Kirkefond med svarteliste

.

Storbanken Bank Hapolalim er en av bankene som Metodistkirkens Pension and Health Benefits Fund ikke lenger har eierinteresse i.

Det er grunn til å glede seg over at United Methodist Church’s pensjonsfond har trukket seg ut av to israelske banker. Men det gjenstår en del før kirkens Pension and Health Benefits Fund kan erklæres helt stuerent. 

Fondet er nemlig fortsatt inne i ti bedrifter som opererer i de ulovlige israelske bosettingene i Palestinske områder, og i åtte bedrifter som fra Israel bidrar til å opprettholde okkupasjonen og de ulovlige bosettingene. Også i andre nasjoner/regioner har fondet noen tvilsomme investeringer.

Men fondet skal ha ros for å begynne å ta konsekvensene av en rapport de selv tok initiativ til å få laget i 2014 hvor fokus ble satt på fondets investeringspraksis sett i forhold til menneskerettigheter og miljø/klimaendringer.

Metodistkirkens Pension and Health Benefits Fund er rangert som det største kirke/trosbaserte investeringsfondet i USA, og er inne på bransjens topp-hundre-liste. Fondet forvalter verdier for anslagsvis 20 milliarder dollar eller knapt 180 milliarder kroner i dagens dollarkurs.

Svartelistede bedrifter og «high risk» nasjoner

De to israelske bankene som ved årsskiftet ble fjernet fra pensjonsfondets portefølje er Bank Hapoalim and Bank Leumi. Aksjepostene var på flere millioner dollar. I tillegg har fondet identifisert ytterlige tre banker som uaktuelle investeringsobjekter. Årsaken er bankenes bidrag til finansiering av ulovlige bosettinger på okkuperte Palestinske landområder. Samtidig har fondet trukket seg ut av det israelske entrepenør- og eiendomsfirmaet Shikun&Binui som er engasjert i byggeprosjekter i flere ulovlige bosettinger. Der satt fondet med en relativt beskjeden aksjepost verd ca. 5000 dollar.

De-investeringen fra de israelske bankene har vakt internasjonal oppsikt og litt rabalder. Men det hører med til historien at de fem israelske bankene har følge av ytterligere 34 bedrifter i flere land som er svartelistet fordi de ikke opererer i tråd med fondets retningslinjer med tanke på menneskeretter. ( du finner lista her: https://www.gbophb.org/assets/1/7/hr-excluded-12-15.pdf )

Det er verd å merke seg at den israelske bedriften SodaStream ikke figurerer på svartelisten. SodaStream, som lenge var den største stygge ulven, har nemlig nedlagt sin produksjon på okkupert palestinsk område etter massiv kritikk og boikott, blant annet fra United Methodist Church. Så det nytter!

I tillegg til svartelisten over bedrifter, har fondets forvaltningsselskap laget en liste over «hig risk» nasjoner og regioner med langvarig historie og systematisk mønster for brudd på menneskeretter. Fondet vil unngå å investere i selskaper som har en uforholdsmessig stor andel av sin virksomhet i disse landene/områdene. På den listen står Israel/Palestina, Saudi Arabia, Nord-Korea, Den Sentralafrikanske Republikk og flere land i Afrika og Midt-Østen.

Etter de siste dagenes kritikk mot pensjonsfondet, har fondet presisert at de ikke generelt deinvesterer i Israel og de viser til sin «Human rights guideline implementation» – som forklaring/bakgrunn for vedtakene og av sin investeringsstrategi: http://www.gbophb.org/investments/human-rights-guideline-implementation/

Investeringsfilter

Til Generalkonferansen 2016 i Portland i mai, foreligger det et forslag fra kirkens General Board of Church and Society som vil pålegge alle råd og innen UMC å etablere et «filter» («screen») for å fjerne og unngå investeringer i ulovlige bosettinger og okkupert land – ikke bare i Israel/Palestina men over alt i verden.

