
Alle menigheter som bekjenner seg til kjærlighetens evangelium, bør ha et regnbueflagg godt synlig i kirkerommet sitt. Regnbueflagg er både et trassig håpssymbol på fred mellom nasjoner og mennesker – og et symbol på aksept og inkludering av alle mennesker uansett seksuell legning.
Oppfordringen rettes til menigheter i alle kirkesamfunn; men «absolutt metodist» har selvfølgelig et spesielt hjerte og omtanke for, enn så lenge, «sin» United Methodist Church. Ved siden av The United Methodist Churchs flotte symbol og varemerke, korset og flammen, vil regnbueflagget være med på å understreke vårt motto: «åpne hjerter, åpne sinn, åpne dører». Et flott, men krevende og utfordrende motto. Vi har dessverre en offisiell, angstbitersk kirkeordningsordlyd og praksis, ikke minst i forhold til de homofile, som gjør at mottoet klinger hult. Nå er det på høy tid å gjenreise mottoets troverdighet. Et forpliktende regnbueflagg kan være første skritt på veien.
I metodistsammenheng går det også an å melde menigheten inn i ulike nettverk/organisasjoner som f.eks. Reconciling Ministeries Network. Jeg håper inderlig at vi etter hvert får mange norske metodistmenigheter på RMN-s liste. Men det krever en viss prosess, og er dessuten trolig noe som bør/må vedtas på menighetsmøte eller årsmøte. Å gå til anskaffelse av et regnbueflagg, er mye enklere, og bør være noe som menighetsråd kan avgjøre.
Fred og homofili
Regnbueflagget er symbol for to bevegelser; den internasjonale fredsbevegelsen og «homo/LGBT-bevegelsen». Flaggene brukes ofte litt om hverandre, men helt «korrekt» skal fredsflagget ha sju striper/farger, mens homoflagget har seks. Fargenes rekkefølge er også litt ulik. (Velger man et fredsflagg, så er på en måte alt inkludert – uten at man kan arresteres av det homofobe bibeltro-politiet… )
Et regnbueflagg, uansett antall striper, vil være en påminnelse om og et symbol på at vi som kirke og menigheter stiller oss sammen med alle som jobber for fred mellom verdens nasjoner og mennesker – og for full aksept, respekt og anerkjennelse av alle mennesker – uansett nasjonalitet, rase, hudfarge, sosial status og seksuell legning.
Nesten 20 år før regnbuen også ble et LGBT-symbol, var den et fredssymbol. Regnbueflagg dukket opp i Italia under fredsdemonstrasjoner tidlig på 1960-tallet., inspirert av ulike flerfargede flagg som tidligere var brukt i demonstrasjoner mot atomvåpen. Bruken av «fredsregnbuen» eksploderte utover 2000-tallet, særlig etter USAs krig mot i Irak i 2002. Fredsflagget har normalt sju striper i fargene (fra toppen) lilla, blå, turkis, grønn, gul, orange og rød. Det er også sett varianter med en hvit stripe øverst, og den lilla flyttet til mellom turkis og grønn.
Regnbuen ble tatt i bruk av LGBT-bevegelsen på slutten av 1970-tallet,. I 1978 lanserte kunstneren Gilbert Baker det første homoflagget. Det hadde åtte farger. Inspirasjonsgrunnlaget kan ha vært en kombinasjon hippiebevegelsens bruk av «menneskehetsflagget» (Flag of the Human Race) som hadde fem striper i fargene rød, hvit, brun, gul og svart, og av Judy Garlands sang «Somewhere over the rainbow». Garland var et ikon for den tidlige homobevegelsen. Selv om hun, så langt jeg vet, aldri selv sto fram som homofil hadde hun både nær familie (far ) og venner som var det, og hun oppsøkte selv gjerne homofile miljøer.
Etterfølgelse?
Under den tidagers «Oslo Gay pride»-festivalen i 2015, valgte flere av den norske kirkes menigheter å bruke regnbueflagget i sine kirker. Både fra Grønland kirke og Tøyen kirke vaiet «homoflagget» godt synlig, og Kampen kirke rullet ut en regnbuefarget løper.
Sokneprest Lars Martin Dahl i Gamlebyen og Grønland menighet, fortalte til Dagbladet at de utelukkende hadde fått positive reaksjoner på regnbueflagget som vaiet fra kirken.
«Vi ønsker at alle skal få en opplevelse av at de er elsket av Gud, og at vi er satt til å forkynne at Jesus er til for oss alle. At folk blir diskriminert for den de er, kan vi ikke være med på» sa soknepresten.
Et eksempel til metodistisk etterfølgelse!