Tegningen brukes med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward
Det fortsetter å blåse kaldgufs etter at de afrikanske biskopene i United Methodist Church sist høst fastholdt sin fordømmelse av homofili. «Opplevd kuldeeffekt» av fordømmelsen forsterkes av klamme, uheldige og uhellige allianser mellom afrikanske delegater og vestlige bibelfundamentalistiske krefter innen kirken fram mot Generalkonferansen i Portland, USA.
Disse konservative kreftene representerer ikke et bærekraftig bibelsyn og gudsbilde for det 21. århundre. Ikke i USA. Ikke i Europa og Asia – og ikke i Afrika heller. Fordømmelsen og det forstenede bibelsynet det bygger på, er dømt til å havarere. Akkurat det plager meg ikke nevneverdig. Men det hadde vært greit at det skjedde uten at hele United Methodist Church ble med i dragsuget.
Vi må se det i øynene. United Methodist Church står foran en kjempeutfordring i forhold til våre medlemskirker i Afrika, samt deler av Asia og tidligere Øst-Europa – støttet av vestlige, såkalte evangeliske og bibeltro fundamentalister. De vil tviholde kirken fast i et bibelsyn og gudsbilde som aksepterer fordømmelse av homofile som lever ut sin kjærlighet. Dermed medvirker kirken til undertrykkelse, utstøting og trakassering – ja i verste tilfeller lynsjing og selvmord.
Vi kan da umulig la slike standpunkt og holdninger prege og bestemme hva vi som kirke skal mene og forkynne, for eksempel i Norge i 2016? Annet enn å ta klar avstand fra dem og sikre at kirken vår gjør det!?
Nå skal det understrekes at de afrikanske biskopene selvfølgelig ikke har stemmerett ved Generalkonferansen, det har ingen av biskoper i UMC. Men biskoper i Afrika tillegges større autoritet og respekt blant sine kirkemedlemmer enn det vi normalt og fornuftig viser våre biskoper. Biskopenes holdning vil derfor i større grad påvirke delegatenes stemmegivning enn vi er vant til. Den misforståtte og overdrevne respekten kan være bli så stor at det fra enkelte, progressive minoritetshold innen afrikansk metodisme snakkes om en fryktkultur knyttet til i alle fall enkelte biskoper.
Uforsonlig og anklagende
De afrikanske biskopene begynte å forberede sin uttalelse i begynnelsen av september 2015, mens de var samlet til sitt årlige møte på Elephant Hills Resort ved Victoria Falls i Zimbabwe. De sluttførte uttalelsen under en retreat for alle aktive UMC-biskoper i Lake Junaluska, North Carolina i november.
Uttalelsens avsnitt om homofili er preget av meget uforsonlig språkbruk, og sterke anklager mot kolleger i bispekollegiet. Det er forstemmende når biskopene skriver at de ser med ”sjokk og vemmelse” på kirkens drift vekk fra sitt hellige kall ved å ”omfavne homofil praksis».
Det er skremmende når de afrikanske biskopene anbefaler for Generalkonferansen at ”Biskopsrådet må vise sitt hyrdeansvar gjennom å handle i tråd med den hellige skrift” (de afrikanske biskopenes bibeltolkning, red. anm.) Biskoper som ikke gjør det, ” bør trekke seg fra det guddommelige kallet det er å være hyrde for hele Guds folk”.
De afrikanske biskopene mener og oppfordrer altså til at biskoper som vil få en slutt på kirkens fordømmelse av homofili må trekke seg! Det ville ribbet bispekollegiet for sine fremste og beste talsmenn og -kvinner for en bærekraftig teologi og kirke.
Mister troverdighet
Selv om de afrikanske biskopenes uttalelse har veldig positive ansatser i forhold til kirkelig engasjement i kampen mot terror og kampen for menneskeretter, mister de helt troverdighet gjennom homofilifordømmelsen. Ved å løfte fram globalt meget viktige saker, prøver de å snakke seg vekk fra homofilispørsmålet og overse den smerten kirkens fordømmelse påfører masse mennesker – ikke minst på deres eget kontinent.
Det er flott når biskopene sier at uttaler seg i opplevelse av sin rolle som Guds budbærere om fred og forsoning. Det er flott at de vil at uttalelsen skal rette kirkens oppmerksomhet mot all unødig lidelse og smerte i verden som følge av global terrorisme, urettferdige politiske systemer og sterke nasjoners manipulasjon av svake. Og det er strålende når de ønsker at vi skal jobbe sammen som kirke for å fremme Guds herredømme med fred, rettferdighet og frihet for alle”.
