

Metodistkirkens Årskonferanse 2015 I Halden skal formelt foreta valget av nytt styre for Stiftelsen Betanien Bergen. Hovedstyrets leder har sittet i valgkomiteen som avga sin innstilling i april.

I etterkant av rettssaken og dommen i underslagssaken skrev seks fagforbund, som sammen representerer flertallet av de ansatte, et brev til Betanienstyret der de ba samtlige styremedlemmer om å forlate sine plasser. De ansatte opprettholder i følge avisoppslag kravet også etter at valgkomiteens innstilling til nytt styre ble kjent.

Det ligger an til så godt som full utskifting av Betanienstyret; med unntak av Metodistkirkens offisielle representant, tilsynsmannen for sør-vestre distrikt, som er utpekt til styrevervet av biskopen. På siste hovedstyremøte (april) fikk tilsynsmannen i følge referatet blomster også takk for sin innsats i Betanienstyret.

– Mener Hovedstyret – og Kabinettet – at det er naturlig at Metodistkirken ikke bytter sitt styremedlem? Er det et godt og riktig signal på bakgrunn av de ansattes krav, at kirkens styremedlem er det eneste som blir sittende fra det gamle styret? Styrker det Metodistkirkens troverdighet? Forteller det noe om (manglende) vilje til selvransakelse/selvkritikk fra kirkens side?

Stiftelsen Betanien Bergen ble i sin tid opprettet av Metodistkirken i Norge og har en sterk tilknytning til kirken. Men Metodistkirkens medlemmer har vært henvist til helt andre medier enn Brobyggeren/metodistkirken.no for å få noe som ligner på relevant informasjon om ”Betanien-saken” (underslaget og rettssaken). Kirkens egne informasjonsorganer har ikke drevet nødvendig selvstendig og kritisk journalistikk knyttet til saken (med unntak av en famøs kommentar).

 – Har Hovedstyret/Kabinettet på noen måte bestemt kirkens informasjons/mediestrategi og styrt den manglende dekningen av ”Betanien-saken”?

– Det er kjent at metodistkirkens pastorer, mot krav om taushetsplikt, har fått grundigere og bedre informasjon om saken fra kirkens ledelse enn vi vanlige medlemmer. Hvem bestemte dette, og med hvilken begrunnelse?

 – Mener Hovedstyret/Kabinettet at kirken har oppfylt sin informasjonsplikt overfor landets metodistbefolkning og andre i ”Betanien-saken”?

—-

Med et lønnlig håp om at noen kan kanskje vil stille og kreve svar på lignende spørsmål i plenum i Halden, ønsker ”absolutt metodist” alle delegater en god årskonferanse!

Wake-up-call, metodistlegfolk!

Absolutt - kontroll nakedP

I følge referater fra Hovedstyrets møter, er legfolkets sesjon i årskonferansen i fare. Ja, sesjonen kan bli droppet allerede ved årets konferanse i Halden. Det må ikke skje! Istedet for å skrote legfolkets sesjon, bør den oppgraderes og gjøres mer relevant og bli et redskap til å styrke det bevisste legfolkets plass og innflytelse i Årskonferansen – og kirken. Så lenge våre prester får møte til pastoral sesjon med stort hemmelighold, trenges det en motvekt.

Leg sesjon må gis nytt innhold og reell innflytelse/påvirkningskraft. Sesjonen må bli et forum hvor legfolk/delegater aktivt kan diskutere vesentlige teologiske, organisasjonsmessige og kirkepolitiske spørsmål – og så langt mulig samordne synspunkter. Sesjonen må på eget initiativ kunne fremme saker/forslag for konferansen. Det er så langt jeg erfarer også noenlunde i tråd med konklusjonen fra leg sesjon selv, under fjorårets konferanse i Drammen. Og så er Hovedstyrets svar å eventuelt droppe sesjonen?

Vi vanlig dødelige medlemmer av kirken får ikke del i evalueringsrapporten etter årskonferanser, heller ikke fra fjorårets i Drammen. (Den burde selvfølgelig vært offentliggjort.) Referatene fra Hovedstyret byr heller ikke på argumenter og/eller resonnementer rundt den antydede fjerning av leg sesjon. Så langt jeg vet, er spørsmålet om å droppe leg sesjon heller ikke blitt sendt menigheter og legdelegater til høring.

Derfor noen ydmyke spørsmål: Hvem ønsker leg sesjon nedlagt? Arrangørmenigheten? Kabinettet? Hovedstyret? Og hva er i så fall begrunnelsen(e)? Kan man bare stryke leg sesjon, hvis det blir løsningen, uten at Årskonferansen og delegatene selv får diskutere spørsmålet først?

Spørsmålet om leg sesjon har i følge Hovedstyrets referater versert på alle møter siden september evalueringen av Drammen-konferansen på septembermøtet. Da ble det I «samtalt rundt forbedringsmuligheter» for leg sesjon. (Potensialet er åpenbart.)

Men etter desembermøtet heter det «Lek sesjon kuttes kanskje ut. Hovedstyret kommer tilbake til dette ved godkjenning av program».

På januarmøtet (referatet er ennå ikke lagt ut på Metodistkirken.no!) samtalte hovedstyret (ifølge «referat» i Brobyggeren nr2/15) om «lekfolkets sesjon og hvordan den skal bli noe som noen frivillig vil delta på.» Nesten en utrolig formulering, som viser at legfolkets sesjon har fått seile for lut og kaldt vann i altfor mange år.

