På tide å si unnskyld, John?

John_Wesley(Hamilton)Jeg sitter i Berlin. Det tidlig formiddag, 77 år etter krystallnatten, og jeg får lyst til å si unnskyld til alle jøder – på vegne av John Wesley. Det synes jeg kirka vår også skal gjøre.

Det er så man fristes til å holde for ører og øyne. I stedet er det kanskje på tide å si unnskyld og offentlig beklage offentlig at vår kirkefar John Wesley brukte ord og begreper som ”urene, hjelpeløse skyldige ormer” om jøder i deres forhold til loven (Torah). Wesley var ikke særlig snauere i sin omtale av urbefolkningen (indianerne) i USA eller muslimer, for den del.

200 år etter Martin Luthers forferdelige uttalelser om jøder, kunne man jo håpet at brødrene Wesley hadde lært noe, men det var i så fall ikke mye. Slik lyder sekvensen som sitatet overfor er hentet fra i original:

” What stupidity, what senselessness must it be for such an unclean, guilty helpless worm as this (jøden, red.anm), to dream of seeking acceptance by his own righteousness, of living by the righteousness which is of the law! ”

John Wesley er også beskyldt for å ha skrevet et salmevers med beskrivelse av jødene, og som uten særlig forbehold gir jødene skylden for Jesu død. De fleste salmeforskere regner bror Charles som opphavsmannen, uten at det hjelper mye:

” Outcasts from thee, and scattered wide

Blaspheming who they crucified

Unsaved, unpitied, unforgiven

Branded like Cain, they bear their load

Abhorred of men, and cursed of God ”

Jeg husker at jeg kom borti disse Wesley-uttalelsene om jødene det ene året (1968/69) jeg studerte på Øverås, Metodistkirkens teologiske seminar i Gøteborg; før jeg gikk over til Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo. Lærerstaben på Øverås ville helst at jeg ikke jobbet videre med tematikken Wesley og jødedommen. Det var høsten 1968 og spente politiske tider, bare et år etter seksdagerskrigen i ’67. Lærer og pastor Einar Anker Nilsen, var selv en sann venn av jødene. Med livet som innsats var han som menighetens pastor, den avgjørende kraft bak etableringen av den hemmelige jødiske synagogen på kirkeloftet i Metodistkirken i Trondheim i 1941/42. På Øverås var Anker Nilsen den ene læreren som forsto mitt ønske om å bore dypere i temaet. Men han rådet meg likevel fra det i den aktuelle situasjonen, både av hensyn til meg selv og Metodistkirken.

Og slik ble det. Jeg skrev aldri noen oppgave om Wesley, jødene og metodistkirken. Wesleys karakteristikker ble parkert litt bak i bevisstheten, og jeg har aldri senere jobbet systematisk med temaet. Det angrer jeg på i dag. Metodistkirken i Trondheim har helt nylig fått ny kontakt med synagogen og det jødiske miljøet i Trondheim. Det har for meg aktualisert både Wesleys syn på jødene og vår kirkes forhold til jøder, staten Israel og dagens israelske regime/politikk. Her er det viktig med respekt, åpenhet og ærlighet!

Nå finnes det trolig og heldigvis belegg for at John Wesley både i dette og andre spørsmål modererte sitt syn gjennom årene og inntok en mer forsonende holdning – ikke minst under henvisning til den forutgående nåde. Det hindrer ikke at jøde- karakteristikkene står der, og kan bli brukt mot oss. Derfor er en offentlig beklagelse på sin plass. Også fordi trakassering av jøder igjen er på skremmende frammarsj, og det vil vi som metodister absolutt ikke bli forbundet med! Den erkjennelsen blir ekstra sterk her jeg sitter i Berlin morgenen 77 år etter krystallnatten. (Jeg har selvfølgelig ikke glemt den felleskristne beklagelsen overfor norske jøder i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, men det gikk mer konkret på sviket mot norske jøder under krigen.)

Jødiske aktivister har allerede brukt Wesleys syn som forklaring/beskylding for at United Methodist Church støtter en to-statspolitikk, tar klart avstand fra den israelske okkupasjonen og bosettingspolitkkken i Palestina og støtter boikott av israelske varer produsert på okkupert område. Det er meget viktig at kirken offisielt klargjør at UMC’s holdning i Palestina/Israel-konflikten overhode ikke bygger på Wesleys (vrang)forestillinger om jøder på 1700-tallet, men på politiske forhold, folkerett og menneskeretter og teologi/kristen sosialetikk i det 20. og 21. århundre.

John Wesley både sa og var opptatt av mye rart. Ikke bare teologi og kristenliv, men også bruk av elektrosjokk som medisinsk behandling, for eksempel. Wesley var rett og slett en mann primært av sin egen tid og for sin egen tid. Derfor bør det være en grei sak å beklage hans uttalelser og karakteristikker av jøder.

