Løven Cecil og «navnløse» Ali

Absolutt- Ali2

En hel verden gråter og er på fornavn med løven Cecil som ble skutt og drept av en amerikansk tannlege i Zimbabwe sist uke. Offeret for israelske bosetteres bestialske mordbrann i den palestinske landsbyen Duma natt til fredag, omtales mer anonymt som «en 18 måneder gammel palestinsk gutt». Anonymiteten er mer komfortabel å håndtere. Gutten het faktisk Ali (Saad Dawabsha).

«Lenge leve Messias», sprayet de fire israelske bosetterne på veggen til huset de hadde satt i brann, og hvor Ali døde i flammene. Grotesk! I min teologi var det nettopp Messias (Jesus) som ble brent til døde – i uskyldige, lille Alis skikkelse.

Alis mor ligger følge rapporter på sykehus med alvorlige brannskader på 90 prosent av kroppen. Faren er 80 prosent forbrent, mens Alis lillebror er litt «heldigere» med «bare» 60 prosent brannskader.

Det første døgnet etter ugjerningen ble to palestinske tenåringer skutt og drept av israelske sikkerhetsstyrker i forbindelse med demonstrasjoner mot mordbrannen.

Skal man dømme etter sosiale medier og medieoppslag, er forbitrelsen og sorgen større over Cecils død enn Alis. Forbannelsen er sterkere mot tannlegen som drepte Cecil med pil og bue, enn jødiske bosettere som med Molotov-cocktails brant Ali til døde.

Mordbrannen var en «hevn». «Prislapp» kaller de rabiate bosetterne det; for det de betrakter som restriksjoner og tilbakeholdenhet fra den israelske regjeringens side når det gjelder bosettinger. De ønsker en enda mer aggressiv politikk og framferd mot palestinerne i okkuperte områder.

Bare hittil i 2015 er det i følge FN-kilder registrert omkring 120 tilfeller av brannstiftelse, hærverk mot palestinsk eiendom; hus, olivenlunder, moskeer og kirker. I juni i år ble for eksempel den gamle «Brødunderkirken» i Tabgha ved bredden av Genesaretsjøen vandalisert og stukket i brann.

En løve er en fantastisk skapning, en av dyreverdenens flotteste og mest imponerende – men like fullt et dyr. Ali var et menneske med (minst) samme rett til liv som deg og meg. Tannlegen Walter Palmer er åpenbart en idiot. De israelske bosetterne er kaldblodige mordere i Messias’ navn.

Krefter er i sving for å få tannlegen utlevert til Zimbabwe for å stå til rette for løvedrapet. Hva med de skyldige bak fredagens mordbrann i Duma? Hvis de mot formodning blir pågrepet, kunne de gjerne sammen med dagens israelske politiske ledelse, settes på tiltalebenken ved menneskerettsdomstolen i Haag.

Min spådom er at ingen noen gang vil bli stilt ansvarlig og dømt for mordbrannen og drapet på Ali. Det vil kun skje dersom statsminister Netanyahu og hans regime finner ut at de som avledningsmanøver trenger en syndebukk – for å få oppmerksomheten vekk fra den fortsatt pågående bosettingspolitikken.

Siden okkupasjonen av Jerusalem og Vestbredden i 1967 er det etablert mer enn 100 offisielle bosettinger, og flere utposter, i de okkuperte områdene. Over 500 000 jøder har slått seg ne der. Ytterligere 250-300 bosettinger er vedtatt etablert, og det planlegges enda flere. Parallelt med å fordrive palestinere fra hus og landsbyer for å gi plass til nye bosettinger, driver den israelske staten systematisk rasering/utslettelse av steder og minnesmerker knyttet til palestinsk historie og identitet.

I den årelange, vedvarende rungende tausheten fra Metodistkirkens ledelse i Norge ( og Norden og Baltikum) om situasjonen i Palestina, er det nok en gang opp til andre å understreke at Metodistkirken tar klar avstand fra Israels aggressive og ulovlige bosettingspolitikk i de okkuperte områdene.

