Kirkefond med svarteliste

.

Storbanken Bank Hapolalim er en av bankene som Metodistkirkens Pension and Health Benefits Fund ikke lenger har eierinteresse i.

Det er grunn til å glede seg over at United Methodist Church’s pensjonsfond har trukket seg ut av to israelske banker. Men det gjenstår en del før kirkens Pension and Health Benefits Fund kan erklæres helt stuerent. 

Fondet er nemlig fortsatt inne i ti bedrifter som opererer i de ulovlige israelske bosettingene i Palestinske områder, og i åtte bedrifter som fra Israel bidrar til å opprettholde okkupasjonen og de ulovlige bosettingene. Også i andre nasjoner/regioner har fondet noen tvilsomme investeringer.

Men fondet skal ha ros for å begynne å ta konsekvensene av en rapport de selv tok initiativ til å få laget i 2014 hvor fokus ble satt på fondets investeringspraksis sett i forhold til menneskerettigheter og miljø/klimaendringer.

Metodistkirkens Pension and Health Benefits Fund er rangert som det største kirke/trosbaserte investeringsfondet i USA, og er inne på bransjens topp-hundre-liste. Fondet forvalter verdier for anslagsvis 20 milliarder dollar eller knapt 180 milliarder kroner i dagens dollarkurs.

Svartelistede bedrifter og «high risk» nasjoner

De to israelske bankene som ved årsskiftet ble fjernet fra pensjonsfondets portefølje er Bank Hapoalim and Bank Leumi. Aksjepostene var på flere millioner dollar. I tillegg har fondet identifisert ytterlige tre banker som uaktuelle investeringsobjekter. Årsaken er bankenes bidrag til finansiering av ulovlige bosettinger på okkuperte Palestinske landområder. Samtidig har fondet trukket seg ut av det israelske entrepenør- og eiendomsfirmaet Shikun&Binui som er engasjert i byggeprosjekter i flere ulovlige bosettinger. Der satt fondet med en relativt beskjeden aksjepost verd ca. 5000 dollar.

De-investeringen fra de israelske bankene har vakt internasjonal oppsikt og litt rabalder. Men det hører med til historien at de fem israelske bankene har følge av ytterligere 34 bedrifter i flere land som er svartelistet fordi de ikke opererer i tråd med fondets retningslinjer med tanke på menneskeretter. ( du finner lista her: https://www.gbophb.org/assets/1/7/hr-excluded-12-15.pdf )

Det er verd å merke seg at den israelske bedriften SodaStream ikke figurerer på svartelisten. SodaStream, som lenge var den største stygge ulven, har nemlig nedlagt sin produksjon på okkupert palestinsk område etter massiv kritikk og boikott, blant annet fra United Methodist Church. Så det nytter!

I tillegg til svartelisten over bedrifter, har fondets forvaltningsselskap laget en liste over «hig risk» nasjoner og regioner med langvarig historie og systematisk mønster for brudd på menneskeretter. Fondet vil unngå å investere i selskaper som har en uforholdsmessig stor andel av sin virksomhet i disse landene/områdene. På den listen står Israel/Palestina, Saudi Arabia, Nord-Korea, Den Sentralafrikanske Republikk og flere land i Afrika og Midt-Østen.

Etter de siste dagenes kritikk mot pensjonsfondet, har fondet presisert at de ikke generelt deinvesterer i Israel og de viser til sin «Human rights guideline implementation» – som forklaring/bakgrunn for vedtakene og av sin investeringsstrategi: http://www.gbophb.org/investments/human-rights-guideline-implementation/

Investeringsfilter

Til Generalkonferansen 2016 i Portland i mai, foreligger det et forslag fra kirkens General Board of Church and Society som vil pålegge alle råd og innen UMC å etablere et «filter» («screen») for å fjerne og unngå investeringer i ulovlige bosettinger og okkupert land – ikke bare i Israel/Palestina men over alt i verden.

Dette er forslaget, som jeg håper blir vedtatt (med de norske delegatenes stemmer…):

«The General Conference directs general boards and agencies of The United Methodist Church to develop and apply a screen that excludes investment in companies with involvement in illegal settlements by:

  1. Having a physical presence or a subsidiary in an illegal settlement, or

  2. Providing support services of any kind to an illegal settlement, or

  3. Contributing to the financing or building of illegal settlements; and

  4. Manufacturing products in or extracting resources from occupied land. «

—-

Løven Cecil og «navnløse» Ali

Absolutt- Ali2

En hel verden gråter og er på fornavn med løven Cecil som ble skutt og drept av en amerikansk tannlege i Zimbabwe sist uke. Offeret for israelske bosetteres bestialske mordbrann i den palestinske landsbyen Duma natt til fredag, omtales mer anonymt som «en 18 måneder gammel palestinsk gutt». Anonymiteten er mer komfortabel å håndtere. Gutten het faktisk Ali (Saad Dawabsha).

