Barbarisk «bibeltroskap»

Absolutt-NP-gay-stoning

Tegningen er velvillig stilt til disposisjon av David Hayward / nakedpastor.com   – uroes du av den, så hopp snarest til neste tegning (under) et stykke ned i teksten!

Det er sannelig nok av regelrett ondskap, grusomheter, urett og helvete på jord om ikke (metodist)kirken skal bidra til å øke elendigheten. Men så er det det vi gjør. Fordømmelsen av homofili som «synd», og trakassering og utstøting av homofile fra menigheter og kirkelige sammenhenger, er jo kirkens egen oppfinnelse. Det er ondskap og urett vi selv har satt i system – ofte med tragiske konsekvenser.

 Metodistkirken i Norge starter i mars en serie offisielle samtaler om homofili. Den kommer (for) sent. Jeg velger likevel å se samtalerunden som en god ting, men bare som et første skritt . Samtale er ikke lenger nok. Virkelig Holy Conferencing er det ikke snakk om  før samtalen munner ut i en offisiell, sterk og utvetydig unnskyldning og bønn om tilgivelse for den urett kirken har påført, i dette tilfellet, våre homofile medmennesker.Først da kommer evangeliet til uttrykk.

Skamfert gudsbilde

Som menneskehet og samfunn står vi midt oppe i kjempeviktige saker knyttet til flyktningkrise, innvandring, kriger, klima- og naturkatastrofer, sult og urettferdig fordeling av verdens ressurser.

Jeg sier overhodet ikke at homofilispørsmålet er viktigere og alvorligere enn disse. Dette er saker og hendelser vi som kirke må engasjere oss sterkt i. Men dette er samtidig saker og hendelser som, i alle fall før vi dukker dypere ned i årsakssammenhenger, et stykke på vei er «påført» oss utenfra.

Å gjøre livet til homofile til et helvete, derimot, er dessverre noe kirker og menigheter selv velger å gjøre – opprørende nok i Guds og bibeltroskapens navn. I Guds navn og med bibelen og Metodistkirkens Book of Discipline i hånd, støter vi mennesker som elsker hverandre ut i kulden, ja i døden.

Skremmende mange vil at United Methodist Church skal fortsette med det, også etter kirkens Generalkonferanse i mai. De vil at vår kirkeordning skal fortsatt skal kunne fungere som et «medvirkende-til-selvmords-våpen». For det er ingen tvil, kirkens holdning og fordømmelse av homofili som uforenlig med kristen livsførsel, har fått homofile til å ta sitt eget liv i fortvilelse over manglende aksept og respekt. Vi må innse det; også i forhold til de homofile har vi blod på hendene.

Kirkelig praksis har tragisk nok vært medvirkende til at siste del av vers 13 i 3. moseboks 20. kapittel grotesk nok «oppfylles», selv om (metodist)kirken, skulle bare mangle, tar sterk avstand fra dødsstraff.

3.Mosebok 20:13 sier: a) «Når en mann ligger med en annen mann slik en ligger med en kvinne, har begge gjort noe avskyelig». b) «De skal dø. Deres eget blod kommer over dem.»

Dette framstår som Guds eget ord, i direkte tale. Alle er enige om at del b) gir uttrykk for noe som er totalt uholdbart og utdatert, også de selverklærte bibeltro. Men hvorfor i alle dager skal vi likevel være forpliktet på del a)?? Hvorfor stopper bibeltroskapen etter første setning? Er ikke hele verset uttrykk for Guds vilje??

Kjære vene; dette har ikke bare med et bibelsyn å gjøre, det forvrenger og skamferer hele gudsbildet vårt! Derfor er homofilispørsmålet så viktig, ikke bare av hensyn til de altfor mange ødelagte liv, men også som et symptom på noe helt grunnleggende galt.

Alt det flotte, fine og gode vi som kirke ellers forkynner og gjør, mister troverdighet så lenge vi opprettholder et bibelsyn og gudsbilde som ikke bare tillater, men aktivt bidrar til å gjøre livet til mennesker som elsker hverandre til et helvete. Hvilken Gud er det vi innbiller oss står for noe slikt? Kjærlighetens Gud er det definitivt ikke! Dette derimot:

Absolutt-NP-gays-confession-550x550

Tegningen er velvillig stilt til disposisjon av David Hayward / nakedpastor.com

Urovekkende absolutt kjærlighet

Kirken har heldigvis kvittet seg med en Gud som basert på barbarisk bibelforståelse for eksempel støttet slaveri, rasisme, undertrykkelse av kvinner og motstand mot kvinnelige prester. Tiden er overmoden for erklære at Guds er ingen homo(fili)hater.

Et av de mest selvrettferdige og hyklerske utsagn jeg kjenner, er dette: «Vi hater synden, men elsker synderen.» Glasshusene pulveriseres! Dessuten: med tanke på forpliktende, homofil kjærlighet er det jo ikke snakk om synd i det hele tatt! Skivebom i utgangspunktet!