United Methodist Church støtter en tostats-løsning, tar utvetydig avstand fra Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, den ulovlige bosettingspolitikken og kirken avviser enhver visjon om et «Stor-Israel» som inkluderer okkuperte områder og hele Jerusalem med nærområder.

Jeg synes oppriktig talt at det er høy tid at Metodistkirkens ledelse i Norge, Norden og Baltikum ( altså biskop og tilsynsmenn/distriktsforstandere ) sørger for å understreke dette overfor såvel egne kirkemedlemmer som samfunnet. Samtidig kan de gjerne si at ethvert forsøk på å rettferdiggjøre okkupasjonen og bosettingspolitikken med henvisning til teologi og bibeltekster, er blasfemi.

Der hører vi ikke hjemme

Israeli settlements2

Det er 13 år siden Metodistkirken i Norge med stort flertall meldte seg ut av organisasjonen «Hjelp jødene hjem». Nå fremmes det forslag om at kirken skal melde seg inn igjen. Svaret fra den nært forestående årskonferansen i Halden må bli et klart og tydelig ”nei”.

Det var faktisk jeg som lanserte forslaget om utmeldelse fra «Hjelp jødene hjem» på årskonferansen i 2002. Forslaget fikk bred støtte. Absolutt intet som har skjedd i løpet av de tretten årene siden utmeldelsen, tilsier at kirken bør gjenoppta medlemskapet. Snarere tvert i mot.

Den israelske okkupasjonen og bosettingspolitikken er bare blitt mer aggressiv, brutal og undertrykkende. Den økede innvandringen av jøder til Israel brukes som argument og brekkstang for utvidelse av eksisterende ulovlige settlements og etablering av nye. Stadig flere jøder er hjulpet «hjem» til ulovlige bosettinger på okkupert jord – jord som andre med langt større rett kan kalle «hjem».

Metodistkirken kan ikke være medlem av en organisasjon som i praksis støtter opp om den israelske okkupasjonen og ulovlige bosettingspolitikken i de palestinske landområdene. At en organisasjon som ”Med Israel for Fred” er blant ”Hjelp Jødene Hjems medlemmer, utløser ytterligere alarmklokker. Det er ikke en naturlige samarbeidspartnere for Metodistkirken.

United Methodist Church’s syn på Palestina-spørsmålet er utvetydig og har vært det gjennom mange tiår. Det foreligger et omfattende bakgrunnsmateriale for kirkens standpunkt. Meget kort kan det sammenfattes slik: Kirken vår støtter en tostat-løsning, tar avstand fra Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, den ulovlige bosettingspolitikken og avviser enhver visjon om et «Stor-Israel» som inkluderer okkuperte områder og hele Jerusalem med nærområder.

Jeg viser bare til et par linker: http://www.umc.org/what-we-believe/opposition-to-israeli-settlements-in-palestinian-land og http://umc-gbcs.org/issues/israel-palestine

Og så vet jeg av erfaring med helvetesdomfellelser at det er nødvendig å presisere følgende, og jeg forlanger å bli trodd:

Jeg er jødevenn. Jeg er stolt av og glad for at Metodistkirken i Trondheim en periode under krigen hadde hemmelig synagoge på kirkeloftet. Jeg er stolt av at vi oppbevarte jødiske hellige skrifter og rituelle gjenstander på kirkeloftet under hele krigen. Jeg fordømmer holocaust. Jeg tar avstand fra all trakassering og hatefulle ytringer og handlinger mot jøder i dag, uansett hvor i verden det skjer – også i Norge.

Jeg er ikke antisionist. Man kan diskutere det historiske og geopolitiske spillet som endte med opprettelsen av staten Israel; men staten er et faktum. Jeg fordømmer alle tanker om å fjerne Israel fra kartet – og alle handlinger som måtte ha det som mål. Jeg anerkjenner Israel og Israels rett til selvstendighet og trygghet innenfor egne grenser – men jeg deler United Methodist Church’s syn på at det gjelder de internasjonalt aksepterte grensene før seksdagerskrigen i 1967.

