Betanien fortsatt en verkebyll

Absolutt-Betanien-PFU-cartoon

Når det ikke var den underslagsdømte direktøren, hvem andre innen Metodistkirken sto da bak trakassering av varslerne i den såkalte Betaniensaken? På hvilken måte? I hvilken hensikt?

Disse og en rekke andre spørsmål brenner etter at Pressens Faglige Utvalg 24. november felte Metodistkirkens magasin Brobyggeren for udokumenterte påstander om at den underslagsdømte direktør Are Blomhoff i retten skulle ha tilstått grov trakassering av varslerne i Betaniensaken. En alvorlig, feilaktig påstand og dermed soleklar fellelse, men dessverre bare et av mange element i den fortsatt betente «Betaniensaken».

«Hele denne saken er gjennomsyret av løgner og tilbakeholding av informasjon. Det er fordi alle sammen sitter med aksjer i saken i form av unnfallenhet. De har hatt kunnskap og ikke villet gjøre noe med det.»

«Vi håper dette er begynnelsen på et gjennombrudd i saken. Metodistkirken må rydde opp i eget reir».

Dette sa metodisten Haavard Pytte til Bergens Tidende i en kommentar til PFUs avgjørelse. Det kan ikke tolkes som annet enn knallhard kritikk og implisitt påstand om at noen innen Metodistkirken/Betaniensystemet av hensyn til egne interesser og skinn ønsker å dysse ned saken. Uttalelsene roper i etter kommentar fra kirkeledelsen, men derfra er det taust. Offentlig har bare daglig leder ved Hovedkontoret uttrykt håp om at PFU-prosessen og fellelsen har lært redaktøren en lekse. Bare han??

I Hovedstyret er det heller ikke overveldende tegn til selvransakelse. I referatet fra Hovedstyrets arbeidsutvalgsmøte i november heter det: «Brobyggeren ble klaget inn til PFU av Haavard Pytte. Saken handler om at Karl Anders ikke hadde tilstrekkelig med dokumentasjon for hans utsagn om at Are Blomhoff trakasserte varslerne. Det er redelig at redaktøren gikk med på å kjøre denne saken for PFU selv om vi ikke er medlem.»

Dette er ikke bare ansvarsfraskrivelse, men en grov feilframstilling. Med bedre dokumentasjon ville liksom utfallet i PFU blitt et annet!? Dette handler ikke om grader av dokumentasjon, men om sannheten!

Det var Haavard Pytte som klaget Brobyggeren inn for PFU og fikk fullt medhold. Slik PFU ser det,«har Brobyggerens redaktør ikke dokumentert verken at direktørens tilståelse i retten omfattet den påklagede påstanden om grov trakassering av varslerne eller (red. anm) at slik trakassering virkelig har skjedd».

Pytte karakteriserer Brobyggerens påstander som ren løgn. Han har også lagt fram en erklæring fra varslerne om at de aldri var utsatt for trakassering fra direktør Blomhoff. Ja, dersom det skal settes opp en liste over trakassering fra metodisthold, vil Blomhoffs navn ikke stå på den listen! Da må det, som Absolutt Metodist gjør i starten av denne bloggen, være lov å spørre, og svaret bør komme fra andre enn Pytte: Når det ikke er Blomhoff, hvem andre i Metodistkirken har stått for trakassering av varslerne? På hvilken måte? I hvilken hensikt?

På Metodistkirkens årskonferanse i Halden i juni, ble det med styrke hevdet at det var gjenopprettet «ro på Betanien» – noe konferansen dessverre valgte å tro. Absolutt Metodist var ikke tilstede i Halden selv, det skal sies. Men vi erfarer at flere opplevde at «christian conferencing»- modellen for debatten fungerte som et maktmiddel og fremmet tildekking av faktiske forhold og demping av kritiske innspill. Berørte personer karakteriserer debatten som både ”regissert tilsløring”, «selsom», ”bisarr” og «kvalmende». Den påståtte roen ved Betanien var åpenbart en feilinformasjon da, og er et faktum fremdeles. Mange spørsmål venter fortsatt på svar – ikke minst dette:

Hvorfor måtte det varslere til? Hvorfor maktet ikke Betanienstyret og kirkens ledelse tross mange advarsler å gripe inn overfor Blomhoff tidligere? Handler det om kirkelig legitimert svikt? Unnfallenhet? Fornektelse?

