Sentralkonferansen som Metodistkirken i Norge er en del av, omfatter to ”areaer” og har to aktive biskoper. I alle fall én av disse har klart flagget hvor han står i homofili- (og bibelsyn)spørsmålet – og det er Edvard Khegay. Vår biskop for Eurasia (Russland m.m) vil ikke akseptere og respektere Metodistkirkens første åpent homofile biskop Karen Oliveto som sin kollega når hun torsdag denne uka tiltrer som biskop i Mountain Sky Area. Det er like klargjørende som det er trist.
Nærmest som en del av barnetroen har jeg i godt over 60 år sunget «I østen stiger solen opp». For en drøy uke siden gikk sola i stedet fullstendig ned i øst – og det ble kvelden og mørkt og kaldt. I offisielle UMC-news-meldinger ble biskop Edvard Khegay 23. august sitert (og han har i kontakt med meg bekreftet at han er riktig gjengitt) på at:
«it would be “impossible” for him to receive Oliveto as a fellow bishop». “I do not see this election in accordance with the Book of Discipline. This reminds me of the communist time in Soviet Union when we had ‘selective justice,’ which means the law is applied selectively: Some people should follow the law, but others at the top can ignore it.”
Rettsvesenet i Sovjettiden kan det sikkert stilles store spørsmålstegn ved. Sammenligningen og argumentet blir likevel å stille saken helt på hodet. Skal man ha en relevant russisk referanse er det riktigere å vise til dehumaniserende lover, forordninger og holdninger som har ført til at blant annet homofile har det ekstremt vanskelig i dagens Russland. Og de kan ikke vente seg mye støtte fra vår stedlige biskop og hans tilsynsmenn, dessverre. (I følge Khegay er tilsynsmennene hans av samme oppfatning; homofili er synd.) Det er nærliggende å spørre om Metodistkirken i Russland støtter regjeringens kriminalisering av «homofil propaganda» mot barn og ungdom og trakasseringen av homofile i det russiske samfunnet?
I stedet for å karakterisere homofili som synd, burde Metodistkirken i Russland/Eurasia ( og Norden, for den del) fungere som et tilfluktssted for homofile og demonstrere at de er like verdige og verdifulle som andre mennesker – i kirkens og Guds øyne. Diskriminering og fordomsfullhet som bygger opp om forfølgelse, trakassering, fordomsfullhet og hat, det er er synd, det.
Og hvordan vil Khegay forresten forholde seg til de seks UMC-biskopene som aktivt deltok i ordinasjonen av Oliveto? Og til flere biskoper som har uttrykt glede over valget?
Hva med Den Hellige Ånd?
Hvis valget av biskop Khegay som biskop i 2012 (og valget av Christian Alsted i 2008, for den del) var ledet av Gud/Den hellige ånd – er det noen som helst grunn til å tvile på det samme med OIiveto? Eller for å sitere en av Khegays kolleger, biskop Hee-Soo Jung i Wisconsin (altså utenfor jurisdiksjonen som valgte Oliveto) som i et ferskt «hyrdebrev» til menighetene i sitt biskopsområde skriver:
“I do not see the election of Karen Oliveto as a bad thing, but as a natural part of our growth and development. Our process is to trust human beings to elect episcopal leaders. We believe that God and the Holy Spirit are active in our processes. How can we say of one candidate who is elected that this is the will of God, then deny it is God’s will of another?”
Kan vi håpe på et tilsvarende hyrdebrev fra vår biskop Christian Alsted? Biskop Edvard Khegays uttalelser aktualiserer og nødvendiggjør i alle fall at biskop Alsted svarer på et spørsmål jeg tidligere har stilt ham i forbindelse med et innlegg på hans egen Facebookside – uten svar: «1. september starter biskop Karen Oliveto sin tjeneste som biskop. Respekterer og anerkjenner du valget av Oliveto, og vil du ønske henne velkommen som kollega og likeverdig medlem av Biskopsrådet?» Og Alsted må gjerne svare på samme tilleggsspørsmål som Khegay: “Hvordan vil du forholde seg til de seks UMC-biskopene som aktivt deltok i ordinasjonen av Oliveto?
