Den første av Metodistkirkens «brobyggersamtaler» om homofili vekslet mellom opplevelse av noenlunde samtidighet og relevans (2016) og en from episode av Anno.
Den første brobyggersamtalen fant sted i Bergen lørdag 12. mars. Absolutt Metodist fulgte samtalen via streaming på tv-skjermen. Som «tv-samtale/debatt» fortonet seansen seg langt på vei som utgått på dato. Sett utenfra må den ha formidlet inntrykk av en kirke som sitter i klisteret og har havnet bakpå i deler av sin teologi, bibeltolkning og samfunnsforståelse.Tross en slags glede over at vi faktisk er kommet dit at vi samtaler ut fra en erkjennelse av at det er (minst) to ulike syn i kirken, forsterket samtalen undringen og frustrasjonen over at vi ikke er kommet lenger i kirka vår i 2016.
Absolutt Metodist vil gi poeng til tilsynsmann Øyvind Helliesen for hans måte å lede samtalen på, og for noen av hans innspill. Jeg skal vokte meg vel for å tolke og tillegge ham meninger som ikke direkte kom til uttrykk. Gledelig overrasket skal jeg heller ikke erklære meg, men gir ham absolutt stjerner i kronen!
Absolutt Metodist vil egentlig ikke si så mye om første samtalerunde. Det jeg måtte mene og tenke om noe av det jeg så og hørte, velger jeg primært å illustrere med et knippe tegninger (se over) av bloggeren http://www.nakedpastor.com (følg gjerne ham!) Den litt ekstensive bruken av tegninger er velvillig godkjent av nakedpastor.com / David Hayward.
Agape og phileo – men ikke eros!
Men noen kommentarer: Det forstemmende er at mye som egentlig burde være selvfølgeligheter for en kirke i 2016, må løftes fram som den første brobyggersamtalens høydepunkter. Som at Bibelen ikke er enhetlig, men svært mangfoldig. At det er mange ulike teologier i Bibelen. At det er umulig å si «Bibelen sier at», men heller » den og den bibelske forfatteren sier at». At Bibelen inneholder historiske, geografiske, naturvitenskaplige feil og ikke er lærebok i noe som helst. At Bibelen må leses og forstås i kontekst. At Bibelen er forkynnelse som på ulike vis prøver å fortelle oss hvilken Gud vi har med å gjøre. At vi alle leter etter Guds vilje – og at vi har funnet ulike svar ut fra samme bibel, men med ulike bibelsyn.
Forstemmende var også svaret en samtaledeltaker fikk på sitt spørsmål: «Hvis Gud skapte mennesket i sitt bilde, hvorfor skal heteroseksuelle få nyte seksuallivets gleder mens homofile ikke skal ta del i noe som Gud skapt?
Svar: «Jo, fordi du glemmer det faktum som har med synd å gjøre!» , lød det bibeltro svaret. Javel? Her dukket altså det klamme, selvrettferdige «hate synden, men elske synderen» opp igjen, bare i litt nye keiserlige klær.
For du verden, selv fra «evangelisk» hold er det liksom ikke måte på hvor velkommen homofile skal være i våre menigheter. Menn må gjerne elske menn, og kvinner må elske kvinner! Ja, vi kan til og med ha homofile/lesbiske prester i Metodistkirken – så lenge de ikke ligger med hverandre! Homofile og lesbiske må gjerne boltre seg uhemmet i agape og phileo – men ikke eros. Wow! For en omsorg, åpenhet og respekt! Du er velkommen og døren står åpen for deg – så lenge du avstår fra å praktisere din kjærlighet.
Ikke bare forstemmende, men skremmende blir det når noen seriøst påberoper seg eneretten på «skriftens autoritet», «Guds vilje/mening» og «hva som er behagelig i Guds øyne.» Hva eller hvem i alle dager har gitt bibelfundamentalistene den eksklusive definisjonsmakten??
—
PS: Til streamingen av neste samtale bør «scenebildet» ryddes. Scenografien må strammes opp. Unødig møblement og tilfeldige gjenstander, ledninger etc må fjernes fra bildet. Deltakerne må også minnes på at de er kontinuerlig eksponert i «tv-ruta» – sittestilling og alskens bevegelser og uvaner blir plutselig veldig synlig og kan virke distraherende.
absoluttmetodist.com 