Jeg tror ikke United Methodist Church er til å redde – i dagens format. Vår kirkes dager, slik vi har elsket den siden dannelsen i 1968, er trolig talte. Hvor mange? I skrivende stund ca. 1445 – dersom det ikke blir en ekstraordinær generalkonferanse før den som ordinære som starter i Minneapolis 5. mai 2020. Det vil i så fall redusere antall dager ytterligere.
UMC ble reddet fra fullstendig katastrofe og mulig splittelse der og da, da en ellers handlingslammet, frustrert og ”forgiftet” generalkonferanse i desperasjon og med knapt flertall vedtok biskopsrådets anbefaling av en vei videre 18. mai. Det innebar nedsettelse av en spesialkomite som skal utrede alle kirkeordningens paragrafer og uttalelser knyttet til menneskelig seksualitet (les: homofil). Komiteens arbeid skal presenteres for Generalkonferansen – enten en ekstraordinær i 2018 eller 2019 – eller på den ordinære i Minneapolis i 2020. Håpet er at komiteens arbeid og konklusjoner kan redde kirkens enhet. Det håpet deler jeg ikke lengre.
Utredningen er viktig nok. men slike utredninger har UMC gjort flere ganger tidligere. Hver gang har et flertall konkludert med at homofili ikke er i strid med kristen lære, men Generalkonferansen har likevel fastholdt det motsatte. Det er liten grunn til å tro det vil endre seg veldig de nærmeste årene.
Fortsatt metodist
Skal UMC bestå , uten splittelse, må det en så betydelig restrukturering til at det er vanskelig å se for seg. Generalkonferansen demonstrerte med all tydelighet at skillet innen kirken ikke «bare» dreier seg om homofili, men om helt grunnleggende uenighet om bibeltolkning og forståelse av synd og frelse, nåde og kjærlighet. Med de teologiske motsetningene Generalkonferansen avdekket, er det rett og slett ikke trolig at vi klarer å unngå av splittelse/avskalling. Det er på mange måter smertefullt å erkjenne. Jeg har vært oppriktig glad i UMC siden opprettelsen av UMC i 1968 – det året jeg begynte å studere teologi. Men må det skje, så må det skje. Det blir garantert mulig å fortsette å leve som ekte metodist uten å underkaste seg bibelfundamentalistenes åk; kanskje det til og med vil føles befriende.
Norge må bestemme seg
I ettertid er det nesten litt hånlig sagt at biskopene med sin veivisning bare ”kicked the can further down the road”. Det er bare delvis riktig. For det første unngikk vi et blodig oppgjør i Portland. Det kunne blitt veldig stygt. For det andre har vedtaket gitt kirken tid til å håndtere prosessen videre på en ryddigere måte enn en skilsmisse i Portland ville medført.
Men jeg tror den nye utredningen om menneskelig seksualitet snart blir tatt igjen av et tog som går mye fortere. Generalkonferansen skapte et momentum for et skille/oppsplitting av UMC i en eller annen form. Det toget har begynt å gå, og det kommer fort. Jeg tror biskopsrådet , som selv er sterkt splittet i synet på homofili, egentlig allerede har innsett at en ny utredning om spørsmålet, ikke vil redde kirken. Nå gjelder det å bruke tiden til å jobbe med strategier og prosesser for en så vennskapelig splittelse av kirken som mulig.Globalt, regionalt og evt. nasjonalt.
Metodistkirken i Norge må snarest iverksette egne prosesser knyttet til dette. Ikke for å forberede en splittelse av Metodistkirken i Norge, men for at vi skal være forberedt den dagen UMC splittes. Da må vi ha klart for oss hvilken/hva slags metodistkirke vi vil være og hvilken fløy vi vil tilhøre.
Det holder med to nye kirker
Spørsmålet er hvor mange kirker som blir resultatet av UMC-splittelse. Mange snakker om tre: en konservativ, en moderat og en progressiv.
Mitt håp er knyttet til at det ”bare” blir to. Jeg ser ingen grunn til at ikke én sentrums/progressiv kirke kan fungere sammen– basert på de ekte UMC-verdiene knyttet til nåde, kjærlighet, personlig og sosial hellighet og som legger den metodistiske kvadrilateralen (bibelen, fornuften, tradisjonen og erfaringen) til grunn for forståelsen av tro og liv.
Det kan bli en vital og relevant kirke for det 21. århundre som bærer UMC-arven videre. En virkelighetsnær kirke som tar evangeliet og samfunnet på alvor. En kirke som ikke prøver å stenge verken Gud eller mennesker inne i bokser og firkanter. En kirke som kan gjøre ”Åpne hjerter, sinn og dører” til mer enn tomme ord. Man kan også se for seg at andre kirker i metodistfamilien kan ønske å fusjonere inn i en slik ”nye UMC”. Og det vil være kirken som Metodistkirken i Norge må tilhøre. (En selvstendig, uavhengig norsk metodistkirke må være helt uaktuelt! Vi må være konneksjonal! )
Vil ikke savne dem særlig
Så får bibelfundamentalistene gjerne danne sin konservative sekt. Jeg vil ikke savne dem nevneverdig. På den fløyen tror jeg dessuten ”faren” for ytterligere splittelse/avskalling vil være betydelig. De som tolker Bibelen bokstavelig vil erfaringsmessig alltid finne nye bibelvers de kan kløyve og strides om. I forhold til den (metodist)kirkelige virkelighet utenom det amerikanske bibelbeltet og deler av Afrika, vil en slik konservativ kirke ikke bli annet enn en marginalisert kuriositet i det 21. århundre.
—
absoluttmetodist.com 