Med tanke på reaksjoner jeg vet kommer, en liten profylaktisk presisering: Jeg tror ikke på en Gud som nidkjært jakter syndere for å tilfredsstille sin trang til soning/offer, men på en kjærlig oppsøkende Gud. Min Gud står ikke for nådeløs rettferdighet, men grenseløs nåde og kjærlighet. Denne absolutt kjærlige Gud gir meg på en måte trygghet og fred. Samtidig er han på mange måter inspirerende urovekkende, og langt mer krevende å etterleve og forstå, både praktisk og intellektuelt – for den absolutte kjærligheten setter virkelig mine mange fordommer på prøve.

….

 

 

Kvadrilateralen – Trangsynet 3-1

absolutt-scoring1Legger vi «det wesleaynske kvadrilateral» til grunn, er det 3-1 seier for å sette sluttstrek for kirkens forstokkede syn på homofili. Kvadrilateralen er en metodistisk teologisk metode som vektlegger både bibelen, fornuften, tradisjonen og erfaringen i forståelsen av tro og liv. Av disse kan bare tradisjonen (diskutabelt) score et mulig trøstemål for konservative museumsvoktere.

Vi bør bruke navnet «det metodistiske kvadrilateral» framfor «det wesleyanske». Wesley brukte nemlig aldri begrepet sjøl. Han var i det hele tatt ingen utpreget systematisk teolog. Men han ga rom for mange ulike teologiske meninger. Det var teologen og Wesleyforskeren Albert C. Outler som først i 1964 lanserte kvadrilateralen basert på tolkninger av Wesleys skrifter. Outler identifiserte de fire elementene skrift, fornuft, tradisjon og erfaring som sentrale wesleyanske bærebjelker for teologisk refleksjon. Senere er kvadrilateralen akseptert og betraktet som et helt sentralt metodistisk kjennetegn.

Kvadrilateralen er noe av det som gjør en metodist til en metodist. Den er grunnmuren for United Methodist Churchs sosiale prinsipper og vår forståelse av at «hellighet» har såvel en åndelig som en sosial side – og at de to er likestilte. Kvadrilateralen er også hyllet og nedfelt som metode/prinsipp i vår Book of Discipline. The United Methodist Church sier at kvadrilateralen er grunnlaget for vår kirkes vitnesbyrd i verden.

wesley quad cartoonEnkelte konservative, såkalt bibeltro, krefter i kirken frykter kvadrilateralen og at den «undergraver bibelens autoritet». De bestrider kvadrilateralens relevans, gyldighet og «metodistitet» og kan til og med fornekte at United Methodister er «kvadrilateralens folk». Jeg kan saktens skjønne frykten, men ved fornektelsen distanserer de seg fra en helt sentral metodistisk tenkemåte.

Teologisk geometri

Kvadrilateral er bare et annet navn for en firkant; en geometrisk figur med fire sider; fra kvadrat til romber og trapeser og mere til. ( For en med latin/gresk-artium holder det i massevis…) .

Den metodistiske kvadrilateral må forstås og brukes «dynamisk» og fleksibelt. Det er ikke «fiksert» med alle sider i permanent angitte lengder og vinkler. Figuren kan og må se forskjellig ut i forhold til ulike problemstillinger og situasjoner. Vektleggingen av de elementene (sidene) kan selvfølgelig diskuteres.

Et spennende og viktig forhold ved kvadrilateralen er at ingen av elementene er direkte og ufortolket tilgjengelige for oss. Vi kan bare forholde oss til tolkninger av skriften (samtlige bibeloversettelser innebærer tolkning av grunnteksten). Tradisjonen/(historien) kjenner vi også kun gjennom fortolkning. Fornuften vi har tilgang til, er også vår tolkning av kunnskap og hva som gir mening. Vi har ikke en gang ufiltrert direkte adgang til vår erfaring, for den er allerede fortolket i det øyeblikk vi gjør den.

Derfor synes jeg kvadrilateralen er et godt redskap i verktøykassa til en kirke som ikke er plagsomt tungt dogmatisk anlagt. Metodister holder seg ikke med nedarvede doktriner i utrengsmål, men utformer teologi og etikk i «sann tid» ved hjelp av skrift, fornuft, tradisjon og erfaring. Er det rart jeg elsker denne kirka!?

UMC Quattro

absolutt-quattroøgle2Et bilde/lignelse på kvadrilateralen og samhandlingen mellom de fire elementene, kan kanskje være «quattro» eller «four wheel drive»? (Firehjulsdrift med differ som gjør at trekkraften optimaliseres for hvert hjul og sikrer best mulig veigrep og framkommelighet.) Noen ganger er trekkraften lik; i andre situasjoner kreves en fordeling. Uansett skal vi anvende både skrift, fornuft, tradisjon og erfaring i det mest effektive

NB: Jeg bruker quattro billedlig og som en fellesbetegnelse for 4WD, AWD, og IWD- ikke som Audis merkevare. (ingen produktplassering eller sponsing her!) Dessuten er jeg ingen bilmekaniker eller tekniker, så lignelsen kan ha sine svakheter; men alle mennesker av god vilje skjønner hva jeg mener!

