Jon Fosse – teolog og sjelesørger

bsolutt-foosefoto

«Gud er allmektig gjennom si avmakt, gjennom sin kjærleik, og vår fridom. Eg synest faktisk dette er rimeleg enkelt å skjøna.»

Ordene er forfatteren Jon Fosses. Han sier det i et utdrag som Dag og Tid i dag trykker fra en bok som kommer ut i neste uke; «Mysteriet i trua. Ein samtale mellom Jon Fosse og Eskil Skjeldal» (Samlaget 2015). Jeg skal stå ved døra i det øyeblikket bokhandleren åpner den dagen.

 «Det er ofte tale om at Gud er allvitande og allmektig, langt sjeldnare om at Gud også er allstadnærværande, som Aquinas seier. Det er kanskje det som er viktigast, om ikkje å skjøna, så i alle fall å oppleva. Om ein klarer det. Å oppleva Guds nærvær.»

I det første kapitlet, (kjøp Dag og Tid og les! Det vil redde helga di!) dreier samtalen mellom Fosse og Skjeldal seg mest om ondskapen i verden, om Guds allmakt, avmakt og kjærlighet.

Jeg verken kan eller skal begi meg inn på å tolke eller kommentere boka ytterligere på bakgrunn av det første kapittelet – det var dessuten et stykke så sterk og eksistensiell lesing at jeg trenger tid på å fordøye det og komme til hektene igjen. Det snakkes mye overflatisk om «den gode samtalen» i våre dager – Fosse og Skjeldal lodder vederkvegende, til dels opprivende dypt og det gjør skikkelig godt. Skjeldal er åpenbart en godt lyttende, og sterkt medvirkende samtalepartner. Jeg  tillater meg noen sitater til:

 «Det er heilt uakseptabelt, og i strid med heile mi tru, å tru at Gud er allmektig i den tydinga at han vil alt som skjer.»

«Krossen (Jesu kors) er eit symbol for avmakt, for liding, og samstundes for for makta i avmakta, for den makta berre avmakta kan gjeva.»

 – Denne avmektige Gud: Er han då god, men kan ikkje gjera noko med det vonde?

«Det må vera det einaste det lét seg gjera å gå med på. Om ikkje vert Gud vond, slik han til dels framstår i det gamle testamentet. Men den krossfeste Gud er ikkje slik, for det er Gud i si avmakt som er den kristne Gud. Og som vert allmektig gjennom si avmakt. Det er paradoks på paradoks i kristendomen, slik det er i livet òg. Kristendomen linar som sagt på livet.»

 På et direkte spørsmål fra Dag og Tid i 2008 om han trodde på Gud, svarte Fosse: «Får eg kniven på strupen og må svare ja eller nei, så svarar eg ja.» Av boka som kommer ut til uka framgår det at Jon Fosse ble tatt opp som medlem av den katolske kirke sommeren 2013.

 

Jeg vil også sterkt anbefale et intervju/samtale mellom Fosse og Skjeldal (som beggev er katolikker) på katolsk.no: http://www.katolsk.no/nyheter/2014/10/slabbedasken-ytst-pa-kanten-eskil-skjeldal-i-samtale-med-jon-fosse

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s