Sentralkonferansen må anerkjenne og forsvare valget av biskop Karen Oliveto

Fra vanligvis meget troverdig hold erfarer ”absolutt metodist” at Ole-Einar Andersen har sendt den kommende Sentralkonferansen i Fredrikstad (oktober) et forslag til uttalelse som støtter valget av den åpent lesbiske og gifte Karen Oliveto som biskop i The United Methodist Church (Western Jurisdiction). Sterke konservative motkrefter slår på krigstrommene etter det historiske valget. Valget av Oliveto må derfor anerkjennes, respekteres og forsvares av alle gode krefter innen UMC – inkludert Sentralkonferansen vår.

 I forslaget fra Andersen understrekes at Sentralkonferansen fullt ut respekterer og anerkjenner valget av Oliveto, og hun ønskes velkommen som biskop i kirken vår. I følge forslaget har valget av Oliveto styrket Biskopsrådets troverdighet ved at Rådet nå litt bedre gjenspeiler mangfoldet i kirken. Forslaget ønsker også at Sentralkonferansen skal advare mot handlinger og tiltak som søker å utfordre valget og/eller underminere Olivetos mulighet til å utføre sin bispegjerning.

Oliveto bishop1Stemmene fra siste valgomgang i Western Jurisdiction fredag kveld (15.juli) var knapt opptelt før de konservative krigstrommene dundret. Flere timer før ordninasjonsgudstjenesten lørdag (bildet), følte South Central Jurisdiction  seg kallet til å bestride valget og be Juridisk Råd om å vurdere gyldigheten. Åpenbart med den hensikt og ønske å annullere det.

Det vil motkreftene neppe nå fram med. Oliveto ble fullstendig lovlig valgt av en lovlig innkalt jurisdiksjonskonferanse. Men selv om valget vil bli stående, ryktes det at konservative krefter planlegger flere framstøt for å skape uro og usikkerhet rundt biskop Oliveto – og at de på ulike vis vil søke å gjøre hennes arbeidsforhold dårligst mulig og stikke kjepper i hjulene for at hun skal få utøve sin bispegjerning.

Karen Oliveto er ei tøff dame som har stått i stormen lenge. Personlig vil hun tåle hva som enn kastes mot henne; men valget av henne må beskyttes. Derfor er det viktig at organer innen kirken, ikke minst de med myndighet til å velge biskoper (Sentralkonferansene), rykker ut og forsvarer og respekterer Western Jurisdictions valg av Oliveto – i ord og handling.

Derfor har Ole-Einar Andersen, som er medlem av Metodistkirken i Trondheim og varadelegat til Sentralkonferansen,  fremmet forslag om at The Northern Europe and Eurasia Central Conference of the United Methodist Church vedtar følgende uttalelse/resolusjon når konferansen samles i Fredrikstad 19. – 23. oktober:

Proposed resolution to the The Northern Europe and Eurasia Central Conference of the United Methodist Church, assembled in Fredrikstad, Norway, october 19th – 23rd 2016

Whereas Karen Oliveto was elected bishop in the Western Jurisdiction of the United Methodist Church on July 15th by a legally assembled Jurisdictional Conference.

Whereas Karen Oliveto was elected by the majority of the voting delegates (100% in the last ballot), and represents an important step toward a truly inclusive United Methodist Church, I propose the following resolution to be sent to The Western Jurisdiction and the whole of the UMC:

«The Northern Europe and Eurasia Central Conference fully respects and affirms the election of Bishop Karen Oliveto on July 15th by a legally assembled Western Jurisdictional Conference.

As sisters and brothers in Christ, we extend our sincere congratulations to Bishop Oliveto and we warmly welcome her as a bishop of The United Methodist Church. We believe the election of Bishop Oliveto was led by the Holy Spirit. We pray that God will keep on blessing her ministry as she is now part of the highest level of spiritual leadership in our beloved church.

Bishop Olivetos election has strengthened the credibility of the Council of Bishops, as the Council now will somewhat better reflect the actual diversity of the United Methodist Church. We also believe that the inclusion of Bishop Oliveto in the Council of Bishops, will greatly facilitate the Councils important and pressing task to find a way forward for the UMC.

We strongly advice against any actions seeking to challenge and/or in other ways undermine Bishop Olivetos election and her ability to serve as a bishop for Mountain Sky Episcopal Area, and the whole UMC, as she is legally elected by a majority in the Jurisdiction where she will serve.

We see the election of Bishop Karen Oliveto as a sign of hope and promise that the United Methodist Church will truly be a home for all God’s people, gathered around a table of reconciliation and transformation.»

—-

Dette er Metodistkirken i Norges delegater til Sentralkonferansen, årsklasse 1016-2019:

PASTORALE: Øyvind Helliesen, Hilde Sanden-Bjønness, Per Bradley, Hilde Marie Movafagh, Steinar Hjerpseth, Liv Berit Carlsen, Leif S. Jacobsen, Jon-Erik Bråthen ( VARA: Svein J. Veland og Lars-Erik Nordby )

LEGE: Jon løvland, Maia Blomhoff Holm, Ingerid M. L. Hoggen, Tove Synnøve Tveit, Anne Karin Rolfsen, Berit Westad, Camilla Gaarn Røed, Anders Isnes ( VARA: Lisa Kristin Nielsen, Per-Endre Bjørnevik, Hege Bergjord,,Ole Jacob Pettersen, Karin Kristine Rasmussen og Ole-Einar Andersen )

Dessuten møter selvfølgelig våre to utmerkede Generalkonferanse-delegater, Frøydis Grinna (pastoral) og Audun Westad (leg).