Men en slik beklagelse MÅ ledsages av metodistkirkens offisielle syn på Israel/Palestina/Midt-Østen-konflikten. For det er faktisk fullt mulig å elske jøder, stå opp for dem og kjempe mot alle former for jødehat, og samtidig ta utvetydig avstand fra dagens israelske regimes okkupasjons- og bosettingspolitikk.

Det er det heldigvis også mange jøder som gjør.

Fra UMC til Hope

John1

Pastor John Makokha (45) sto i mange år i spissen for Riruta United Methodist Church som jobbet blant og for homofile, lesbiske og aidssyke i Nairobis slumområder. Jobben for disse stigmatiserte og diskriminerte fortsetter, men nå heter kirken Riruta Hope Community Church. Aktiv motstand fra ledelsen i den østafrikanske United Methodist Church, tvang pastor Makokha og Riruta ut av metodistkirken i 2011. Pastor John Makokha er en av mine absolutte troshelter.

John og jeg har vært facebookvenner i flere år. Han var en av de aller første som meldte seg da jeg i 2009 lanserte Facebookgruppen ”Friends and fans of Trondheim United Methodist Church – all over the world” (midlertidig nedlagt etter at FB endret reglene for gruppesider). John likte at Trondheim Metodistkirke understreket at ”all means ALL to us”. Vi kan saktens ha teorien i orden, men for John er dette praksis og blodig alvor 24/7/365. Uansett hva vi prøver, når vi ikke ham til anklene.

Denne uka har jeg intervjuet John via e- mail, og fått hans tillatelse til å skrive et bloginnlegg om ham og Riruta Hope. Ja, han hilser hjertelig og ber raust Gud velsigne Metodistkirken i Trondheim og Norge. Jeg har sjelden følt meg så velsignet…

Kolonialisme

– Debatten om og holdningen til homofil i dagens Afrika henger nøye sammen med måten den ble brakt til oss på, mener John. Fordømmelse og utstøting av homofile er en følge av kolonialismen.

– Vi hadde ikke engang et eget ord for det, da homoseksualitet i sin tid ble erklært å være mot naturens orden gjennom kolonimaktenes nye lover. Afrikanere visste veldig godt at det var mennesker blant oss som var litt annerledes, som ikke kunne gifte seg. Men disse individene tilhørte fortsatt fellesskapet; de ble aldri drevet ut, forteller han.

– I moderne tid har kampanjene for å diskriminere mot homofile og lesbiske nok en gang kommet fra vesten; ikke minst gjennom korstog i regi av konservative, kristne predikanter og kirker med en bokstavelig og fundamentalistisk bibelforståelse.

Bibelen er blitt en veldig sterk del av afrikansk kultur. Bokstavelig tolkning av tekstene om likekjønnet sex har derfor eskalert homofobinivået i Afrika, beklager John.

– Det var aldri vi afrikanere som startet dette slaget, understreker han.

Metodist i blodårene!

riruta4Selv om Riruta-kirken og John Makokha ble tvunget av United Methodist Church, har de beholdt både vår kirkes sosiale trosbekjennelse og motto for sin virksomhet i Nairobislummen.

– Vi bruker den sosiale trosbekjennelsen fordi den er et mektig redskap til å forkynne evangeliet og budskapet om sosial rettferdighet til alle lidende mennesker, særlig de marginaliserte og vanskeligstilte, forteller John til meg og bloggen min.

– Vi bruker også mottoet ”Open hearts, minds and doors” ettersom vi er et inkluderende fellesskap, forklarer han. Sånn sett er vi fortsatt metodister ikke bare i hjertet, men i blodårene!, sier han. John og Riruta jobber derfor gjerne sammen med metodister som deler visjonen og som vil spre det kristne budskapet om en Gud som elsker og inkluderer alle.

Riruta3– Homofile og lesbiske er Guds barn og skapt i hans bilde. De må aksepteres og anerkjennes som det. De fortjener et sted å tilbe og tjene Gud. Riruta er et slik sted, sier John. I tillegg til aktivt gudstjenesteliv, arrangerer Riruta også seminarer for kirkeledere og prester om seksualitet, tro og HIV /Aids som et redskap til å øke kunnskapen og redusere homofobien. De driver også helsestasjon og rådgivningstjeneste for homofile og deres familier og venner og Riruta har hjelpeprogram for homofile flyktninger fra naboland med enda strengere homolovgivning enn Kenya. Kirken er samlokalisert med en barneskole som drives av Johns kone.

rirutaElsket og sett av Gud

– Hvorfor vier du hele ditt liv og tjeneste til dette arbeidet?

