Vi må være tro mot prosessen.
Vi må være lojale mot biskopene.
Vi må gi biskopenes nye homofili-kommisjon «A Way Forward» arbeidsro.
Hvorfor?
Er prosessen vitkgere enn ofrene?
Er det lojalitet å ikke synliggjøre motsetninger? Skal vi legge lokk på debatt og skjule uenigheter til ekstraordinær Generalkonferanse våren 2019?? I så fall er det glidende overganger mellom lojalitet og tilsløring av faktiske forhold. Er lojalitet mot prosessen, biskopenes «vei videre» og den nye homofili-kommisjonen viktigere enn de dette faktisk gjelder og rammer? For å sette det på spissen : det noen opplever som troskap mot prosessen, kan av ofrene oppleves som svik.
Advarsel: Dette blogginnlegget er, som dere allerede forstår, skrevet før «absoluttmetodist» har kvittet meg med siste adrenalinrest av «hellig vrede» vrede etter Sentralkonferansen i Fredrikstad. Men jeg lover at i løpet av et par dager skal det komme et rendyrket oppbyggelig innlegg!
Det er gjort beundringsverdige forsøk på å nyansere og forklare, men det står fast: Sentralkonferansen i Fredrikstad stoppet vårt resolusjonsforslag som uttrykte støtte til valget av den lesbiske biskop Karen Oliveto. Resolusjonen ble diskutert i en undergruppe, men gruppen konkluderte med å anbefale at resolusjonen ikke skulle tas opp til behandling og vedtak i plenum.
Stakkars delegater
Hovedbegrunnelsen later til å være at Sentralkonferansen ikke ønsket å blande seg inn i et bispevalg innenfor en annen sentralkonferanse. Med all respekt, det blir en for lettvint ansvarsfraskrivelse. Oliveto ble lovlig valgt til biskop i juli. Hun ble innsatt som biskop i sine to konferanseområder i september. Vår Sentralkonferanse fant sted i oktober. Tre måneder etter valget! Maken til innblanding!
I min bok er valginnblanding aktive forsøk og handliger som tar sikte på å påvirke et valg i forkant – ikke å uttrykke støtte og respekt tre måneder i etterkant.
Og herlighet! Konservative metodister har for lengst klaget valget av Oliveto inn for Juridisk Råd med krav om at valget skal kjennes ulovlig! Er ikke det mer enn grunn god nok til å uttrykke støtte, eller i alle fall synliggjøre at noen i Central Conference Northern Europa & Eurasia faktsik er glade for å ha henne som biskop!?
Nei da. Det skjedde som absoluttmetodist uttrykte frykt på forhånd. Vi hadde fått signaler om at «noen» innen Sentralkonferansen var veldig opptatt av å hindre at resolusjonsforslaget kom fram til behandling i plenum. Og slik gikk det …
Jeg blir ikke veldig berørt når jeg hører om sterke samtaler innen for rammen av christian conferenceing rundt gruppebordene i Sentralkonferansen. Mange delegater skal ha hatt gjensidig opplevelse av felles smerte midt i en meget sterk uenighet om homofili.
So what? Skal vi synes synd på delegatene – eller på de tusener av LGBTQI-metodister (og andre homofile) som til daglig påføres smerte gjennom kirkens fordømmelse av deres kjærlighet. Kristne brødre og søstre som opplever utestengelse, trakassering og som kjenner på nedverdigelse og lavere menneskeverd fordi deres kjærlighet ikke er forenlig med kristen lære?! Målt mot den smerten de opplever, kvalifiserer delegatenes kvaler knapt til krokodilletåresmerter – i alle fall så lenge de ikke gjør noe aktivt og synlig for å endre situasjonen! Men for all del, det er troskap mot prosessen og lojalitet mot biskopene.
Skal mangfoldet skjules?
Flere har i ettertid ilt til og understreket det var et mangfold av meninger og synspunkt på Sentralkonferansen. Ikke minst etter at IRD/Juicy Ecumenism rykket ut med en klam omfavnelse av Sentralkonferansens behandling av to resolusjoner knyttet til homofilistriden i kirken og valget av Oliveto. Mangfold av meninger! Så flott!! Hvorfor ikke sørge for å la det komme til uttrykk igjennom vedtak? Hvis mangfoldet er så stort, hvorfor skal det på død og liv tilsløres av lojalitet mot prosessen og biskopenes vei framover? Det er en troskap og lojalitet som grenser til forfalskning av virkeligheten. Forsikringer om at mange egentlig støttet innholdet i vår resolusjon, og at mange delegater var glade for valget av Oliveto , hjelper lite når det ikke kommer offentlig til uttrykk. «Tatjlat» (pysete forsiktighet) , sier vi om slikt i Trondheim. Det hjelper ikke at det skjedde i lojalitet til prosessen.
