HVILEDAG PÅ DEN GRØNNE GREN

Absolutt-søndagskøye

Lesere av Metodistkirken.no kan ikke ha unngått å oppfatte at ”La søndag være hviledag» er den altoverskyggende saken for Metodistkirken i Norge. I over tre måneder har budskapet om nei til søndagsåpne butikker vært permanent «bannersak» øverst på hjemmesiden. Det er kanskje lenge nok? I mellomtiden har det årelange drukningsdramaet i Middelhavet nådd nye høyder, flyktningsituasjonen i/fra Syria er katastrofal, Nepal er jevnet til jorden, bare for å nevne noe. Kanskje på tide at vi hever blikket? Eller tar vi som Per Sandberg på oss t-skjorta som ligger lengst fram i skapet og ikke ser oss i speilet en gang?

 Biskopene i United Methodist Church  forfattet på sitt møte i Berlin for få dager siden et hyrdebrev om «fremmedfrykt og rasisme», som jeg så langt ikke har sett referert i offisielle norske metodistkanaler. (Du kan lese hele hyrdebrevet i original på slutten av dette blogginnlegget). Biskopene understreker blant annet at «rasisme og fremmedfrykt fornekter den grunnleggende teologiske sannhet at vi (alle) er skapt i Guds bilde med kjærlighetens og likhetens guddommelige håndavtrykk plantet i hver sjel» .

De sier også:

«Verdens folk lider som følge av at urettferdighet, vold og rasisme florerer. Vårt vitnemål om alle menneskers verdighet og Guds herredømme, er mer nødvendig enn noen gang. Våre hjerter knuses og sjeler skriker ut når vi ser rapporter om innvandrere som angripes og brennes på gatene i Sør-Afrika, når vi registrerer at jødenes flykter fra Europa, når vi ser situasjonen til flyktningene i Middelhavet og når vi ser rasebaserte protester og opprør i byer over hele USA; hendelser som minner oss om at systemer er brutt sammen og rasismen fortsetter.»

 Her nevner biskopene konkret flere saker som kirken bør ta tak i og fronte. Det skal de ha ros for, selv om vi er allerede er på etterskudd. I Norge ligger det for eksempel nære å omsider komme på banen og støtte kravet om at Norge bør ta i mot 10.000 syriske flyktninger. Hovedstyre og kabinett har all dekning de måtte behøve i hyrdebrevet og vår kirkes sosiale prinsipper til å engasjere kirken i dette spørsmålet. Det hadde vært en «banner-sak» på Metodistkirken.no som jeg ville vært gladere for og stoltere av enn hviledagen.

Det gode liv?

Jeg skal vokte meg vel for å gjøre meg frommere enn jeg er; men er hovedbegrunnelsen for kamp mot søndagsåpne butikker at vi trenger en hviledag? Vi, nordmenn, som velter oss i ufortjent velstand i verdens rikeste land. Vi som har lengre ferier og kortere arbeidsdager enn de fleste? Blir ikke det i overkant perspektivløst, navlebeskuende og egoistisk? Millioner av mennesker verden over, mange av dem innenfor to-tre timers flyreise, har andre ting å bekymre seg over på søndag enn om de skal handle i butikken eller ikke. Noen hundre vil kanskje drukne i et forsøk på å nå Europa i stedet. Det skal i dag være 48 millioner arbeidsløse, bare i Europa. En økning på ti millioner siden finanskrisen i 2008. De fleste av disse ville trolig juble hvis de fikk jobbe på søndag.

Skal vi som kirke først kjempe mot søndagsåpne butikker, bør vi finne en klarere og mer overbevisende teologisk/sosialetisk begrunnelse enn behovet for hvile og rekreasjon. Hvis ikke blir kampen bare en side av «prosjekt det gode liv» – et av de mest egoistiske uttrykk for vår ufortjente norske velstand.

Jeg omfavner slett ikke det kapitalistiske ønsket om søndagsåpne butikker, men i strømmen av saker det er viktig å holde høyt på dagsordenen, kommer den et stykke ned på lista. Allerede da Hovedstyret i februar gjorde sitt vedtak om nei til søndagsåpne butikker, var det et rimelig ukontroversielt og ufarlig standpunkt. Døra var allerede sparket inn.

En rekke aktiviteter og funksjoner må og skal holdes i gang på søndag, det er alle enige i; selvfølgelige samfunnsområder og tjenester innen liv, helse, sikkerhet må gå sin gang. Men gråsonene melder seg fort. Hva med de skreddersydde ”Brustadbuene” som i årevis har vært åpne på søndager? Hva med hagesentrene, som sikkert metodister også flokker til? Det er ineppe som hyllest til skaperverket at Plantasjen selger blomster og busker, grillutstyr og hagemøbler på søndager og andre helligdager. Hva med restauranter, kafeer, kino? Hvor går grensen? Mye er åpent og mange jobber på søndag, uten at det er nødvendig. Men det er kanskje greit at noen må jobbe så lenge det øker min livskvalitet, og jeg kan bruke søndag som hviledag?

Nok om det. Jeg skal holde kjeft nå. biskopene har alvorligere og mer ransakende tanker til oss i sitt ferske hyrdebrev.:

 «Grace and peace in the name of Jesus Christ!

We, the bishops of The United Methodist Church, are meeting in Berlin, Germany, 70 years after the end of World War II. As we gather, we renew our commitment to lead, as together we seek to become the beloved community of Christ.

We are a church that proclaims the Gospel of Jesus Christ to the world. On every continent, people called United Methodist are boldly living the mission of making disciples of Jesus Christ for the transformation of the world. Yet, the people of our world are hurting, as injustice, violence and racism abound. Our witness to the dignity of all human life and the reign of God is needed now more than ever.

Our hearts break and our spirits cry out, as we see reports of migrant people being attacked and burned in the streets of South Africa, note the flight of Jews from Europe, watch the plight of Mediterranean refugees and see racially charged protests and riots in cities across the United States that remind us that systems are broken and racism continues. The evidence is overwhelming that race still matters, that racism is woven into institutional life and is problematic to communal health. This reality impacts every area of life – in the church and in the world.

Racism is prejudice plus intent to do harm or discriminate based on a belief that one is superior or has freedom to use power over another based on race. Xenophobia is an unreasonable fear or hatred of foreigners or strangers or of that which is foreign or strange. Racism and xenophobia, like other sins, keep us from being whole persons capable of living up to our full potential. They deny the profound theological truth that we are made in the image of God with the handprint of love and equality divinely implanted in every soul.

As bishops of the Church, we cast a vision for a world community where human worth and dignity defeat acts of xenophobia and racism. We acknowledge that silence in the face of systemic racism and community fears serves only to make matters worse.

We commit to lead, model and engage in honest dialogue and respectful conversation and invite people of faith everywhere to join us. Let us repent of our own racial bias and abuse of privilege. May we love God more deeply and, through that love, build relationships that honor the desire of people everywhere to be seen, valued, heard and safe. As we proclaim and live the Gospel of Jesus Christ, may we lead the way in seeking justice for all, investing in and trusting God’s transforming power to create a world without hatred and racism.

As United Methodists, we affirm that all lives are sacred and that a world free of racism and xenophobia is not only conceivable, but worthy of our pursuit. We renew our commitment to work for a Church that is anti-racist and pro-humanity, believing that beloved community cannot be achieved by ignoring cultural, racial and ethnic differences, but by celebrating diversity and valuing all people.

“This commandment we have from him: Those who claim to love God ought to love their brother and sister also.” 1 John 4:21

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s