«Helt om – marsj!»

absolutt-flyktninger

Metodister landet over har fått marsjordre av Siv Jensen – og det er å gå stikk motsatt vei av hennes stygge og hjerterå valgkamputspill og oppfordring til om å si nei til mottak av 8000 syriske flyktninger. Metodistkirkens årskonferanse i juni vedtok en resolusjon som krever at Norge måp ta grep for å redde, ta imot og hjelpe så mange flyktninger som mulig. Resolusjonen understreket at Norge må gå foran og søke å oppnå en mer balansert og rettferdig fordeling av ansvar (for flyktningene) mellom de europeiske landene. Nå må resolusjonen omsettes i praksis gjennom kirken sentralt – og i lokalmenighetene.

I årskonferansevedtaket heter det blant annet: ” Den ekstreme situasjonen til båtflyktningene i Middelhavet og flyktningene fra Syria er en grufull påminnelse om verdens urettferdighet, og krever ekstraordinære humanitære tiltak.

Metodistkirken ønsker ikke at vi skal være en generasjon som gjorde nestekjærlighet om til en debatt om budsjett og politiske spill. Vi ønsker at vårt Norge skal huskes for sin radikale nestekjærlighet, og vi utfordrer oss alle til å åpne våre hjem.”

Som de siste dagers hjerteskjærende reportasjer fra blant annet ferieøya Kos viser, er situasjonen bare er forverret siden årskonferansen gjorde sitt vedtak.

Årskonferansens resolusjon er helt i ånd og tråd med United Methodist Church syn på innvandrings- og flyktningspørsmål. Det sprenger bloggens rammer å redegjøre for det i detalj, men jeg henviser gjerne til f.eks: ”Global Migration and the Quest for Justice” ( http://www.umc.org/what-we-believe/global-migration-and-the-quest-for-justice )

Årskonferansens vedtak/resolusjon ble vedtatt oversendt Regjeringen. Jeg forutsetter at det allerede er gjort. I tillegg bør resolusjonen sendes samtlige sentrale partiledere. Lokalmenigheter bør ta ansvar for at resolusjonen oversendes alle lokale parti som stiller lister ved kommunevalget. Resolusjonen bør være obligatorisk del av ”liturgien” i våre samlingsgudstjenester i slutten av august – og gjerne gjentas hver søndag fram til kommunevalget. Resolusjonen bør henges på kirkenes utvendige oppslagstavler og gjengis på alle metodistmenigheters hjemmesider.

I de fylker/kommuner hvor Metodistkirken er representert påhviler det kirken et spesielt ansvar. Metodistkirkens menigheter bør drøfte hvordan vi best mulig kan følge opp konferansevedtaket. Menighetene bør, i samarbeid med Diakonirådet og Hovedstyret kontakte de politiske og sosiale myndigheter og aktører som håndterer flyktningesaken og spørre hva vi med våre ressurser kan bidra med – sentralt og ikke minst lokalt.

Og så kan jo ingen metodist med integriteten og samvittigheten i behold stemme FrP!

Dette er ordlyden i resolusjonen som årskonferansen vedtok 21.juni:

”Metodistkirken i Norge mener at alle mennesker er likeverdige i Guds øyne og elsket av ham. Vi har også som medmennesker en ufravikelig plikt til å hjelpe de som trenger vår hjelp.

Vi ønsker derfor at vi som samfunn må vise mer solidaritet med flyktningene rundt Middelhavet, og krever at våre politikere må gå foran og vise handlekraft.

Verden står overfor en katastrofal flyktningkrise. Ikke siden andre verdenskrig har vi sett flere mennesker på flukt. Over 52 millioner mennesker er nå på flukt fra krig og konflikter.

Den ekstreme situasjonen til båtflyktningene i Middelhavet og flyktningene fra Syria er en grufull påminnelse om verdens urettferdighet, og krever ekstraordinære humanitære tiltak.

Metodistkirken ønsker ikke at vi skal være en generasjon som gjorde nestekjærlighet om til en debatt om budsjett og politiske spill. Vi ønsker at vårt Norge skal huskes for sin radikale nestekjærlighet, og vi utfordrer oss alle til å åpne våre hjem.

METODISTKIRKEN I NORGE BER DERFOR NORSKE MYNDIGHETER OM Å:

* Øke innsatsen i Middelhavet så raskt som mulig.

* Øke økonomisk støtte til søke- og redningsoperasjoner.

* Øke økonomisk støtte til mottak av flyktninger og bosetting i kommunene.

* Ta imot flest mulig flyktninger samt hjelpe dem som er i flyktningleirer.

* Kreve at flyktningenes menneskerettigheter ivaretas hvor retten til liv er det mest grunnleggende.

* Gå foran og søke å oppnå en mer balansert og rettferdig fordeling av ansvar mellom de europeiske landene.”