Dette er forslaget, som jeg håper blir vedtatt (med de norske delegatenes stemmer…):

«The General Conference directs general boards and agencies of The United Methodist Church to develop and apply a screen that excludes investment in companies with involvement in illegal settlements by:

  1. Having a physical presence or a subsidiary in an illegal settlement, or

  2. Providing support services of any kind to an illegal settlement, or

  3. Contributing to the financing or building of illegal settlements; and

  4. Manufacturing products in or extracting resources from occupied land. «

—-

Løven Cecil og «navnløse» Ali

Absolutt- Ali2

En hel verden gråter og er på fornavn med løven Cecil som ble skutt og drept av en amerikansk tannlege i Zimbabwe sist uke. Offeret for israelske bosetteres bestialske mordbrann i den palestinske landsbyen Duma natt til fredag, omtales mer anonymt som «en 18 måneder gammel palestinsk gutt». Anonymiteten er mer komfortabel å håndtere. Gutten het faktisk Ali (Saad Dawabsha).

«Lenge leve Messias», sprayet de fire israelske bosetterne på veggen til huset de hadde satt i brann, og hvor Ali døde i flammene. Grotesk! I min teologi var det nettopp Messias (Jesus) som ble brent til døde – i uskyldige, lille Alis skikkelse.

Alis mor ligger følge rapporter på sykehus med alvorlige brannskader på 90 prosent av kroppen. Faren er 80 prosent forbrent, mens Alis lillebror er litt «heldigere» med «bare» 60 prosent brannskader.

Det første døgnet etter ugjerningen ble to palestinske tenåringer skutt og drept av israelske sikkerhetsstyrker i forbindelse med demonstrasjoner mot mordbrannen.

Skal man dømme etter sosiale medier og medieoppslag, er forbitrelsen og sorgen større over Cecils død enn Alis. Forbannelsen er sterkere mot tannlegen som drepte Cecil med pil og bue, enn jødiske bosettere som med Molotov-cocktails brant Ali til døde.

Mordbrannen var en «hevn». «Prislapp» kaller de rabiate bosetterne det; for det de betrakter som restriksjoner og tilbakeholdenhet fra den israelske regjeringens side når det gjelder bosettinger. De ønsker en enda mer aggressiv politikk og framferd mot palestinerne i okkuperte områder.

Bare hittil i 2015 er det i følge FN-kilder registrert omkring 120 tilfeller av brannstiftelse, hærverk mot palestinsk eiendom; hus, olivenlunder, moskeer og kirker. I juni i år ble for eksempel den gamle «Brødunderkirken» i Tabgha ved bredden av Genesaretsjøen vandalisert og stukket i brann.

En løve er en fantastisk skapning, en av dyreverdenens flotteste og mest imponerende – men like fullt et dyr. Ali var et menneske med (minst) samme rett til liv som deg og meg. Tannlegen Walter Palmer er åpenbart en idiot. De israelske bosetterne er kaldblodige mordere i Messias’ navn.

Krefter er i sving for å få tannlegen utlevert til Zimbabwe for å stå til rette for løvedrapet. Hva med de skyldige bak fredagens mordbrann i Duma? Hvis de mot formodning blir pågrepet, kunne de gjerne sammen med dagens israelske politiske ledelse, settes på tiltalebenken ved menneskerettsdomstolen i Haag.

Min spådom er at ingen noen gang vil bli stilt ansvarlig og dømt for mordbrannen og drapet på Ali. Det vil kun skje dersom statsminister Netanyahu og hans regime finner ut at de som avledningsmanøver trenger en syndebukk – for å få oppmerksomheten vekk fra den fortsatt pågående bosettingspolitikken.

Siden okkupasjonen av Jerusalem og Vestbredden i 1967 er det etablert mer enn 100 offisielle bosettinger, og flere utposter, i de okkuperte områdene. Over 500 000 jøder har slått seg ne der. Ytterligere 250-300 bosettinger er vedtatt etablert, og det planlegges enda flere. Parallelt med å fordrive palestinere fra hus og landsbyer for å gi plass til nye bosettinger, driver den israelske staten systematisk rasering/utslettelse av steder og minnesmerker knyttet til palestinsk historie og identitet.

I den årelange, vedvarende rungende tausheten fra Metodistkirkens ledelse i Norge ( og Norden og Baltikum) om situasjonen i Palestina, er det nok en gang opp til andre å understreke at Metodistkirken tar klar avstand fra Israels aggressive og ulovlige bosettingspolitikk i de okkuperte områdene.