Leg sesjon, og legfolket, mistet en viktig stemme da Landslegleder-vervet i forbindelse med omorganisering av kirkens ledelse ble fusjonert med Hovedstyrets leder for mange år siden. Erfaringen sier at det var en stor feil. Jeg ønsker Landsleglederen gjenopprettet som et selvstendig verv. Hun/han bør også sitte i kabinettet. Biskop og kabinett fikk etter organisasjons/strukturendringer i fjor vår, økt innflytelse på kirkens drift – og bør absolutt balanseres med minst en leg talskvinne/mann. Riktig nok skal daglig leder nå «møte i kabinettet», men er det med stemmerett? Uansett bør Landslegleder inn i kabinettet med fulle rettigheter for å balansere litt av den sterke preste(over)styringen av kirken vår. Landslegleder må også få sete i Tjenesterådet (Rådet for den ordinerte tjeneste).

Ideelt sett ønsker jeg både pastoral sesjon og leg sesjon avskaffet. De er gjensidige anakronismer og hører ikke hjemme i en demokratisk kirke anno 2015. Årskonferansen er kirkens øverste organ; den består av legdelegater og pastorer, sammen. Det meste av det vi driver med som kirke skal og bør tåle offentlighetens lys. Det skal være særdeles personlige/private/sensitive saker som ikke kirkens øverste organ kan informeres om og debattere i plenum. Det gjelder også pastorers tjenesteforhold. I de få tilfeller hvor personsensitive saker måtte gjøre det tvingende nødvendig, må plenumssesjonen heller kunne lukkes med kun pastorer og delegater tilstede.

Kirken bør i alle saker og sammenheng uansett tilstrebe å praktisere «meroffentlighet» som grunnleggende prinsipp – så langt det overhodet lar seg gjøre. Og det er vesentlig lengre enn i dag….

Hodet opp av sanden, metodister!

absolutt- struts

Helt på tampen av forhandlingene, vedtok Metodistkirkens årskonferanse 2014 et oversendelsforslag fra Liv Berit Carlsen, (ære, være!), om å iverksette nye samtaler i kirken om homofilispørsmålet. Har noen registrert tegn til at dette vedtaket er fulgt opp??

Jeg har fulgt referatene fra Hovedstyrets møter siden årskonferansen 2014.  Der er spørsmålet konsekvent utsatt fra det ene møtet til det andre; senest til januarmøtet 2015 fordi « hele Kabinettet skal delta i behandlingen.» Referatet fra januarmøtet er ennå ikke lagt ut, og kirkens egne informasjonsorgan har ikke fulgt opp saken. Hovedstyrets vedtak i denne saken bør straks gjøres tilgjengelig på Metodistkirken.no og kirkens Facebookside.

Man kan alltids saktens håpe, men man kan også frykte at hovedstyre/kabinett driver en variant av uthalings/utsettelsespolitikk. Tiden for å legge forholdene til rette for en god og bred debatt/samtale begynner jo å renne ut. Det vil nemlig være meget beklagelig og kritikkverdig dersom denne nye samtalen ikke er gjennomført senest i løpet av årskonferansen i Halden i juni i år. For allerede i mai 2016 venter en generalkonferanse med kirkesplittende potensial på homofilispørsmålet. Og årets konferanse skal jo velge delegatene som på vegne av oss skal stemme i Portland…

Inntil videre er det uansett fristende å sammenligne den norske metodistkirkes offisielle håndtering av homofilispørsmålet med det folkelige uttrykket å «holde varmen ved å tisse i buksa», men det får holde med «strutsepolitikk».

Årskonferansen i 2007 vedtok at homofilispørsmålet heretter skulle være en ikkesak for konferansen. All videre debatt/diskusjon/forslag om endring i kirkens syn, ble henvist til Generalkonferansen i United Methodist Church. Ufattelig at kirkens øverste nasjonale myndighet kunne stikke hodet i sanden på den måten.

Ille ble til verre gjennom intervjusesjonen med kabinettet som innledet Årskonferansen i Drammen 2014. Om Brobyggerens referat er korrekt (side 4, nr. 4/2014), så avviste biskop Christian Alsted at det var strid og uro om homofilispørsmålet i metodistkirken!? (På det tidspunkt hadde et flertall i UMCs biskopsråd, inkludert Alsted, vedtatt å reise sak mot en pensjonert biskopskollega for at han hadde viet et homofilt par. Om ikke det , og et splittet bispekollegium, i seg selv er et tegn på strid og uro innen kirken, så er splittelse av UMC på Generalkonferansen i 2016 et scenario som tallrike kirkerepresentanter, observatører og kommentatorer har vært meget opptatt de siste årene. Og scenariet er ikke svekket. )

Dagen før biskopen avviste strid og uro, var innholdet i avtroppende hovedstyreleder Berit Westads «avskjedstale» til konferansen blitt kjempeoppslag i avisen Dagen; nettopp en tale hvor Westad (ære, være!) oppfordret kirken til å endre sitt syn på likekjønnede par.

Dagsorden for Årskonferansen 2015 er ikke kjent, men jeg tar det som en selvfølge at homofilispørsmålet nå blir tatt opp – og da ikke bare som en orientering/belæring om kirkens offisielle syn , men som en bred gjennomgang av og samtale om temaet.

Jeg savner også selvstendig, opplysende og undersøkende journalistikk i vårt kirkeblad Brobyggeren og på hjemmeside/facebookside om den (internasjonale) diskusjonen om spørsmålet innen kirka vår; intervju med legfolk og prester som har ulikt syn på spørsmålet og gjerne reportasje/intervju som skildrer hverdagen til homofile metodister som fortsatt er tapre, utholdende og visjonære nok til å tro at en dag vil «åpne dører» gjelde for dem også.