Kirkefond med svarteliste

.

Storbanken Bank Hapolalim er en av bankene som Metodistkirkens Pension and Health Benefits Fund ikke lenger har eierinteresse i.

Det er grunn til å glede seg over at United Methodist Church’s pensjonsfond har trukket seg ut av to israelske banker. Men det gjenstår en del før kirkens Pension and Health Benefits Fund kan erklæres helt stuerent. 

Fondet er nemlig fortsatt inne i ti bedrifter som opererer i de ulovlige israelske bosettingene i Palestinske områder, og i åtte bedrifter som fra Israel bidrar til å opprettholde okkupasjonen og de ulovlige bosettingene. Også i andre nasjoner/regioner har fondet noen tvilsomme investeringer.

Men fondet skal ha ros for å begynne å ta konsekvensene av en rapport de selv tok initiativ til å få laget i 2014 hvor fokus ble satt på fondets investeringspraksis sett i forhold til menneskerettigheter og miljø/klimaendringer.

Metodistkirkens Pension and Health Benefits Fund er rangert som det største kirke/trosbaserte investeringsfondet i USA, og er inne på bransjens topp-hundre-liste. Fondet forvalter verdier for anslagsvis 20 milliarder dollar eller knapt 180 milliarder kroner i dagens dollarkurs.

Svartelistede bedrifter og «high risk» nasjoner

De to israelske bankene som ved årsskiftet ble fjernet fra pensjonsfondets portefølje er Bank Hapoalim and Bank Leumi. Aksjepostene var på flere millioner dollar. I tillegg har fondet identifisert ytterlige tre banker som uaktuelle investeringsobjekter. Årsaken er bankenes bidrag til finansiering av ulovlige bosettinger på okkuperte Palestinske landområder. Samtidig har fondet trukket seg ut av det israelske entrepenør- og eiendomsfirmaet Shikun&Binui som er engasjert i byggeprosjekter i flere ulovlige bosettinger. Der satt fondet med en relativt beskjeden aksjepost verd ca. 5000 dollar.

De-investeringen fra de israelske bankene har vakt internasjonal oppsikt og litt rabalder. Men det hører med til historien at de fem israelske bankene har følge av ytterligere 34 bedrifter i flere land som er svartelistet fordi de ikke opererer i tråd med fondets retningslinjer med tanke på menneskeretter. ( du finner lista her: https://www.gbophb.org/assets/1/7/hr-excluded-12-15.pdf )

Det er verd å merke seg at den israelske bedriften SodaStream ikke figurerer på svartelisten. SodaStream, som lenge var den største stygge ulven, har nemlig nedlagt sin produksjon på okkupert palestinsk område etter massiv kritikk og boikott, blant annet fra United Methodist Church. Så det nytter!

I tillegg til svartelisten over bedrifter, har fondets forvaltningsselskap laget en liste over «hig risk» nasjoner og regioner med langvarig historie og systematisk mønster for brudd på menneskeretter. Fondet vil unngå å investere i selskaper som har en uforholdsmessig stor andel av sin virksomhet i disse landene/områdene. På den listen står Israel/Palestina, Saudi Arabia, Nord-Korea, Den Sentralafrikanske Republikk og flere land i Afrika og Midt-Østen.

Etter de siste dagenes kritikk mot pensjonsfondet, har fondet presisert at de ikke generelt deinvesterer i Israel og de viser til sin «Human rights guideline implementation» – som forklaring/bakgrunn for vedtakene og av sin investeringsstrategi: http://www.gbophb.org/investments/human-rights-guideline-implementation/

Investeringsfilter

Til Generalkonferansen 2016 i Portland i mai, foreligger det et forslag fra kirkens General Board of Church and Society som vil pålegge alle råd og innen UMC å etablere et «filter» («screen») for å fjerne og unngå investeringer i ulovlige bosettinger og okkupert land – ikke bare i Israel/Palestina men over alt i verden.

Dette er forslaget, som jeg håper blir vedtatt (med de norske delegatenes stemmer…):

«The General Conference directs general boards and agencies of The United Methodist Church to develop and apply a screen that excludes investment in companies with involvement in illegal settlements by:

  1. Having a physical presence or a subsidiary in an illegal settlement, or

  2. Providing support services of any kind to an illegal settlement, or

  3. Contributing to the financing or building of illegal settlements; and

  4. Manufacturing products in or extracting resources from occupied land. «

—-

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s