Jeg sitter i Berlin. Det tidlig formiddag, 77 år etter krystallnatten, og jeg får lyst til å si unnskyld til alle jøder – på vegne av John Wesley. Det synes jeg kirka vår også skal gjøre.
Det er så man fristes til å holde for ører og øyne. I stedet er det kanskje på tide å si unnskyld og offentlig beklage offentlig at vår kirkefar John Wesley brukte ord og begreper som ”urene, hjelpeløse skyldige ormer” om jøder i deres forhold til loven (Torah). Wesley var ikke særlig snauere i sin omtale av urbefolkningen (indianerne) i USA eller muslimer, for den del.
200 år etter Martin Luthers forferdelige uttalelser om jøder, kunne man jo håpet at brødrene Wesley hadde lært noe, men det var i så fall ikke mye. Slik lyder sekvensen som sitatet overfor er hentet fra i original:
” What stupidity, what senselessness must it be for such an unclean, guilty helpless worm as this (jøden, red.anm), to dream of seeking acceptance by his own righteousness, of living by the righteousness which is of the law! ”
John Wesley er også beskyldt for å ha skrevet et salmevers med beskrivelse av jødene, og som uten særlig forbehold gir jødene skylden for Jesu død. De fleste salmeforskere regner bror Charles som opphavsmannen, uten at det hjelper mye:
” Outcasts from thee, and scattered wide
Blaspheming who they crucified
Unsaved, unpitied, unforgiven
Branded like Cain, they bear their load
Abhorred of men, and cursed of God ”
Jeg husker at jeg kom borti disse Wesley-uttalelsene om jødene det ene året (1968/69) jeg studerte på Øverås, Metodistkirkens teologiske seminar i Gøteborg; før jeg gikk over til Teologisk Fakultet ved Universitetet i Oslo. Lærerstaben på Øverås ville helst at jeg ikke jobbet videre med tematikken Wesley og jødedommen. Det var høsten 1968 og spente politiske tider, bare et år etter seksdagerskrigen i ’67. Lærer og pastor Einar Anker Nilsen, var selv en sann venn av jødene. Med livet som innsats var han som menighetens pastor, den avgjørende kraft bak etableringen av den hemmelige jødiske synagogen på kirkeloftet i Metodistkirken i Trondheim i 1941/42. På Øverås var Anker Nilsen den ene læreren som forsto mitt ønske om å bore dypere i temaet. Men han rådet meg likevel fra det i den aktuelle situasjonen, både av hensyn til meg selv og Metodistkirken.
Og slik ble det. Jeg skrev aldri noen oppgave om Wesley, jødene og metodistkirken. Wesleys karakteristikker ble parkert litt bak i bevisstheten, og jeg har aldri senere jobbet systematisk med temaet. Det angrer jeg på i dag. Metodistkirken i Trondheim har helt nylig fått ny kontakt med synagogen og det jødiske miljøet i Trondheim. Det har for meg aktualisert både Wesleys syn på jødene og vår kirkes forhold til jøder, staten Israel og dagens israelske regime/politikk. Her er det viktig med respekt, åpenhet og ærlighet!
Nå finnes det trolig og heldigvis belegg for at John Wesley både i dette og andre spørsmål modererte sitt syn gjennom årene og inntok en mer forsonende holdning – ikke minst under henvisning til den forutgående nåde. Det hindrer ikke at jøde- karakteristikkene står der, og kan bli brukt mot oss. Derfor er en offentlig beklagelse på sin plass. Også fordi trakassering av jøder igjen er på skremmende frammarsj, og det vil vi som metodister absolutt ikke bli forbundet med! Den erkjennelsen blir ekstra sterk her jeg sitter i Berlin morgenen 77 år etter krystallnatten. (Jeg har selvfølgelig ikke glemt den felleskristne beklagelsen overfor norske jøder i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014, men det gikk mer konkret på sviket mot norske jøder under krigen.)
Jødiske aktivister har allerede brukt Wesleys syn som forklaring/beskylding for at United Methodist Church støtter en to-statspolitikk, tar klart avstand fra den israelske okkupasjonen og bosettingspolitkkken i Palestina og støtter boikott av israelske varer produsert på okkupert område. Det er meget viktig at kirken offisielt klargjør at UMC’s holdning i Palestina/Israel-konflikten overhode ikke bygger på Wesleys (vrang)forestillinger om jøder på 1700-tallet, men på politiske forhold, folkerett og menneskeretter og teologi/kristen sosialetikk i det 20. og 21. århundre.
John Wesley både sa og var opptatt av mye rart. Ikke bare teologi og kristenliv, men også bruk av elektrosjokk som medisinsk behandling, for eksempel. Wesley var rett og slett en mann primært av sin egen tid og for sin egen tid. Derfor bør det være en grei sak å beklage hans uttalelser og karakteristikker av jøder.
Men en slik beklagelse MÅ ledsages av metodistkirkens offisielle syn på Israel/Palestina/Midt-Østen-konflikten. For det er faktisk fullt mulig å elske jøder, stå opp for dem og kjempe mot alle former for jødehat, og samtidig ta utvetydig avstand fra dagens israelske regimes okkupasjons- og bosettingspolitikk.
Det er det heldigvis også mange jøder som gjør.