United Methodist Church støtter en tostats-løsning, tar utvetydig avstand fra Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, den ulovlige bosettingspolitikken og kirken avviser enhver visjon om et «Stor-Israel» som inkluderer okkuperte områder og hele Jerusalem med nærområder.

Jeg synes oppriktig talt at det er høy tid at Metodistkirkens ledelse i Norge, Norden og Baltikum ( altså biskop og tilsynsmenn/distriktsforstandere ) sørger for å understreke dette overfor såvel egne kirkemedlemmer som samfunnet. Samtidig kan de gjerne si at ethvert forsøk på å rettferdiggjøre okkupasjonen og bosettingspolitikken med henvisning til teologi og bibeltekster, er blasfemi.

Der hører vi ikke hjemme

Israeli settlements2

Det er 13 år siden Metodistkirken i Norge med stort flertall meldte seg ut av organisasjonen «Hjelp jødene hjem». Nå fremmes det forslag om at kirken skal melde seg inn igjen. Svaret fra den nært forestående årskonferansen i Halden må bli et klart og tydelig ”nei”.

Det var faktisk jeg som lanserte forslaget om utmeldelse fra «Hjelp jødene hjem» på årskonferansen i 2002. Forslaget fikk bred støtte. Absolutt intet som har skjedd i løpet av de tretten årene siden utmeldelsen, tilsier at kirken bør gjenoppta medlemskapet. Snarere tvert i mot.

Den israelske okkupasjonen og bosettingspolitikken er bare blitt mer aggressiv, brutal og undertrykkende. Den økede innvandringen av jøder til Israel brukes som argument og brekkstang for utvidelse av eksisterende ulovlige settlements og etablering av nye. Stadig flere jøder er hjulpet «hjem» til ulovlige bosettinger på okkupert jord – jord som andre med langt større rett kan kalle «hjem».

Metodistkirken kan ikke være medlem av en organisasjon som i praksis støtter opp om den israelske okkupasjonen og ulovlige bosettingspolitikken i de palestinske landområdene. At en organisasjon som ”Med Israel for Fred” er blant ”Hjelp Jødene Hjems medlemmer, utløser ytterligere alarmklokker. Det er ikke en naturlige samarbeidspartnere for Metodistkirken.

United Methodist Church’s syn på Palestina-spørsmålet er utvetydig og har vært det gjennom mange tiår. Det foreligger et omfattende bakgrunnsmateriale for kirkens standpunkt. Meget kort kan det sammenfattes slik: Kirken vår støtter en tostat-løsning, tar avstand fra Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, den ulovlige bosettingspolitikken og avviser enhver visjon om et «Stor-Israel» som inkluderer okkuperte områder og hele Jerusalem med nærområder.

Jeg viser bare til et par linker: http://www.umc.org/what-we-believe/opposition-to-israeli-settlements-in-palestinian-land og http://umc-gbcs.org/issues/israel-palestine

Og så vet jeg av erfaring med helvetesdomfellelser at det er nødvendig å presisere følgende, og jeg forlanger å bli trodd:

Jeg er jødevenn. Jeg er stolt av og glad for at Metodistkirken i Trondheim en periode under krigen hadde hemmelig synagoge på kirkeloftet. Jeg er stolt av at vi oppbevarte jødiske hellige skrifter og rituelle gjenstander på kirkeloftet under hele krigen. Jeg fordømmer holocaust. Jeg tar avstand fra all trakassering og hatefulle ytringer og handlinger mot jøder i dag, uansett hvor i verden det skjer – også i Norge.

Jeg er ikke antisionist. Man kan diskutere det historiske og geopolitiske spillet som endte med opprettelsen av staten Israel; men staten er et faktum. Jeg fordømmer alle tanker om å fjerne Israel fra kartet – og alle handlinger som måtte ha det som mål. Jeg anerkjenner Israel og Israels rett til selvstendighet og trygghet innenfor egne grenser – men jeg deler United Methodist Church’s syn på at det gjelder de internasjonalt aksepterte grensene før seksdagerskrigen i 1967.

