Tiden er overmoden for å arrangere United Methodist Church’s generalkonferanse utenfor USA. Jeg applauderer derfor intensjonen; ja, så pass at jeg bortimot kan bryte ut i et hallelujah! Men jeg er samtidig ekstremt skeptisk til at Manila (Filippinene) og ikke minst Harare (Zimbabwe) skal være naturlige stedsvalg for generalkonferansene i 2024 og 2028.

Dette skal visstnok sende viktige signaler og være betydningsfulle skritt på veien videre for den verdensvide United Methodist Church. Sorry, for meg framstår det ikke særlig velvalgt, hverken som steds-eller veivalg. For at Zimbabwe ikke skal være en blindvei, må det skje saker og ting med oppsiktsvekkende mirakelfaktor.

Kyrie eleison!

Filippinene har gjentatte ganger vært kritisert for tortur og krenkelse av menneskeretter. Korrupsjon gjennomsyrer samfunnet og angis ofte som hovedårsak til manglende utvikling i landet.

Zimbabwe er likevel den åpenbare verstingen av de to; et brutalt diktatur med særdeles problematisk cv med tanke på menneskeretter og demokrati gjennom flere tiår. Et autortært regime, med den despotiske presidenten Robert Mugabe i spissen. Det er også et av de afrfikanske landene med verst historie og lovgivning når det gjelder trakassering, forfølgelse og vold mot homofile, og det sier ikke lite.

Hvilke signaler sender United Methodist Church ved å legge sin General Conference, kirkens øverste organ og myndighet, til et slikt land? Kyrie eleison!

Zimbabwe ligger på 150. plass på Economist Intelligence Units demokratiindex for 2014. Det er seks plasser ned fra 2010. Landet er listet under kategorien «autoritært regime». Filippinene har 53.plassen på den samme listen og gis karakteren «mangelfult (flawed) demokrati». (Listen, som omfatter totalt 167 nasjoner, toppes for øvrig av Norge, Sverige, island og New Zealand. USA ligger på 19. plass. Norges demokratiscore er 9,93. Zimbabwes 2,78.)

Bra jobba, Audun!

Det var Commission on the General Conference som vedtok stedsvalgene under sitt møte i Portland, USA, sist uke. I følge rapporter fra møtet skjedde det etter dager med tildels opphetet debatt (heated discussions). Det er uansett et absolutt sunnhetstegn at valgene ikke var selvfølgelige.

Metodistkirken i Norge har en representant i kommisjonen, og Audun Westad skal ha ros og takk for at han tydelig problematiserte Zimbabwes kandidatur ved blant annet å uttale at:

«The human-rights watchdog group Amnesty International has listed Zimbabwe among the most dangerous nations for LGBTQ individuals. I know you can’t guarantee our safety here in the U.S., but being in the top 10 list of dangerous places is a completely different story. I feel we have to have some kind of official statement from the government in Zimbabwe regarding this because it is a huge problem.”

Auduns innlegg skal ha vært en sterkt medvirkende faktor til at Zimbabwe i alle fall ble skjøvet til 2028, og ikke ble tildelt Generalkonferansen allerede i 2024 som det visstnok var lagt opp til. Westad skal dessuten ha ros for å offentliggjøre stedsvalgene flere døgn før offisielle kirkelige informasjonsorganer gjorde det! Keep up the good work, Audun!

Kommisjonen har lagt inn helt nødvendige forbehold. Vedtakene er foreløpige (provisional) og avhengig (depending) av at konferansefasiliteter og andre forhold (other situations) er tilstrekkelig ivaretatt. Mindre betryggende er det at Zimbabwe visstnok skal være backup for Manila, dersom det av praktiske årsaker (hovedsakelig konferansefasiliteter) ikke lar seg gjøre å gjennomføre Generalkonferansen i Manila.

Jeg ser fortsatt fram til grundigere referat og begrunnelse for kommisjonens stedsvalg. Det vi har fått vite så langt, tilfredsstiller ikke behovet for og kravet til informasjon som bør stilles til viktige kirkelige organer. Dersom det stemmer at saken ble diskutert over flere dager, burde det være mye informasjon å se fram til!

Før man overhodet kan gjøre endelig vedtak om å legge Generalkonferansene til Filippinene og Zimbabwe, må en rekke forhold avklares. Absolutt minimum er at kirkelige og politiske myndigheter i Filippinene og Zimbabwe må garantere at:

– Generalkonferansene kan arrangeres med absolutt garanti for ytringsfrihet, såvel i som utenfor konferansesenteret.

– Alle delegater må være sikret visum, uansett politiske standpunkt og seksuell legning.

– Representanter for interesse- og lobbygrupper knyttet til kirken må være sikret visa og fri adgang til de respektive landene og konferansesentrene. Dette er meget viktig, ikke minst fordi kostnadene ved å reise til Filipinene og Zimbabwe trolig vil bli så høye at det vil påvirke slike organisasjoners evne til å sende folk. Da må i alle fall alle som kan reise, være sikret adgang og arbeids/markeringsmuligheter.

– Det må også framlegges  kvalitetssikrede kostnadsoverslag for å få fram (eventuelle) merkostnader for kirken ved å legge generalkonferansene til de utpekte stedene.

Konservativt handshake

Nå er det selvfølgelig statistisk grunn til å tro at Mugabe er støv og historie i 2028, men å mene/tro at ting vil bedre seg radikalt etter ham, krever profetsik evne og kraft av et kaliber som ikke er gitt noen instans i kirka vår.

Kunne vi enda tro at UMC vil bruke en slik anledning til å løfte fram og kritisere alskens brudd på menneskerettigheter og gjøre alt for at generalkonferansen kan utgjøre en varig forskjell for folk i Zimbabwe, men det kan vi jo ikke. Jeg sier som en amerikansk umc-venn: «the church will not use the opportunity to flag the relevant social principles, but bag them.» Dessuten står jo the United Methodist Church for et syn på homofili som i teori/teologi og praksis desverre skiller seg marginalt fra det trakasserende og hatske synet som preger Zimbabwes samfunn og deler av metodistkirken der.

Jeg vet at United Methodist Church vokser mest og raskest nettopp i Filippinene og Afrika. Personlig er jeg likevel bekymret for å legge generalkonferansen til disse landene også fordi kirken der, med enkelte meget positive unntak, domineres av meget/ekstremt konservative krefter. Å legge generalkonferansene dit, vil være et «handshake» til den konservative/fundamentalistiske fløyen i kirken. Vi har på de siste generalkonferansene i økende grad sett allianser mellom nettopp afrikanske/asiatiske delegater og de konservative USA-delegatene; en allianse som gradvis er i ferd med å endre, og jeg vil si, ødelegge, «min» United Methodist Church. Men akkurat det er det neppe mange som tar spesielt hensyn til…