Bør det nedsettes en ”Betanien-kommisjon” for å undersøke Metodistkirkens håndtering av underslagssaken ved Betanien? Det er et av flere betimelige og kritiske spørsmål i et leserbrev til Metodistkirkens magasin Brobyggeren som publikasjonens lesere aldri fikk del i. Leserbrevet (datert 29. juni i år) ble refusert og havnet i Brobyggerens papirkurv. Absolutt Metodist har plukket det opp og publiserer leserbrevet i dag.

Når bloggen velger å gjøre det, er det fordi vi mener leserbrevet fra de sentrale og troverdige personene Haavard Pytte og Arne Nakling fortsatt inneholder viktig informasjon og ikke minst kritiske spørsmål som et halvt år senere stadig ikke er tilfredsstillende besvart.

Her er det refuserte leserbrevet i sin helhet:

Bergen 29. juni 2015

Ad. Betaniensaken – leserinnlegg.

I Brobyggeren 3- 2015 skriver redaktøren: «Direktøren tilsto i rettsaken grov trakassering av varslerne i saken. Trakasseringen ble gjennomført for å få dem til å trekke varslene og for å ødelegge deres troverdighet og ledelsen ved Stiftelsen Betanien Bergen. For en av varslerne endte det med langtids sykemelding.»

Vi har snakket med en journalist som var tilstede ved rettsaken. Han har gått gjennom alle sine notater og lest hele dommen, og ingen steder står dette redaktøren hevder. Journalisten kan heller ikke huske at noe av dette ble sagt i rettsalen.

«Jeg er lykkelig over at de varslet», sier styreleder Christian Hysing-Dahl. Men han var ikke så lykkelig at han ville motta den dokumentasjonen varslerne hadde med til ham den 15. august 2012. Det var hovedsakelig den samme dokumentasjonen som Hysing-Dahl konfronterte Blomhoff med den 10. januar 2013 og som resulterte i at Blomhoff la seg helt flat og innrømmet alt.

Etter 15. august 2012 hadde Blomhoff og varslerne kun rent forretningsmessig kontakt, og ikke på noen måte er de blitt utsatt for ubehageligheter fra Blomhoffs side.

Dersom ikke redaktøren kan fremlegge dokumentasjon for det han sier, bør han fremføre en uforbeholden beklagelse overfor Blomhoff. Redaktørens utsagn oppfatter vi som et kraftig, urettferdig og løgnaktig angrep på en som allerede ligger nede.

Trakasseringen begynte etter 10. januar 2013. Så da er spørsmålet: Hvem er det da som har drevet med trakassering? At varslerne er blitt utsatt for trakassering er det ingen tvil om. En av dem har også hatt langtids sykemelding på grunn av det. Den andre har kun hatt en tomåneders sykmelding så langt, mot alle odds, i frykt for hva en lengre sykemelding ville resultert i. Han står i fare for å gå ut i langtidssykemelding etter presset han har stått i. Ikke på grunn av Blomhoff, men på grunn av håndteringen av saken og varslerne.

Det som har vært redningen for varslerne ved Betanien i Bergen, er at det har vært to varslere, og de har hjulpet og støttet hverandre. Uten det hadde vi kanskje aldri fått saken frem i lyset. Helt fra 15. august 2012 har det vært forsøk på å legge lokk på hele saken.

I avisen Dagen står Biskop Alsted og tilsynsmann Veland frem og roser varslerne og oppfordrer andre til å si fra. Det lyder ganske hult når det i Betaniensaken er varslere som er blitt trakassert fordi de varslet. Det vil ikke kirken gjøre noe med, fordi det er «interne forhold». Men er det ikke styret som har ansvar for at varslerne ikke skal trakasseres? Hva om styret har vært del av problemet? Er det fortsatt noe kirken ikke skal bry seg med?

«Nå må vi legge denne saken bak oss», sier Hovedstyrets leder. Nei. Det blir ikke ro om denne saken før kirken tar et oppgjør med seg selv.

Hva mener kirken med Betanien som diakonal institusjon? Hva mener kirken om etisk ledelse?

«Vi har gått på trynet så det synger», sier tilsynsmann Veland. Også det lyder som en floskel når det ikke er vilje til å gjøre noe med det.

Vi ser hva som er kommet frem i «Monica-saken». Kanskje bør det nedsettes en egen «Betanien-kommisjon»? Likhetstrekkene er skremmende mange.

 Haavard Pytte                                                            Arne Nakling

                                                                        Tillitsvalgt for legene ved Betanien

sign

 Hvorfor refusert?

Pytte og Naklings leserbrev er altså en reaksjon på kommentarartikkelen med tittelen «Betaniensaken» i Brobyggeren nr. 3 – 2015. Det var en kommentar de to ikke var alene om å reagere meget sterkt på, og en rekke kritiske leserbrev kom etter hvert på trykk.

Brobyggerens formelle begrunnelse for å refusere Pyttes/Naklings leserbrev, var at det ikke forelå før deadline for nr. 5- 2015. Formelt korrekt, men det aktuelle nummeret av Brobyggeren ble sterkt forsinket, så det kunne vært mulig å få med et leserinnlegg fra to meget sentrale personer.

Og hva med senere utgaver av Brobyggeren? Hvorfor ble ikke leserbrevet tatt inn i første mulige nummer? Det var jo ikke akkurat slik at Betaniensaken plutselig var blitt uaktuell..? Tvert i mot; blant annet gikk Haavard Pytte i september til det skritt å klage Brobyggeren inn for Pressens Faglige Utvalg for kommentarartikkelens feilaktige påstander om at den underslagsdømte direktøren hadde trakassert varslerne i Betaniensaken. Et enstemmig PFU felte Brobyggeren for dette i november og erklærte at kommentaren var i strid med god presseskikk.

Offisiell vrangforestilling

Vrakingen av leserbrevet blir desto mer alvorlig på bakgrunn av desembernummeret av Brobyggeren. Der begår magasinet nok et presseetisk feilskjær ved selv å kommentere fellelsen i PFU uten å gi samtidig tilsvarsrett til innklageren (Haavard Pytte). Det er ikke greit at felte publikasjoner utnytter sin stilling til å knytte en polemisk replikk til uttalelsen – dersom klageren ikke gis mulighet til en samtidig kommentar.

Både Brobyggeren og Hovedstyret tviholder åpenbart på sin (vrang)forestilling om at det bare dreier seg om mangel på dokumentasjon. Faktisk er det snakk om løgnaktige påstander. Varslerne har selv skriftlig erklært at den dømte direktør Blomhoff slett ikke står på deres liste over hvem de har måttet tåle trakassering fra. Hvilke andre innen Metodistkirken/Betaniensystemet sto da for den alvorlige trakasseringen som varslerne ennå sliter med ettervirkningene av?

En «Betanien-kommisjon» høres ikke unaturlig ut. Hovedstyret, og dermed Årskonferansen 2015, har bare forholdt seg til den «anonymiserte» granskningsrapporten fra revisjons/rådgivingsfirmaet BDO. I følge velinformerte kilder er den anonymiserte rapporten ikke bare en forkortet utgave, men et redigert sammendrag der viktige deler er utelatt. Er det ikke på tide at hele BDO-rapporten blir offentliggjort?