MEN dette skal altså ikke gjelde for homofile? Den unødige lidelsen og smerten kirken påfører de homofile, den er liksom nødvendig den da? Og bibelsk begrunnet?
Støtte til inhuman lovgivning?
De afrikanske biskopene snakker om Bibelen som «Holy Scripture» som om den er en entydig størrelse, og om vår kirkeordning Book of Dicipline som om den er hugget i stein for tid og evighet.
De fornekter derved moderne bibelvitenskap og underkjenner at Book of Dicipline er et dokument «in progress» – som stadig endres og utvikles. (det er jo noe av hovedoppgaven til Generalkonferansen som hvert fjerde år gjør en rekke endringer i Book of Dicipline.) De viser til den hellige skrift som autoritet, men i sin argumentasjon knyttet til bibeltolkning og homofili, er det åpenbart minst like formet og påvirket av sin kulturelle og sosiale bakgrunn og kontekst som oss i USA og Europa.
Ekstra ille er det at flere afrikanske biskoper og delegater har argumentert med at det kan føre til problemer for kirken, dersom United Methodist Church fjerner fordømmelsen av homofili. Ikke minst fordi homofili er straffbart i mange afrikanske land. (34 av 58)
Hva så? Desto større grunn for kirken å stå opp mot slik meningsløs og inhuman lovgivning! Det vil være å ta hyrdeansvar på alvor og fremme forsoning og rettferdighet. United Methodist Church i Afrika burde vært uttalte motkrefter mot stigmatisering og kriminalisering av menneskers kjærlighet. I stedet gir kirken vår lovgivingen og trakasseringen av homofile støtte gjennom sin unnfallenhet.
(Det må være komplett utelukket å fastholde Zimbabwe som arrangørland for Generalkonferansen i 2028 dersom landet ikke snarest endrer sin lovgivning, og homofile delegater og observatører garantert kan reise til konferansen uten frykt for egen sikkerhet. Det må ikke minst de afrikanske metodistbiskopene kjempe åpent for!)
Lilla skjorte ikke nok
Uttalelsen/brevet fra de afrikanske biskopene er merkelig nok listet som anbefalt bakgrunnslitteratur for de pågående «brobyggersamtalene» om homofili innen Metodistkirken i Norge.
Absolutt Metodist velger i det lengste å tro at det er ment som en anbefaling til skrekk og advarsel. Like fullt oppfordres alle til å lese svaret fra metodistkoalisjonen «Love Your Neighbour»: https://absoluttmetodist.files.wordpress.com/2016/03/cd51b-responsetotheafricanbishops.pdf
Fra dette meget betimelige og gode svaret, nøyer vi oss med å sitere følgende om det helt åpenbare at det er (minst) to ulike syn i kirken på homofili: «Det finnes ikke noe ståsted å vurdere disse motstående syn fra, enn Guds. Og det guddommelige perspektivet er ikke tilgjengelig for oss, selv om vi har lilla skjorte og en høy kirkelig tittel.»
Uhellig allianse
Noe som kaller seg «The United Methodist Church Africa Initiative» – som ikke er et offisielt kirkelig organ, skal være vertskap for delegatene fra Afrika uka før Generalkonferansen starter 10. mai. Den konservative, metodistrelaterte organisasjonen «Good News» skal være teknisk arrangør for samlingen. Lederen av «Good News» og flere andre representanter for kirkens mest konservative kretser i USA, deltok på en forberedende samling i Lubumbashi i Democratic Republic of Congo, i januar.
Det private, konservative initiativet og alternative møtet, ble støttet og anbefalt av det afrikanske bispekollegiet, selv om United Methodist Church holdt sin egen offisielle «Pre-General Conference» for Afrika i samme land.
Foran generalkonferansen i 2008 opplevde man at afrikanske og filippinske delegater fikk mobiltelefoner som gave fra den såkalte ”Renewal and Reform Coalition” som blant annet omfatter Good News, Confessing Movement og andre konservative metodistrelaterte grupper. Selvfølgelig med ”no strings attached”…. Korrupsjon kalles det i andre sammenhenger. Ryktene gikk om lignende gaver i 2012 (i-phoner/pad’er), men da mer i det skjulte. Nå venter det kanskje nye modeller? Den siste Samsung’en skal være guddommelig bra…
—
absoluttmetodist.com 