Ut å stjæle metodistkirka!

il_570xN.1007315585_2esm

Tegningene i dette blogginnlegget  brukes med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Det er et kirketyveri på gang. Konservative, såkalt ”evangeliske” krefter, har lenge og målrettet jobbet for å omforme United Methodist Church fra å være en åpen, romslig, mainline kirke til et sekterisk og trangt (bibel)fundamentalistisk samfunn. Generalkonferansen 2016, som starter tirsdag 10. mai, kan føre til at UMC definitivt mister sin sjel.

Generalkonferansen 2016’s motto, «Therefore GO!» ble bestemt for flere år siden. Slik utviklingen innen kirken har vært, framstår mottoet dessverre ganske tonedøvt i 2016. «Therefore Go!» er jo akkurat det de «evangeliske» oppfordrer sine meningsmotstandere til å gjøre; forlate kirken. Men «absolutt metodist» sier som Vietnamkrigsmostanderne på 1960- og -70-tallet: «hell no, we won’t go!». Det er en forsikring som begynner å lyde fra flere hold innen kirkens progressive fløy.

Mange dedikerte metodister skal kjempe mot det konservative kirketyveriet og for en livs- og Gudsbejaende UMC med budskap om ubegrenset, betingelsesløs og altomfattende nåde og kjærlighet. Det er på den måten vi vil utgjøre en forskjell i verden.

Foruten et stort og romslig sentrum, har UMC har alltid levd med (minst) en konservativ og en progressiv teologisk fløy. Jeg har levd rimelig godt med det. Selv er jeg nok et stykke ut på den progressive fløyen og har vært fra før jeg begynte å studere teologi i 1968. (Og hoppet av fra Øverås til Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo fordi jeg blant annet følte Øverås var for konservativt og ikke dyptpløyende nok.)

Likevel har jeg gjennom et langt UMC-liv fått og hatt stor respekt for mange av de pastorer og legfolk jeg har kjent på den konservative fløyen – fordi jeg samtidig har følt respekt tilbake – en anerkjennelse av at vi er uenige og det må være rom for flere syn i en kirke som vår. «United» sier jo noe om at her er det flere syn, oppfatninger, tanker og ideer som har fusjonert inn i et fellesskap – og der skulle/burde tankene kunne bryte seg mot hverandre i et fruktbart, utviklende kirkemiljø.

Autoritær og intolerant

Tross klare uenigheter og spenninger har UMC siden dannelsen i1968 framstått, internasjonalt og nasjonalt, som en kritussentrert og -inspirert kirke med fokus på Guds nåde, sosial rettferdighet og det radikale, ekstremt utfordrende og dypt evangeliske budskapet om Guds alt/alleomfattende kjærlighet.

Absolutt-NP-god-boxSlik er det ikke lengre. De konservative, såkalt «evangeliske» kreftene som nå vokser fram innen kirken er noe annet enn hva vi har hatt tidligere. Det er snakk om (bibel)fundamentalistiske krefter, dels i samspill med konservative amerikanske politiske retninger ala Cruz/Rubio, som aggressivt og autoritært fremmer religiøs og sosial intoleranse, frykt og fordømmelse. Dette er «evangeliske» med et helt annet og skremmende ansikt; innen UMC anført av organisasjoner som Good News og Confessing Movement som med stor nidkjærhet fronter «kjetterjakten». Og den jakten skal skjerpes ytterligere, i følge forslag Good News har inne til Generalkonferansen.

«Riktig forstått», og det er helt opp til disse såkalte «evangeliske» å definere, er Bibelen Guds klare og ufeilbarlige ord. Og det angivelig klare ordet brukes både som redskap til å sette folk i bokser og båser, og som direkete slagvåpen mot «avvikende» meninger, holdninger og handlinger. Med en teologi og bibelforståelse som til og med kan omfatte kreasjonisme, fremmes en forkynnelse som ikke bare krever intellektuelle saltomortaler, men innimellom arter seg som den reneste hjernevask. Gud, kristentro og metodisime defineres og presses inn i en trang boks; utenfor den boksen skal det ikke tenkes! Kirken reduseres til et teologisk museum og vokskabinett

Farvel til nåden

I den nye UMC som avtegner seg om de konservative fortsatt vinner fram, er det ikke lenger Guds nåde og kjærlighet som har fokus, men en selotisk og nidkjær jakt på «syndere». Vi har som kirke allerede beklagelige prosedyrer for å straffe prester som vier homofile. Nå skal dette skjerpes. Om de «evangeliske» får det som de vil, skal prester som vier homofile, og/eller står fram som praktiserende homofile kartlegges og identifiseres (gjerne via sosiale medier) og med bibel i hånd straffes og jages ut av kirken!

Det er selvfølgelig ille for disse prestene, men hva i alle dager signaliserer det om United Methodist Church’s syn på de homofile, vårt menneskesyn og Gudsbilde? Når det å vie et homofilt par, som fort kan vise seg å leve sammen i sterkere og lengere troskap og kjærlighet enn et heterofilt par, er straffbart og grunnlag for å miste jobben!?? Og det samme om man selv står fram som homofil prest!?? «Signalisere» er for veikt. Slike holdninger skriker ut om intoleranse, forkvaklet bibelsyn og fordreid gudsbilde.

absolutt-np-bring-more-people

UMC havnet i gjørma gjennom vedtaket av et benkeforslag mot homofili på Generalkonferansen i 1972. Selv «status quo» etter Generalkonferansen 2016, vil være et stort tilbakeskritt. Samfunnet har utviklet seg, andre kirker har utviklet seg, teologi og bibelforståelse har utviklet seg. Å stå stille betyr å parkere seg i bakleksa. Og UMC vil ikke lenger være den United Methodist Church vi i kritisk solidaritet har elsket hele livet. Men «Hell, no! We won’t go!»