Og jeg fastholder: Det er fullt mulig å være sterk motstander av dagens israelske regime og politikk (i likhet med mange israelere) – uten å være antisemitt eller bli beskyldt for å være det.

En slags trøst og motivasjon i ventetida

Absolutt-fredsdue banksy west bank

(Illustrasjonen er graffitiartisten og aktivisten Banksys                    veggmaleri på muren i Øst-Jerusalem)

Som metodist er jeg glad for at Arbeiderpartiet vedtok å anerkjenne Palestina som egen stat på sitt landsmøte denne helga. Norge, som for mange år tilbake så ut til å kunne bli det første landet til å anerkjenne Palestina, har etter hvert havnet langt bak i køen. Med Ap-vedtaket er vi i alle fall så vidt tilbake «på banen», selv om det er langt fram før det kan bli offisiell norsk politikk. I mellom/ventetiden er det en slags trøst og motivasjon for meg at kirka mi, United Methodist Church, i alle fall støtter en tostatsløsning, tar avstand fra Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, den ulovlige bosettingspolitikken og enhver visjon om et «Stor-Israel» som inkluderer okkuperte,  palestinske landområder. 

Ettersom den er lang nok, nøyer jeg med å referere teksten i §6111 (Opposition to Israeli Settlements in Palestinian Land) i The Book of Resolutions of The United Methodist Church. Jeg har bare snudd litt på rekkefølgen slik at standpunktene kommer først, og premissene/vurderingene sist – sånn for lesbarhetens skyld.

Som sagt; lang tekst, og på engelsk, men relevant.

OPPOSITION TO ISRAELI SETTLEMENTS IN PALESTINIAN LAND

«Therefore, be it resolved, that The United Methodist Church opposes continued military occupation of the West Bank, Gaza, and East Jerusalem, the confiscation of Palestinian land and water resources, the destruction of Palestinian homes, the continued building of illegal Jewish settlements, and any vision of a «Greater Israel» that includes the occupied territories and the whole of Jerusalem and its surroundings.

In our call for an end to the Israeli occupation we affirm the church’s commitment to nonviolent responses to the Israeli-Palestinian conflict, and acknowledge the need to hear the voices of all those–Muslim, Christian and Jewish–harmed by the conflict, including the Palestinian Christians as voiced in the Kairos Palestine document.

Be it further resolved, that we urge the U.S. government to end all military aid to the region, and second to redistribute the large amount of aid now given to Israel and Egypt; to support economic development efforts of nongovernmental organizations throughout the region, including religious institutions, human rights groups, labor unions, and professional groups within Palestinian communities.

The United Methodist Church requests that all governments, especially that of the United States, to work in cooperation with the United Nations and other nations, to urge the State of Israel to:

cease the confiscation of Palestinian lands and water for any reason;

  1. cease the building of new, or expansion of existing, settlements and/or bypass roads in the occupied territories including East Jerusalem;
  2. lift the closures and curfews on all Palestinian towns by completely withdrawing Israeli military forces to the Green Line (the 1948 ceasefire line between Israel and the West Bank);
  3. dismantle that segment of the Wall of Separation constructed since May 2002 that is not being built on the Green Line but on Palestinian land that is separating Palestinian farmers from their fields.

We also urge the Palestinian Authority and all Palestinian religious leaders to continue to publicly condemn violence against Israeli civilians and to use nonviolent acts of disobedience to resist the occupation and the illegal settlements.

We further call on all nations to prohibit:

  1. any financial support by individuals or organizations for the construction and maintenance of settlements; and
  2. the import of products made by companies in Israeli settlements on Palestinian land.

We ask all companies that profit from and/or support settlements through their business activities to examine these and stop any business that contributes to serious violations of international law, promotes systemic discrimination or otherwise supports ongoing military occupation.

The United Methodist Church does not support a boycott of products made in Israel. Our opposition is to products made by Israeli companies operating in occupied Palestinian territories.

We urge all United Methodists in the US to:

1.advocate with the US administration and Congress to implement the aforementioned steps;

  1. urge the US government to examine the role played by donations from tax-exempt charities in support of discriminatory and other illegal aspects of Israeli settlements, and develop recommendations to ensure that tax- exempt funds do not support illegal settlements and other violations of international law.

