I følge referater fra Hovedstyrets møter, er legfolkets sesjon i årskonferansen i fare. Ja, sesjonen kan bli droppet allerede ved årets konferanse i Halden. Det må ikke skje! Istedet for å skrote legfolkets sesjon, bør den oppgraderes og gjøres mer relevant og bli et redskap til å styrke det bevisste legfolkets plass og innflytelse i Årskonferansen – og kirken. Så lenge våre prester får møte til pastoral sesjon med stort hemmelighold, trenges det en motvekt.

Leg sesjon må gis nytt innhold og reell innflytelse/påvirkningskraft. Sesjonen må bli et forum hvor legfolk/delegater aktivt kan diskutere vesentlige teologiske, organisasjonsmessige og kirkepolitiske spørsmål – og så langt mulig samordne synspunkter. Sesjonen må på eget initiativ kunne fremme saker/forslag for konferansen. Det er så langt jeg erfarer også noenlunde i tråd med konklusjonen fra leg sesjon selv, under fjorårets konferanse i Drammen. Og så er Hovedstyrets svar å eventuelt droppe sesjonen?

Vi vanlig dødelige medlemmer av kirken får ikke del i evalueringsrapporten etter årskonferanser, heller ikke fra fjorårets i Drammen. (Den burde selvfølgelig vært offentliggjort.) Referatene fra Hovedstyret byr heller ikke på argumenter og/eller resonnementer rundt den antydede fjerning av leg sesjon. Så langt jeg vet, er spørsmålet om å droppe leg sesjon heller ikke blitt sendt menigheter og legdelegater til høring.

Derfor noen ydmyke spørsmål: Hvem ønsker leg sesjon nedlagt? Arrangørmenigheten? Kabinettet? Hovedstyret? Og hva er i så fall begrunnelsen(e)? Kan man bare stryke leg sesjon, hvis det blir løsningen, uten at Årskonferansen og delegatene selv får diskutere spørsmålet først?

Spørsmålet om leg sesjon har i følge Hovedstyrets referater versert på alle møter siden september evalueringen av Drammen-konferansen på septembermøtet. Da ble det I «samtalt rundt forbedringsmuligheter» for leg sesjon. (Potensialet er åpenbart.)

Men etter desembermøtet heter det «Lek sesjon kuttes kanskje ut. Hovedstyret kommer tilbake til dette ved godkjenning av program».

På januarmøtet (referatet er ennå ikke lagt ut på Metodistkirken.no!) samtalte hovedstyret (ifølge «referat» i Brobyggeren nr2/15) om «lekfolkets sesjon og hvordan den skal bli noe som noen frivillig vil delta på.» Nesten en utrolig formulering, som viser at legfolkets sesjon har fått seile for lut og kaldt vann i altfor mange år.

Leg sesjon, og legfolket, mistet en viktig stemme da Landslegleder-vervet i forbindelse med omorganisering av kirkens ledelse ble fusjonert med Hovedstyrets leder for mange år siden. Erfaringen sier at det var en stor feil. Jeg ønsker Landsleglederen gjenopprettet som et selvstendig verv. Hun/han bør også sitte i kabinettet. Biskop og kabinett fikk etter organisasjons/strukturendringer i fjor vår, økt innflytelse på kirkens drift – og bør absolutt balanseres med minst en leg talskvinne/mann. Riktig nok skal daglig leder nå «møte i kabinettet», men er det med stemmerett? Uansett bør Landslegleder inn i kabinettet med fulle rettigheter for å balansere litt av den sterke preste(over)styringen av kirken vår. Landslegleder må også få sete i Tjenesterådet (Rådet for den ordinerte tjeneste).

Ideelt sett ønsker jeg både pastoral sesjon og leg sesjon avskaffet. De er gjensidige anakronismer og hører ikke hjemme i en demokratisk kirke anno 2015. Årskonferansen er kirkens øverste organ; den består av legdelegater og pastorer, sammen. Det meste av det vi driver med som kirke skal og bør tåle offentlighetens lys. Det skal være særdeles personlige/private/sensitive saker som ikke kirkens øverste organ kan informeres om og debattere i plenum. Det gjelder også pastorers tjenesteforhold. I de få tilfeller hvor personsensitive saker måtte gjøre det tvingende nødvendig, må plenumssesjonen heller kunne lukkes med kun pastorer og delegater tilstede.

Kirken bør i alle saker og sammenheng uansett tilstrebe å praktisere «meroffentlighet» som grunnleggende prinsipp – så langt det overhodet lar seg gjøre. Og det er vesentlig lengre enn i dag….