Sentralkonferansen vedtok etter en del debatt og endringer en resolusjon som støtter biskopenes vei videre, oppfordrer til lojalitet mot prosessen og ro i kirken i spørsmålet om «menneskelig seksualitet». Resolusjonen kritiserer og advarer mot splittende handlinger, samtidig som den understreker delegatenes «håp, iver og forventning til resultatet av kommisjon A way forward» – som vi nå vet tidligst skal behandles på en ekstraordinær Generalkonferanse på vårparten 2019!
Hva skal vi si til de homofile i mellomtiden? Hvordan skal vi møte og behandle dem? Med håp, iver og forventning? Om hva? Jeg oppfordrer metodister til ikke å gi kommisjonen «A Way Forward» arbeidsro. Kommisjonen og biskopene, årskonferansene og Generalkonferansedelegatene må konfronteres og utfordres hvert skritt på veien fram til GC 2019. Enkeltmetodister og menigheter må også vise ansvar.
Tidligere har flertallet i minst to, trolig 100% «streite», teologiske UMC-kommisjoner konkludert med at bibelens syv vers som omhandler homofili ikke kan anses som bindene og retningsgivende. Kommisjonene har anbefalt å fjerne den diskriminerende ordlyden i kirkeordningen (BoD). Likevel har hver Generalkonferanse siden 1972 landet på motsatt syn, og fastholdt og skjerpet vår diskriminering og undertrykkelse.
Selv om også den nye kommisjonen «Way Forward» skulle anbefale en endring av kirkeordningens ordlyd, er det noen grunn til å tro at den ekstraordinære GC ‘en i 2019 vil bry seg om det.? Dessverre ikke. Med unntak av døds- og sykdomsforfall vil jo den ekstraordinære GC i 2019 bestå av de samme delegatene som i Portland i mai i år. En GC som i flere spørsmål satte kirken tilbake og trakk oss i ortodoks, konservativ retning. Jeg frykter at kommisjonen «A Way Forward» , uansett hva den måtet komme til, på grunn av GC ‘ens sammensetning vil marsjere kirken ytterligere bakover.
Når tar vi Bibel-oppgjøret?
Vesentlig klokere, og frommere, metodister enn meg har påpekt at homofilispørsmålet bare er et symptom på UMCs grunnleggende uenighet: Bibelsynet. Skritt for skritt har vi, heldigvis. forlatt Bibelens klare lære om slaveri, kvinnelige prester, rasediskriminering hårlengde og hatteplagg. Et punkt gjenstår, og det er homofili.
Syv bibelvers trekkes gjerne fram i homofilidebatten. Bibelen har over 200 vers som aksepterer slaveri og til og med tillater pisking og slag av slaver. Ingen av Bibelens forfattere kunne forestille seg verden uten slaveri, heller ikke evangelistene og Paulus. Hvis Guds ord er uforanderlig – hvorfor holder ikke metodister slaver i dag?
Når skal vi ta det endelige Bibel-oppgjøret?
—
Dette avviste Sentralkonferansen:
Jeg avslutter bloggen med å gjenta resolusjonen som Sentralkonferansen ikke ville stemme over:
«The Northern Europe and Eurasia Central Conference fully respects and affirms the election of Bishop Karen Oliveto on July 15th by a legally assembled Western Jurisdictional Conference.
As sisters and brothers in Christ, we extend our sincere congratulations to Bishop Oliveto and we warmly welcome her as a bishop of The United Methodist Church. We believe the election of Bishop Oliveto was led by the Holy Spirit. We pray that God will keep on blessing her ministry as she is now part of the highest level of spiritual leadership in our beloved church.
Bishop Olivetos election has strengthened the credibility of the Council of Bishops, as the Council now will somewhat better reflect the actual diversity of the United Methodist Church. We also believe that the inclusion of Bishop Oliveto in the Council of Bishops, will greatly facilitate the Councils important and pressing task to find a way forward for the UMC.
We strongly advice against any actions seeking to challenge and/or in other ways undermine Bishop Olivetos election and her ability to serve as a bishop for Mountain Sky Episcopal Area, and the whole UMC, as she is legally elected by a majority in the Jurisdiction where she will serve.
We see the election of Bishop Karen Oliveto as a sign of hope and promise that the United Methodist Church will truly be a home for all God’s people, gathered around a table of reconciliation and transformation.»
Dette var det altså ikke mulig og/eller ønskelig å støtte; ikke en gang behandle i plenum.
Lenge leve lojaliteten til prosessen! Vi ser jo med stor iver og forventning fram til GC 2019. Da kan vel de homofile også vente til da…
absoluttmetodist.com 