We urge all United Methodists to:

  1. read about the suffering of Israelis and Palestinians and nonviolent ways of ending the Israeli/Palestinian conflict from the perspective of all faith communities including the «Kairos Palestine» document; and
  2. encourage members of each congregation to study the Israeli-Palestinian conflict from all perspectives by inviting speakers to church events, reading books, using audiovisual resources in educational forums, and getting information from websites. We especially commend the 2010 British Methodist Church’s call «on the Methodist people to support and engage with [a] boycott of Israeli goods emanating from illegal settlements,» as well as a call for nonviolent actions issued by several annual conferences.
  3. provide financial support to the Palestinian people through contributions to the General Board of Global Ministries;
  4. support, and participate in, the work of international peace and human rights organizations, such as the Ecumenical Accompaniment Program in Palestine & Israel and Christian PeacemakerTeams, to provide protection for Palestinians and Israelis seeking nonviolently to end the occupation; and
  5. reach out to local synagogues, mosques, and Christian faith groups by engaging in interfaith and ecumenical dialogue on nonviolent ways to promote justice and peace in the Holy Land; and that the General Board of Global Ministries, working together with the General Board of Church & Society and interfaith organizations, develop advocacy packets for use in local congregations to promote a just and lasting peace and human rights for all in the region.

Og her er premissene for kirkens syn (som også inngår i the Book of Resolutions 2012):

We join with Palestinian Christians as well as our Jewish and Muslim brothers and sisters in feeling a deep sense of rootedness to the land that has special meaning for our three religious traditions. We celebrate the diversity of religious customs and traditions throughout the Middle East.

Jerusalem is sacred to all the children of Abraham: Jews, Muslims, and Christians. We have a vision of a shared Jerusalem as a city of peace and reconciliation, where indigenous Palestinians and Israelis can live as neighbors and, along with visitors and tourists, have access to holy sites and exercise freedom of religious expression. The peaceful resolution of Jerusalem’s status is crucial to the success of the whole process of making a just and lasting peace between Palestinians and Israelis.

We seek for all people in the Middle East region an end to military occupation, freedom from violence, and full respect for the human rights of all under international law.

WHEREAS, the prophet Isaiah cautioned against coveting the lands and homes of one’s neighbors: «Doom to thosewhoacquire houseafter house, who annex field to field until there is no more space left and only you live alone in the land» (Isaiah 5:8); and

WHEREAS, the continuing confiscation of Palestinian land for construction of settlements and the building of a separation wall violates human rights, subverts the peace process, destroys the hope of both Israelis and Palestinians who are working for and longing for peace, and fosters a sense of desperation that can only lead to further violence; and

WHEREAS, continued and often intensified closures, curfews, dehumanizing check points, home demolitions, uprooted trees, bulldozed fields, and confiscation of Palestinian land and water by the government of Israel have devastated economic infrastructure and development in the West Bank and Gaza, have caused a massive deterioration of the living standards of all Palestinians … and an increasing sense of hopelessness and frustration; and

WHEREAS, targeted assassinations, suicide bombings, and attacks against civilians by both Israelis and Palestinians heighten the fear and suffering of all, and have led to many deaths of Palestinian and Israeli children; and

WHEREAS, people in the United States, through their taxes, provide several billion dollars in economic and military assistance to the State of Israel each year, which allows for the building of bypass roads and settlements that are illegal according to the Fourth Geneva Convention;

WHEREAS, a number of Israeli and international companies profit from the building and maintaining of Israeli settlements on Palestinian lands in a variety of ways, and many churches and Christians have funds invested in some of these companies; and

WHEREAS human rights organizations have documented that private foreign donors, including Jewish and Christian individuals and non-profit organizations, have provided financial support for settlements and that some of these donations are tax-deductible; and

