Et avsnitt i biskopenes tale /”address” til Sentralkonferansen som åpner i Fredrikstad torsdag, er viet sekularisering(en). Et fenomen som er såpass mangfoldig at det vanskelig kan omtales i bestemt form, men like fullt et meget spennende tema og problemstilling.
I biskopenes ”address” blir fenomenet dessverre lidende under mangelfull definisjon, overflatisk ”analyse” og ensidig, konservativ beklagelse. Uten at jeg nødvendigvis i et og alt vil tas til inntekt for dem, så finnes det vettuge folk, teologer inkludert, som hevder at sekularisering(en) er det beste som har hendt religionen(e).
Jeg vil i alle fall mene at sekularisering ikke er et absolutt onde, og fenomenet har fulgt oss omtrent siden syndefallet. Historien gir tallrike eksempler på hvor skadelig og farlig det kan være dersom religion får gjennomsyre og dominere et samfunn og en kultur. Der står ikke kristendommen slett ikke i noen positiv særstilling.
En av sekulariseringens effekter er at den fratar religioner, religiøse ledere og organisasjoner/strukturer maktposisjoner. Sekularisering har bidratt til positiv og nødvendig demokratisering av den religiøse sfæren, den kristne kirke inkludert. Og i denne funksjonen har sekularisering fortsatt mye å bidra meg. Det er kjempeviktig med krefter som utfordrer religiøse strukturer, tabuer og autoriteter, (metodist)biskoper inkludert. Vi er ikke flinke nok til det alene.
Biskopenes avsnitt om sekularisering(en) synes forfattet av biskop Khegay, men ettersom begge biskopene står som underskrivere av talen, må vel også biskop Alsted tas til inntekt for den. Biskopene knytter mye av sin argumentasjon til den svenske teologen og forfatteren Magnus Malm og hans forståelse av sekularisering, med utgangspunkt i boken ”Som om Gud inte fanns” (2015).
Jeg deler ganske enkelt ikke Malms forståelse av sekularisering og dens effekt på dagens kirke. Og slik han refereres av biskopene, blir det overflatisk og utilbørlig generaliserende. Malm er uansett bare én stemme i et veldig sammensatt ”kor” av teologer og andre som har tenkt og fortsatt tenker omkring fenomenet sekularisering. Man kunne ha valgt andre, og nettopp derfor blir valget av Malm interessant…
Hvorfor ikke den meget (aner)kjente kanadiske filosofen og (øko)teologen John Cobb Jr, for eksempel. Meget aktiv og bevisst metodist, dessuten. Han utga for seks-syv år siden boken ”Spiritual Bankruptcy – A Profetic Call to Action” hvor han inngående, spennende og utfordrende drøfter positive og negative sider ved sekulariseringen. ”Gud kaller oss ikke til å ’religionisere’, men til å ’sekularisere’, sier Cobb. Vi skal ta fortiden på alvor, uten å bli slaver av den.
Selv er jeg så enkelt skrudd sammen at jeg tror at dersom vi troverdig forkynner en kontinuerlig åpenbarende og skapende Gud, og hans ubegrensede, ubetingede kjærlighet, nåde og omsorg for alle mennesker – har vi ikke noe å frykte av «sekulariseringen». Da blir den snarere et bakteppe som kirken sterkere kan profilere sitt budskap mot – og utgjøre en forskjell.
—
absoluttmetodist.com 