
United Methodist Church har fått sin «Tea-Party»-bevegelse. Wesleyan Covenant Association er en nyetablert koalisjon eller «pakt» av konservative og tildels fundamentalistiske «evangeliske» interesseorganisasjoner. Etableringen av WCA er åpenlyst kuppforsøk. Lykkes ikke WCA i å kontrollere United Methodist Church, vil de forsøke å ødelegge den.
Akkompagnert av høylydte «amen» vedtok den altoverskyggende hvite og mannlige forsamlingen i Chicago 7. oktober 2016 en striftelseserklæring som i realiteten er et ultimatum til kirka vår: underkastelse eller splittelse. Får ikke WCA det som de vil, åpner de for å etablere et nytt såkalt «evangelisk» kirkesamfunn. Det hadde i grunnen vært det beste.
Hvitt og mannlig
Absoluttmetodist advarte tidligere i år mot kirketyveri. Advarselen har dessverre vist seg å ha betydelig profetisk gehalt. Og nå foregår tyveriet i fullt dagslys; et sørgelig tegn på hvilken makt de ortodokse tradisjonalistene er i ferd med å få i kirken vår. Sist uke ble Wesleyan Covenant Association offisielt etablert i Chicago med 17-1800 tilstede. 85-90 prosent hvite og 85-90% (godt) voksne menn. ( Det høres så kjent ut, hvilken presidentkandidats valgmøter har slik sammensetning…)
Selv sier initiativtakerne at de planlegger for «en ny dag» i kirken. For Absoluttmetodist synes det mer som svarte natta. WCA vil teologisk tjore oss fast i fortiden med sitt bibelsyn, gudsbilde og sin kirkeforståelse. Alle gode metodister bør bevisstgjøre seg på WCAs eksistens og slå tilbake alle dens listige angrep på kirken. For de kommer!
I stiftelseserklæringen går WCA inn for å lede metodismen i en mer (konservativ) evangelisk retning. WCA anser at kirkens lære om homoseksualitet er avgjørende for bibelsk ortodoksi, som visstnok er et absolutt gode. Med bølger av «amen» godkjente de frammøtte også en uttalelse, som i realiteten er et ultimatum, til Biskopåsrådets «veien-videre-kommisjon» som fortsatt ikke er offisielt og endelig etablert. WCA oppfordrer kommisjonen til å utarbeide en anbefaling som «definitivt vil løse vår debatt om UMCs seksualetikk og forståelse av ekteskapet». Definitivt? Tja, inntil Gud i sin visdom gir WCA-lederne barnebarn som står fram som homofile, kanskje… Og den dag kommer!
Så langt Absoluttmetodist har klart å finne ut, var (takk Gud) ingen europeere med på stiftelsesmøtet i Chicago sist uke; det var amerikanere og noen fra det afrikanske kontinent. Men vær obs: WCA kan plutselig prøve å kuppe en menighet nær deg. Organisasjonen knytter til seg både menigheter og enkeltpersoner, prester og legfolk – mot en medlemsavgift – og mot at du forplikter deg til å gi opp troen på at Guds kjærlighet og nåde gir alle mennesker tros -, livs- og tjenestevilkår innen United Methodist Church.
WCA bygger nemlig på en absolutt ekskludering av homofile fra ekteskap og kirkelig tjeneste. Talsmenn for WCA har forsøkt å glatte over og tone dette aspektet ved den nye «evangeliske pakten», men det står helt klart som en av hovedtrossetningene.
Jeg anbefaler å lese hva den alltid lesverdige metodistpastoren og bloggeren Jeremy Smith (Hacking Christianity) skriver om WCA. Jeg nøyer meg med følgende sitat:
«WCA bygger på ekskludering av homofile (LGBTQ-folk). Ingen entusiastisk Jesus, Jesus, Jesus-forkynnelse kan skjule det faktum.»
Museumsvokterne:
Dette er interessegruppene som står bak dannelsen av WCA; i hovedsak er det kjente museumsvoktere: Good News, IRD UMAction, Confessing Movement, Methodist Renewal, Transforming Congregations, LifeWatch, Methodist Crossroads, Renew Women’s Network, Mission Society, Seedbed, og Asbury Theological Seminary.
At Asbury er med, er forresten ikke overraskende, men like fullt meget beklagelig. Hvorfor? Jo, fordi dette konservative lærestedet utdanner flest nye metodistprester. I 2013 sto de for drøyt 15 % av de nye pastorene. (Desverre når anerkjente, høyverdige, teologiske metodistrelatert seminar/universitet som Duke ikke over 10 % og Drew beskjedne 2,66). Virkelig spennende utdanningssteder som Illiff ( omkring 5% ) og Claremont (0,8 …) hadde også fortjent langt større oppslutning. Det hadde kirka vår også hatt godt av.
Det får være som det vil. Uansett er det ikke annet som teller og betyr noe enn Guds altomfattende, betingelsesløse kjærlighet, nåde og omsorg til absolutt alle mennesker – til oss og gjennom oss. Alltid og overalt.