Hovedpoenget er uansett at som metodister kan og skal vi bruke vettet.

Kampreferat

Denne bloggposten startet med et «fotball-resultat». Her er et forenklet kampreferat:

Bibelen sier veldig lite om homofili. Bibelen sier ingen ting om det vi i dag forbinder med et likeverdig, forpliktende kjærlighetsforhold mellom to mennesker av samme kjønn. Det Paulus tok avstand fra var trolig en form for «seks-slaveri» hvor rikmenn forlystet seg med unge gutter. Nyere teologi og bibelforskning gjør at de bibelske referansene uansett ikke kan tillegges avgjørende vekt. United Methodist Church’s eget studieutvalg konkluderte enstemmig slik til Generalkonferansen i 1992: «De syv bibelversene som omhandler homofili representerer en gammel kultur og ikke Guds vilje. De kan ikke anses som avgjørende/bestemmende.» 1-0

Fornuften er kvadrilateralens «computer»; den er det vi anvender for å behandle input fra de andre elementene. Fornuften gir soleklar scoring for å endre kirkens syn på homofili. Forpliktende samliv/ekteskap mellom homofile står ikke på noe område tilbake for det heteroseksuelle. Sosialt, sosiologisk, biologisk har vi i dag kunnskap til å fastslå at det er naturlige, ulike seksuelle legninger vi er født med; ikke en sykdom. Vi besitter i dag overhode ingen kunnskap som tilsier at homofiles rettigheter bør begrenses på noe samfunnsområde, heller ikke innen kirken. (Aller minst der) Flertallet i UMCs studieutvalg i 1992 fastslo: «Dagens kunnskap og innsikt på det bibelske, teologiske, etiske, biologiske, psykologiske og sosiologiske området, gir ikke kirken tilfredsstillende grunnlag for å ta ansvar for å opprettholde fordømmelsen av all homoseksuell praksis». 2-0

Tradisjon var for Wesley en annen enn vår. Vi har jo snart 300 år esktra med hendelser å lære av og ta hensyn til. Tradisjon er ikke bare et gode. Tradisjonen byr på mengder av lidelse, undertrykkelse og ondskap – også den kirkelige.

Tradisjonen kan sies å score et tvilsomt offsidemål mot endring av kirkens syn på homofili, selv om fordømmelsen av homofili ikke kom inn i vår kirkeordning før gjennom et benkeforslag på Generalkonferansen i 1972…

Den kirkelige majoritet, uansett kirkesamfunn, har utvilsomt tradisjonelt vært i mot homofili. (Basert på ufullstendig/manglende kunnskap og forståelse, ref. tradisjonen og bibelen.) Men det finnes interessante unntak. Apostelen Johannes er i kirkelig billedtradisjon ofte, og fra langt tilbake, gjengitt med svært feminine trekk. Forskere har tolket det som at Johannes var homofil. Andre kirkelige/teologiske retninger har knyttet androgyne/transseksuelle forestillinger til Jesus. 2-1

Erfaring var noe Wesley bragte inn i i sin samtids teologi. Erfaring har med «hele mennesket» å gjøre, ikke bare følelser. Erfaring har dessuten både en personlig og en kollektiv side, og erfaring motiverer og inspirerer til å stille spørsmål ved vedtatte sannheter. ( der ligger noe av årsaken til fundamentalistenes frykt).

Erfaringen viser oss at homofile er like gode og dårlige mennesker som heterofile. Homofile kan selvfølgelig praktisere alle yrker og gjøre en innsats på alle samfunnsområder. Dersom vi tror at alle mennesker er skapt av Gud og i hans bilde, hvorfor fortsetter Gud da ufortrødent å pøse ut homofile menn og lesbiske kvinner og transseksuelle dersom han mener at kirken skal fordømme og trakassere dem og nekte dem likeverd og like rettigheter? En rekke kirkesamfunn har også kommet til sans og samling og inkluderer og anerkjenner nå homofile på lik linje med alle andre. På tross av UMCs offisielle syn, viser debatt og avstemninger på tallrike årskonferanser og generalkonferanser at det er to syn i kirken vår. Det må UMC ta til etterretning! Stadig flere metodistmenigheter og -grupper blir medlem av Reconciling Ministeries Network og erklærer at «alle betyr ALLE for oss».

absolutt-kvadri-jubel3-1 og seieren er klar!

 

(Denne bloggposten tærer på mange inspirasjonsgrunnlag. Det største er metodistteologen Hilde Marie Øgreid Movafags magistergradsavhandling «Metodistkirkens sosiale prinsipper – som uttrykk for teologi og samfunnsengasjement» fra 2006. Den er fortsatt noe av det beste som er skrevet og systematisert om UMCs sosiale prinsipper – og de er et sentralt element i metodistisk teologi. )