Uten å forskuttere svaret, vil det være usedvanlig trist, og gi et vrengebilde av holdningene blant mange innen sentralkonferanseorådet, dersom begge ”våre” biskoper nekter å anerkjenne valget av Oliveto. Kanskje får vi ikke svaret før under Sentralkonferansen i Fredrikstad i oktober hvor et par forslag til uttalelse/resolusjoner skal behandles? Men da må det i alle fall komme!
Menneskerettigheter uten plass for Gud?
I tillegg til biskop Khegays manglende anerkjennelse av valget av biskop Oliveto, uroes «absolutt metodist» ikke så rent lite over en preken han holdt i 2014 med tittelen «Vestlig demokrati og Guds kirke». I sin egenpresentasjon før han selv ble valgt til biskop i 2012, uttalte Khegay blant annet at kirken i Russland kjemper mot en ukultur fra kommunisttiden. Siden den gang er åpenbart vestlig kultur/verdier blitt en viktigere motstander.
I den nevnte prekenen gir han uttrykk for at (metodist)kirken mistet sin kraft og funksjon som «gjær» for verden da den begynte å tjene vestlig demokrati og dets hyllest av menneskerettighetene! I den aktuelle prekenen kritiserer Khegay vestlig innflytelse innflytelse på kirken og hevder at menneske-rettighetene er et verdisystem som ikke gir plass for Gud!? I mine ører høres det nærmest ut som et ”Putin-ekko”.
I samme prekenen fremmer Khegay også sitt syn på homofili som synd.
Her er noen utdrag fra prekenen:
«In some strange historical way the Western democracy imposed the cult of human rights on us and exalted the “i” above all else so that many have forgotten the sovereign reign of God over us. What then is the difference between the Lenin’s or Stalin’s cult and the Western cult of the individualistic “i”? In both of these systems there is no place for God.»
«The Church lost its influence and stopped being the yeast for the world when it began to serve the Western democracy, which has exalted the human rights above everything else. There is no place for God in this system of values. Human rights are indeed the most important value for the secular society and the church is called to protect these rights. But for Christians, obedience to God and fulfillment of God’s will were always more important.»
«Tolerance and political correctness are other characteristics of the Western democracy, which have made God’s church to “unlearn” to speak the truth, boldly preach the Gospel and help people live communal life.»
«Both the supporters and opponents of homosexuality have done much work on exegesis of the Bible, studying the traditions of the church, researching the historical context. Our collective communal study of the Bible and of the church’s traditions convince me and district superintendents of Eurasia UMC that practice of homosexual life is a sin. The Old Testament calls it abomination. The New Testament calls it shameful actions, unnatural, and consequence of human’s departure from God.»
«What would Jesus say if He lived in our time and witnessed how church plays with liberal tendencies of the Western democracy?»
«Recently, Russia has issued new law which prohibits the propagation of homosexuality among children. I am astonished how much noise the opponents of this law have raised. It seems as though their main life activity consists of such propagation.»
NB: Prekenutdraget er hentet fra The Institute on Religion&Democracy’s blog «Juicy Ecumenism». Bloggen hyller biskop Khegay som «ny stjerne» i United Methodist Church. IRD er en erkekonservativ organisasjon utenfor UMC som gjennom en rekke år har drevet destruktivt muldvarparbeid innen de store mainstream-kirkene i USA.
Derfor gjør det nesten vondt å linke til IRD-bloggen, men for redelighetens skyld gjør jeg det slik at dere kan lese prekenen i original ( eller i alle fall en engelsk oversettelse): https://juicyecumenism.com/2014/03/19/a-new-united-methodist-star-from-khazakhstan/ Og når du først er inne, så gjør deg gjerne kjent med Juicy Ecumenism og hva den driver med. Sjekk også IRDs hjememside https://theird.org og se hva slags nedbrytende krefter vi står overfor.
Obs: IRD har ufattelig nok støtte også blant norske metodistprest(er)…
absoluttmetodist.com 