«Lenge leve Messias», sprayet de fire israelske bosetterne på veggen til huset de hadde satt i brann, og hvor Ali døde i flammene. Grotesk! I min teologi var det nettopp Messias (Jesus) som ble brent til døde – i uskyldige, lille Alis skikkelse.

Alis mor ligger følge rapporter på sykehus med alvorlige brannskader på 90 prosent av kroppen. Faren er 80 prosent forbrent, mens Alis lillebror er litt «heldigere» med «bare» 60 prosent brannskader.

Det første døgnet etter ugjerningen ble to palestinske tenåringer skutt og drept av israelske sikkerhetsstyrker i forbindelse med demonstrasjoner mot mordbrannen.

Skal man dømme etter sosiale medier og medieoppslag, er forbitrelsen og sorgen større over Cecils død enn Alis. Forbannelsen er sterkere mot tannlegen som drepte Cecil med pil og bue, enn jødiske bosettere som med Molotov-cocktails brant Ali til døde.

Mordbrannen var en «hevn». «Prislapp» kaller de rabiate bosetterne det; for det de betrakter som restriksjoner og tilbakeholdenhet fra den israelske regjeringens side når det gjelder bosettinger. De ønsker en enda mer aggressiv politikk og framferd mot palestinerne i okkuperte områder.

Bare hittil i 2015 er det i følge FN-kilder registrert omkring 120 tilfeller av brannstiftelse, hærverk mot palestinsk eiendom; hus, olivenlunder, moskeer og kirker. I juni i år ble for eksempel den gamle «Brødunderkirken» i Tabgha ved bredden av Genesaretsjøen vandalisert og stukket i brann.

En løve er en fantastisk skapning, en av dyreverdenens flotteste og mest imponerende – men like fullt et dyr. Ali var et menneske med (minst) samme rett til liv som deg og meg. Tannlegen Walter Palmer er åpenbart en idiot. De israelske bosetterne er kaldblodige mordere i Messias’ navn.

Krefter er i sving for å få tannlegen utlevert til Zimbabwe for å stå til rette for løvedrapet. Hva med de skyldige bak fredagens mordbrann i Duma? Hvis de mot formodning blir pågrepet, kunne de gjerne sammen med dagens israelske politiske ledelse, settes på tiltalebenken ved menneskerettsdomstolen i Haag.

Min spådom er at ingen noen gang vil bli stilt ansvarlig og dømt for mordbrannen og drapet på Ali. Det vil kun skje dersom statsminister Netanyahu og hans regime finner ut at de som avledningsmanøver trenger en syndebukk – for å få oppmerksomheten vekk fra den fortsatt pågående bosettingspolitikken.

Siden okkupasjonen av Jerusalem og Vestbredden i 1967 er det etablert mer enn 100 offisielle bosettinger, og flere utposter, i de okkuperte områdene. Over 500 000 jøder har slått seg ne der. Ytterligere 250-300 bosettinger er vedtatt etablert, og det planlegges enda flere. Parallelt med å fordrive palestinere fra hus og landsbyer for å gi plass til nye bosettinger, driver den israelske staten systematisk rasering/utslettelse av steder og minnesmerker knyttet til palestinsk historie og identitet.

I den årelange, vedvarende rungende tausheten fra Metodistkirkens ledelse i Norge ( og Norden og Baltikum) om situasjonen i Palestina, er det nok en gang opp til andre å understreke at Metodistkirken tar klar avstand fra Israels aggressive og ulovlige bosettingspolitikk i de okkuperte områdene.

United Methodist Church støtter en tostats-løsning, tar utvetydig avstand fra Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, den ulovlige bosettingspolitikken og kirken avviser enhver visjon om et «Stor-Israel» som inkluderer okkuperte områder og hele Jerusalem med nærområder.

Jeg synes oppriktig talt at det er høy tid at Metodistkirkens ledelse i Norge, Norden og Baltikum ( altså biskop og tilsynsmenn/distriktsforstandere ) sørger for å understreke dette overfor såvel egne kirkemedlemmer som samfunnet. Samtidig kan de gjerne si at ethvert forsøk på å rettferdiggjøre okkupasjonen og bosettingspolitikken med henvisning til teologi og bibeltekster, er blasfemi.