Hvor mange tilsynsmenn, prester, hovedstyremedlemmer og Betanien- styremedlemmer har gjennom årene nytt godt av gratis opphold ved Betaniens anlegg i Spania og direktørens spandable kredittkort? Ble det aldri stilt spørsmål?

 Absolutt Metodist deler Haavard Pyttes håp at PFUs avgjørelse betyr et gjennombrudd i Betaniensaken og at kirken nå vil rydde opp i eget reir, men jeg tviler:

– Metodistkameraderiet ved Betanien i Bergen fortsetter. Tillitsvalgte for en rekke ansatte-organisasjoner uttalte fra første stund manglende tillit til den nye styrelederen Filip Rygg – blant annet for hans uforbeholdne ros av det avgående styrets arbeid – men også for Ryggs tette bånd til Centralkirken (metodistkirke) i Bergen. Det er klare signaler om at den nye styrelederen ennå har langt igjen til tillit hos de ansatte.

I resten av det nye styret, som tiltrådte 1. august, er det også mange navn med umiskjennelig metodistisk klang – sikkert dyktige og flotte folk – men må/bør det være sånn? Er det ikke på tide at kirken formelt og praktisk etablerer litt mer avstand til Betanien i Bergen?

– Bortsett fra de ansattes representanter har ingen i dagens styre for Betanien, i alle fall ikke formell, helsefaglig kompetanse. Det er vanskelig å skjønne hvordan det er mulig i styret for en helseorganisasjon i krise. (Red. anm: Tidligere Volvat-direktør og kirurg Eystein Hauge som ble valgt inn i styret, trakk seg før han rakk å tiltre. Så langt vi erfarer skyldes det mulige habilitetsproblemer etter overgang til ny jobb. Vi har ikke registrert at han er erstattet i styret.)

– Kirkeledelsen er stum og fraværende. I denne saken gjelder åpenbart informasjonsstrategien: sitt stille og hold munn! Og man skal fortsatt gå til helt andre informasjonskanaler enn Metodistkirkens, for å holde seg oppdatert om Betaniensaken.

Dommen falt 24. november og nyheten ble kjapt publisert i Bergens Tidende; og senere i en rekke andre nett(aviser). Men ikke et pip på Metodistkirkens nettsider (metodistkirken.no eller på Facebook) før jeg etter et par døgn tillot meg å etterlyse saken. Da ble hele PFU-behandlingen forbilledlig lagt ut på metodistkirken.no, men det skulle selvfølgelig skjedd straks dommen forelå.

Ikke minst i vanskelige/konfliktfylte saker er det kjempeviktig for troverdigheten at en organisasjon er på hugget og gir rask og grundig informasjon. Man skal ikke motvillig komme diltende etter, men heller ligge i forkant. Brobyggerens mening var visstnok å vente med å informere kirkens medlemmer og verden omkring oss om PFU-dommen til neste nummer av magasinet – som kanskje kommer til jul…

2 tanker på “Betanien fortsatt en verkebyll

  1. Intressant läsning. Du skriver «vi» många gånger (men «jag» andra gånger) där det borde ha stått «jag» eftersom du är den enda som driver den här bloggen. Om du menar «vi», vilka är det?

    Liker

    • Andreas!
      Når jeg innimellom bruker «vi» istedet for «jeg» er det snakk om å benytte seg av en språklig/gramatisk form som er et salgs «entalls-vi»:
      1) «pluralis modestiae». Et «beskjedenhets-flertall» som uttrykk for skribentens tilbakeholdenhet/beskjedenhet.
      2) «redaksjonelt vi». I meningsbærende artikler som lederspalter/kronikker og blogger er det ganske vanlig å bruke det «redaksjonelle vi».
      I mitt tilfelle er det trolig mest snakk om «det redaksjonelle vi». Det kan også uttrykke at man utrykker en mening på vegne av flere – hvilket jeg positivt vet at jeg gjør i denne saken.
      Vi har også begrepet «pluralis majestatis» – det kongelige vi – som brukes av fyrster/statsledere. Der er jeg ikke helt….

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s