«The third way» – likevel?

Absolutt-NP- flere kirker

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

”absolutt metodist” påberoper seg langt i fra profetiens nådegave, så dette er mer en from anelse og håp: ”the third way” eller noe som ligner veien dit, kan bli resultatet før Metodistkirkens Generalkonferanse i Portland avsluttes fredag 20. mai!

Full kirkesplittelse/skilsmisse tror jeg faktisk ikke er aktuelt, og slett ikke her og nå. En full splittelse vil også kreve tonnevis av kompliserte juridiske utredninger for blant annet å avklare spørsmål knyttet til kirkeeiendommer, kirkelige fond,kirkelige institusjoner og organisasjoner,  igangsatte prosjekter, etc, etc. Det er dessuten dømt til å bli en vond og lang prosess som garantert vil skape så mye ondt blod at dagens motsetninger blir for små skrubbsår å regne.

Min nye anelse og gryende håp er blant annet knyttet til Generalkonferansens sterke anmoding til biskopsrådet tirsdag 17. mai om å ta og vise lederansvar og lansere en modell til en vei videre. Dette vedtaket ble gjort med 428-364 stemmer. Mulig jeg tolker stemmetallene for velvillig håpefullt, men 428 – 364 kan signalisere et lite skifte/vektfordeling mellom fløyene i Generalkonferansen. Kanskje det kirkelige sentrum er i ferd med å markere seg og vri seg ut av de fundamentalistisk-konservatives klamme grep? Det er i alle fall lov til å håpe, enn så lenge!

Håpet knytter seg også til det profetiske brevet som 25 aktive og pensjonerte biskoper i går publiserte til støtte og solidaritet med de 111 LGBTQ-geistlige (prester og diakoner) som flagget sin legning gjennom et kjærlighetsbrev til kirken i forkant av Generalkonferansen. Desverre ingen europeiske biskoper blant underskriverne; de ser ut til å sitte mest mulig stille i båten…

Håpet knyttes dessuten til oppslutningen fra legfolk i kirken som har underskrievet et lignende solidaritetsbrev. Før et døgn er gått har det samlet over 3000 underskrifter!

Momentum

Biskopenes fikk en frist til å gi en veivisning allerede i dag. Det er urealistisk kort tid med tanke på hvor delt kollegiet er, men jeg tror biskopene i dag kommer med som vil forstekre de prosesser som de selv har vært med på å sette i gang. Det er bekreftet at det i lang tid har vært samtaler mellom biskopsrådet og sentrale interessegrupper , personer og aktører med tanke på en vennlig oppdeling av dagens UMC. Biskopene har ikke forslagsrett i Generalkonferansen, men de har skapt et nytt momentum og en bevegelse innen konferansen. Tanker er blitt offentlige og vil spire videre. Jeg tror den prossessen er irreversibel – og at den er ønsket fra Biskopsrådets side.

«Absolutt metodist» tror vi kan ende opp med et vedtak om å nedsette en ”taskforce” (kanskje gjennom Connectional Table) som fortsetter dialogen mellom biskopsråd og interessegrupper/fløyer og sentrale aktører innen kirken med tanke på en ”ny UMC” . De får mandat til å føre forhandlinger prosesser og forslag til en ekstraordinær Generalkonferanse i 2018. Det blir kjempeviktig at årskonferanser engasjerer seg i dette. Metodistkirken i Norge bør nedsette et parallelt utvalg som kan jobbe med spørsmålet ut fra vår kirkelige og sosiale kontekst og gi innspill til biskopsrådet.

På en eventuell ekstraordinær generalkonferanse i 2018, kan vi ende opp med noe som ligner ”third way” – en «paraply-modell» med en felles UMC-overbygning over en eller flere ”søsterkirker”. Det blir så opp til hver årskonferanse å velge hvilken av «søstrene» de vil velge.

«The third way» – er en kirkemodell foreslått av Connectional Table hvor biskop Alsted er leder. I grov korthet åpner den for kontekstuelle tilpasninger. Innenfor den globale kirken skal sentralkonefarnser/årskonferanser og menigheter i enkelte teologiske/etiske spørsmål mene forskjellig – men fortsatt tilhøre samme kirke.

Modellen finner du i sin helhet her: Third Way

Så langt har Generalkonferansen 2016 stort sett høstet som den sådde, og det startet med at konferansen ikke vedtok «Rule 44» som grunnlag for forhandlingene. Det har ført til en ny GK (reprise fra 2012) med tildels destruktive diskusjoner og dårlig stemning. Det er indikasjoner på at flere delegater begynner å innse at det var en beklagelig feil. Mange begynner også å lure på om kanskje ikke ”the third way”, som de var med å forkaste i sine komiteer, likevel har mye for seg – og at noe som ligner den kanskje er den eneste farbare veien ut av dagens situasjon.

Én tanke på “«The third way» – likevel?

  1. Deler håpet ditt. The third veg ser ut som en rimelig og farbar kompromissveg. Jeg ser positivt på at kirken anstrenger seg for å holde sammen trass i uenighet og sterke spenninger. Som verdesvid kirke skal vi også bære vitnesbyrd inn i svært ulike kulturer og det er da viktig at vi tåler uenighet samtidig som vi slår ring om felles identitet i Kristus.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s