– Jeg kjenner først og fremst et sterkt kall fra Gud til å utføre akkurat denne tjenesten. Gud vil at vi skal nå ut med budskapet om kjærlighet, nåde og tilgivelse til alle lidende, marginaliserte og stigmatiserte mennesker. Jesus viste oss selv hva en slik tjeneste innebærer mens han var på jorden, forteller John.

Han vokste opp og så homofile lide, bli trakassert og kastet ut av skoler og hjem; utstøtt fra familie og menigheter. Han opplevde at homofile begikk selvmord på grunn av reaksjonene på deres seksuelle legning.

– Dette gikk sterkt inn på meg. Jeg følte et kall til å studere og lære mer om dette, Jeg ville gjøre noe for å lette disse menneskenes livssituasjon; gi dem respekten og integriteten tilbake som mennesker som er sett og elsket av Gud. Derfor startet jeg arbeidet, og derfor fortsetter jeg; med begrensede ressurser, men med all min kraft, sier John.

Palmesøndag prekte han med utgangspunkt i Luas 19: 28-44, Jesaja 49: 1og Sakarja 9:9 over teamet ”Jesus was weeping”. «Han gråt over Jerusalem fordi folket aldri forsto hans tjeneste og oppdrag. Trolig gråter han fortsatt når ser inn i våre liv i dag. Trolig har vi øyne, men vil ikke se. Trolig har vi ører, men forstår ikke. La oss ha et velsignet øyeblikk i selvrefleksjon. Hosanna is the King!” – skrev John på Facebook.

Inspirert – ikke mekanisk bibelsyn

John tror ikke Bibelen ble til ved at mennesker foretok en rent ”mekanisk avskrift” på diktat fra Gud. Selv står han for et bibelsyn som mener at Bibelen ble skrevet av mennesker som var inspirert av Gud, men som aldri ga avkall på sin egen kulturelle og historiske bakgrunn. Derfor må vi ta hensyn både til konteksten de ulike bibelske bøkene ble skrevet i, og til den virkelighet tekstene skal forkynnes inn i, i dag.

– Gjennom sin fordømmelse av homofile og lesbiske, gir religiøs fundamentalisme i praksis grønt lys til alle som gir uttrykk for sine fordommer og sin homofobi på de forferdeligste forferdelige og intolerante måter. Samme bibelsyn som nå brukes til å diskriminere og undertrykke homofile, ble brukt til å forsvare slavehandel og undertrykkelse av kvinner, sier pastor Makokha. Bibelen bør brukes som et symbol på håp og tro, ikke til å fordømme homofile eller andre marginaliserte. Bibelen snakker om Guds kjærlighet til alle mennesker, uavhengig av kjønnsidentitet og seksuell legning, sier Makokha. Å bruke uttrykket ”Bibelen sier” kan være misledende, sier han. Det vi bør spørre om og se etter, er hva Gud sier og hva Jesus ville gjort – i dag og i vår virkelighet.

Fra UMC til Hope

John var opprinnelig lærer i den offentlige skolen. Etter at han fikk sitt kall, forlot han skolen og tok mastergrad ved Nairobi Evangelical School of Theology. Han var pastor i Free Methodist Church et par år før han i 2003 grunnla Riruta United Methodist Church. Det gikk ikke lenge før han fikk bekymringsmeldinger fra kirkens nasjonale ledelse som ikke så med blide øyne på hans arbeid og Riruta UMCs inkluderende profil og forkynnelse. Han ble anklaget for å forkynne i strid med Bibelen.

Ledelsen i East African Annual Conference i United Methodist Church stakk stadig flere kjepper i hjulene for tjenesten. (Denne konferansen omfatter UMC i Kenya, Uganda, Burundi, Rwanda og Sudan.) John og Riruta ble aktivt motarbeidet og forsøkt isolert. Da årskonferansen til slutt valgte å holde tilbake økonomiske midler, ble det uholdbart. I 2011 besluttet ledelsen i Riruta å forlate UMC og endre navnet til Riruta Hope Community Church for å kunne fortsette sitt arbeid.

Jeg oppfordrer alle som er på Facebook til å bli ”friend” med John. Jeg oppfordrer også til å sjekke Rirutas hjemmeside: http://rirutahopechurch.homestead.com/index.html

Vil du hjelpe/støtte Johns og Rirutas arbeid, er det to ting som står høyt på ønskelisten:

– Musikkinstrumenter til bruk i gudstjenester og møter

– En kirkebuss/bil

Har du mulighet, så kontakt John for å avtale hvordan du kan hjelpe! Send en melding via facebook eller på mail: jmakokha2000@yahoo.com

Dette ble nok en lang blogg, men John Makokha er verd det. Har du hengt med helt hit, håper jeg du kan høre ekkoet av Johns stemme si til deg: ”God bless you”!