Det er 13 år siden Metodistkirken i Norge med stort flertall meldte seg ut av organisasjonen «Hjelp jødene hjem». Nå fremmes det forslag om at kirken skal melde seg inn igjen. Svaret fra den nært forestående årskonferansen i Halden må bli et klart og tydelig ”nei”.
Det var faktisk jeg som lanserte forslaget om utmeldelse fra «Hjelp jødene hjem» på årskonferansen i 2002. Forslaget fikk bred støtte. Absolutt intet som har skjedd i løpet av de tretten årene siden utmeldelsen, tilsier at kirken bør gjenoppta medlemskapet. Snarere tvert i mot.
Den israelske okkupasjonen og bosettingspolitikken er bare blitt mer aggressiv, brutal og undertrykkende. Den økede innvandringen av jøder til Israel brukes som argument og brekkstang for utvidelse av eksisterende ulovlige settlements og etablering av nye. Stadig flere jøder er hjulpet «hjem» til ulovlige bosettinger på okkupert jord – jord som andre med langt større rett kan kalle «hjem».
Metodistkirken kan ikke være medlem av en organisasjon som i praksis støtter opp om den israelske okkupasjonen og ulovlige bosettingspolitikken i de palestinske landområdene. At en organisasjon som ”Med Israel for Fred” er blant ”Hjelp Jødene Hjems medlemmer, utløser ytterligere alarmklokker. Det er ikke en naturlige samarbeidspartnere for Metodistkirken.
United Methodist Church’s syn på Palestina-spørsmålet er utvetydig og har vært det gjennom mange tiår. Det foreligger et omfattende bakgrunnsmateriale for kirkens standpunkt. Meget kort kan det sammenfattes slik: Kirken vår støtter en tostat-løsning, tar avstand fra Israels okkupasjon av Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, den ulovlige bosettingspolitikken og avviser enhver visjon om et «Stor-Israel» som inkluderer okkuperte områder og hele Jerusalem med nærområder.
Jeg viser bare til et par linker: http://www.umc.org/what-we-believe/opposition-to-israeli-settlements-in-palestinian-land og http://umc-gbcs.org/issues/israel-palestine
Og så vet jeg av erfaring med helvetesdomfellelser at det er nødvendig å presisere følgende, og jeg forlanger å bli trodd:
Jeg er jødevenn. Jeg er stolt av og glad for at Metodistkirken i Trondheim en periode under krigen hadde hemmelig synagoge på kirkeloftet. Jeg er stolt av at vi oppbevarte jødiske hellige skrifter og rituelle gjenstander på kirkeloftet under hele krigen. Jeg fordømmer holocaust. Jeg tar avstand fra all trakassering og hatefulle ytringer og handlinger mot jøder i dag, uansett hvor i verden det skjer – også i Norge.
Jeg er ikke antisionist. Man kan diskutere det historiske og geopolitiske spillet som endte med opprettelsen av staten Israel; men staten er et faktum. Jeg fordømmer alle tanker om å fjerne Israel fra kartet – og alle handlinger som måtte ha det som mål. Jeg anerkjenner Israel og Israels rett til selvstendighet og trygghet innenfor egne grenser – men jeg deler United Methodist Church’s syn på at det gjelder de internasjonalt aksepterte grensene før seksdagerskrigen i 1967.
Og jeg fastholder: Det er fullt mulig å være sterk motstander av dagens israelske regime og politikk (i likhet med mange israelere) – uten å være antisemitt eller bli beskyldt for å være det.