Og jeg fastholder: Det er fullt mulig å være sterk motstander av dagens israelske regime og politikk (i likhet med mange israelere) – uten å være antisemitt eller bli beskyldt for å være det.

Palestinske vennskapsmenigheter – snarest

Ubasolutt- palestina-foto1

Metodistkirken i Norge må snarest etablere formell kontakt med palestinske kirkemyndigheter, og legge til rette for et vennskapsprogram med kristne palestinske menigheter. At vi ikke for lengst har gjort det, er en unnlatelsessynd. Valgresultatet i Israel bare forsterker behovet. Palestinske kristne trenger vår støtte og anerkjennelse.

Selv har jeg ikke sete i Metodistkirkens årskonferanse, men håper noen kan fremme et slikt forslag «fra gulvet» – i verste fall som et oversendelsesforslag.

Som medlem av en kirke (United Methdost Church) som konsekvent har støttet en to-statsløsning, var det med stor interesse jeg leste dagens hovedoppslag i Vårt Land den israelske forfatteren og fredsaktivisten Amos Oz’ kronikk som framholder at det haster med en to-statsløsning – og at det ikke minst vil være i Israels interesse. Oz sier blant annet:

» Å forvente at palestinere og israelere, som har påført hverandre så mye smerte så lenge, plutselig skal snu arket for å leve i harmonisk, likeverdig sameksistens i en felles stat, ser for meg ut som en vrangforestilling. Etter en adskillelse kan de kanskje, i en fjern fremtid, åpne for en eller annen form for samarbeid. Men det kan ikke bli før palestinerne har fått erfare den frihet og verdighet som kommer med uavhengighet, noe vi israelere vet så altfor godt.»

Den israelske okkupasjons-, nybyggings- og trakasseringspolitikken har gjennom mange år medført konfiskering og/eller riving av et stort antall kristne palestineres hus, hjem åkerland og vannressurser. Politikken har fordrevet dem fra deres landsbyer og ruinert deres liv. Om ikke annet, så garanterer valgresultatet at våre palestinske trossøsken vil få det enda tøffere i tiden framover.
Absolutt - palestine-cartoon- steve sackJeg er medlem av en kirke som utvetydig sier:

«Therefore, be it resolved, that The United Methodist Church opposes continued military occupation of the West Bank, Gaza, and East Jerusalem, the confiscation of Palestinian land and water resources, the destruction of Palestinian homes, the continued building of illegal Jewish settlements, and any vision of a “Greater Israel” that includes the occupied territories and the whole of Jerusalem and its surroundings.»  (Jeg illustrerer dette med en tegning av Star Tribunes Steve Sack)

Nå bor det over en halv million israelere i bosettinger på okkupert område…. Og det selv om artikkel 49 i Genevekonvensjonen, som omhandler beskyttelsen av sivile i krigstider, klart fastslår at:

«Okkupantmakten skal ikke deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes». Artikkelen forbyr også forflytting av innbyggere i okkuperte områder.

Den såkalte dispensasjonsteologien har sammen med verbalinspirert, konservativ bibelforståelse ført til en så blind pro-Israel holdning at mye såkalt «evangelisk» kristendom er blitt anti-kristen; i den forstand at den støtter overgrep mot egne trossøsken. Å i det hele tatt antyde at vår kristne Gud, med grunnlag i «løfter til Israel», på noen som helst måte kan tas til støtte for okkupasjonen, de ulovlige bosettingene og gjentatt krigføring i Gaza, er tragisk.

Jeg elsker jøder. Jeg respekterer deres tro. Jeg fordømmer enhver jødeforfølgelse/hets og alle overgrep mot jøder. Jeg tar osgå sterk avstand fra det høyreorienterte israelske regimets politikk. Men det gjør meg ikke til antisemitt!