WHEREAS, the church continues to work with ecumenical and interfaith bodies to advocate for Palestinian self-determination and an end to Israeli occupation; to affirm Israel’s right to exist within secure borders; to affirm the right of return for Palestinian refugees under international law; to call for region-wide disarmament; to urge Israelis and Palestinians to stop human rights violations and attacks on civilians, such as targeted assassinations and suicide bombings; and to urge the U.S. government to initiate an arms embargo on the entire Middle East region;

—–

Jeg viser i tillegg til denne linken som rommer samtlige gjeldende resolusjoner/vedtak som United Methodist Churchs generalkonferanse har gjort om Palestina/Israel-konflikten: http://www.susumc.org/files/ministries/dtf/Summary%20-UM%20Resolutions%20on%20Israel%20Palestine.pdf

Palestinske vennskapsmenigheter – snarest

Ubasolutt- palestina-foto1

Metodistkirken i Norge må snarest etablere formell kontakt med palestinske kirkemyndigheter, og legge til rette for et vennskapsprogram med kristne palestinske menigheter. At vi ikke for lengst har gjort det, er en unnlatelsessynd. Valgresultatet i Israel bare forsterker behovet. Palestinske kristne trenger vår støtte og anerkjennelse.

Selv har jeg ikke sete i Metodistkirkens årskonferanse, men håper noen kan fremme et slikt forslag «fra gulvet» – i verste fall som et oversendelsesforslag.

Som medlem av en kirke (United Methdost Church) som konsekvent har støttet en to-statsløsning, var det med stor interesse jeg leste dagens hovedoppslag i Vårt Land den israelske forfatteren og fredsaktivisten Amos Oz’ kronikk som framholder at det haster med en to-statsløsning – og at det ikke minst vil være i Israels interesse. Oz sier blant annet:

» Å forvente at palestinere og israelere, som har påført hverandre så mye smerte så lenge, plutselig skal snu arket for å leve i harmonisk, likeverdig sameksistens i en felles stat, ser for meg ut som en vrangforestilling. Etter en adskillelse kan de kanskje, i en fjern fremtid, åpne for en eller annen form for samarbeid. Men det kan ikke bli før palestinerne har fått erfare den frihet og verdighet som kommer med uavhengighet, noe vi israelere vet så altfor godt.»

Den israelske okkupasjons-, nybyggings- og trakasseringspolitikken har gjennom mange år medført konfiskering og/eller riving av et stort antall kristne palestineres hus, hjem åkerland og vannressurser. Politikken har fordrevet dem fra deres landsbyer og ruinert deres liv. Om ikke annet, så garanterer valgresultatet at våre palestinske trossøsken vil få det enda tøffere i tiden framover.
Absolutt - palestine-cartoon- steve sackJeg er medlem av en kirke som utvetydig sier:

«Therefore, be it resolved, that The United Methodist Church opposes continued military occupation of the West Bank, Gaza, and East Jerusalem, the confiscation of Palestinian land and water resources, the destruction of Palestinian homes, the continued building of illegal Jewish settlements, and any vision of a “Greater Israel” that includes the occupied territories and the whole of Jerusalem and its surroundings.»  (Jeg illustrerer dette med en tegning av Star Tribunes Steve Sack)

Nå bor det over en halv million israelere i bosettinger på okkupert område…. Og det selv om artikkel 49 i Genevekonvensjonen, som omhandler beskyttelsen av sivile i krigstider, klart fastslår at:

«Okkupantmakten skal ikke deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes». Artikkelen forbyr også forflytting av innbyggere i okkuperte områder.

Den såkalte dispensasjonsteologien har sammen med verbalinspirert, konservativ bibelforståelse ført til en så blind pro-Israel holdning at mye såkalt «evangelisk» kristendom er blitt anti-kristen; i den forstand at den støtter overgrep mot egne trossøsken. Å i det hele tatt antyde at vår kristne Gud, med grunnlag i «løfter til Israel», på noen som helst måte kan tas til støtte for okkupasjonen, de ulovlige bosettingene og gjentatt krigføring i Gaza, er tragisk.

Jeg elsker jøder. Jeg respekterer deres tro. Jeg fordømmer enhver jødeforfølgelse/hets og alle overgrep mot jøder. Jeg tar osgå sterk avstand fra det høyreorienterte israelske regimets politikk. Men det gjør meg ikke til antisemitt!