Pastoral vits eller fornærmelse?

Det offisielle referatet fra Pastoral sesjon på Metodistkirkens Årskonferanse 2017, er i beste fall en vits. Absoluttmetodist for sin del, oppfatter referatet og den totalt manglende informasjonen fra pastoral sesjon som en fornærmelse mot kirkens aktive, bevisste legfolk – og mot Årskonferansen som kirkens øverste nasjonale myndighet.

absolutt-np-pastoral

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Absoluttmetodist har lenge irritert seg over det påfallende misforholdet mellom pastoral og leg sesjons rolle og betydning i årskonferansen – og over det totale fravær av meningsfull, offisiell informasjon fra pastoral sesjon. Pastoral sesjon er i praksis et maktorgan. Programmet for leg sesjon har gjerne hatt karakter av «pausefyll» mens prestene diskuterer viktige saker for hele kirken.

Pastoral sesjon står for et hemmelighold og en underinformasjon som er utålelig og ikke en kirke verdig. ”Pastoral sesjon” er en udemokratisk anakronisme. Den representerer et ”frimureraktig” uvesen som ikke hører hjemme i kirken vår.

Derfor og dessuten:

* Pastoral sesjon må avvikles (i alle fall i nåværende form/praksis)

* Informasjonen fra Pastoral sesjon må forbedres radikalt.

* Leg sesjon må oppgraderes og myndiggjøres (så lenge vi må slite med pastoral sesjon).

* Ordningen med en egen, uavhengig landslegleder må gjenopprettes.

* Menighetenes delegater / legledere må tilbys en landssamling – slik pastorene har. Om ikke en uke i fjellheimen, så minimum en langhelg på et rimelig lett tilgjengelig sted.

(En litt fyldigere begrunnelse for hvert punkt følger senere i dette blogginnlegget.)

Ros til redaktør

Før vi går videre, vil Absoluttmetodist ile til med takk og ros til redaktør Karl Anders Ellingsen for hans modige og meget betimelige leder om Pastoral sesjon i Brobyggeren nr 4/2017. Noen sitater fra lederen, i tilfelle du ikke har lest den:

”Kirkens kabinett og de ordinerte bør ta en gjennomgang av hva kirkeordningen sier den pastorale sesjon skal inneholde, og slutte å gi seg selv en blankofullmakt til å ta opp alt de ikke ønsker å la legfolket overhøre eller delta i. Pastoral sesjon skal ikke være et stabsmøte”.

” Mange av debattene hører ikke hjemme i en lukket pastoral sesjon. De hører etter kirkeordningen hjemme i konferansens plenum.”

”Det er, slik jeg ser det, veldig få saker som ikke legfolket kan ta del i.- Legfolket er ofte godt utdannet og har erfaring utenfor vår lille krets som kirke. I tillegg er vi legfolk både de egentlige arbeidsgiverne for de ordinerte og livsblodet i menighetene.”

Amen, broder! Absoluttmetodist kunne slett ikke sagt det bedre selv!

Løfterikt er det også å se hva som rører rundt ”KonferanseAudun” (Westad) på Facebook hvor det den siste tiden har vært en rekke viktige innspill/utspill knyttet til samme problematikk (+ legfolkets labre debattdeltakelse). Misnøyen og utålmodigheten med Pastoral sesjon er sterkt økende!

Slik kan det ikke fortsette!

Dette er altså hva vi legfolk offisielt er funnet verdige til å vite om årets pastorale sesjon(er) under Årskonferansen i Bergen:

Sak 22 Pastoral sesjon

Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken.

Årets ”referat” fra Pastoral sesjon er dessuten så godt som blåkopi fra foregående år.

Slik lød det i 2016: Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken. BASIS-avtalen vedtatt.

Og slik i 2015: Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken.

 Tenk det! Ut fra det offisielle referatet fra pastoral sesjon 2017 (over) vet vi altså bare at standardspørsmålene i disiplinen ble besvart, og at Tjenesterådet la fram sin rapport. Ikke et ord om hva Tjenesterådets rapport inneholdt. Og ikke et kvitter om hvilke andre saker som ble diskutert og informert om under pastoral sesjon.

For andre saker må det jo ha vært – for i år var det ikke bare snakk om én pastoral sesjon, men flere. Så mye hadde prestene åpenbart å diskutere i Bergen at de måtte innkalles til ekstrasesjoner.

Ingen skal få absoluttmetodist til å tro at det som foregikk i pastoral sesjon i Bergen ikke bare har interesse, men i høyeste grad også relevans for en samlet årskonferanse og hele kirka vår. Men det skal vi altså ikke vite noe om.  Slik kan det ikke fortsette!

( Så vet vi selvfølgelig likevel litt om hva som faktisk ble diskutert og samtalt om i Pastoral sesjon i år. Det kan du lese om på Absoluttmetodist i løpet av nær framtid. )

Absoluttmetodist tenker:

Pastoral sesjon må avvikles: Pastoral sesjon svekker legfolkets innflytelse og kunnskap om viktige prosesser og diskusjoner i kirken – og styrker prestenes og kabinettets makt.

absolutt-np-prestestyrt kirke

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Prestene er gitt et forum hvor de får debattere viktige saker, og bli informert – på et nivå som den samlede årskonferansen ikke får. Pastoral sesjon kan ikke lenger tillates å være et ”hemmelig” og lukket forum – et ”pastoralt pustehull” hvor prester, tilsynsprester og biskop kan diskutere viktige saker som angår hele kirken – uten å involvere legfolket. Fra første stund kommer konferansen i ”utakt” – det gjør noe med hele prosessen når ikke alle delegatene stiller likt og ikke er oppe i samme «turtall».

Årskonferansen bør selvfølgelig være ett samlet forum, hele tiden. Alle må få diskutere og bli informert om alle saker og delta i samme forhandlinger.

Årskonferansen har allerede altfor dårlig tid til nødvendige, grundige og demokratiske debatter/samtaler. Også derfor er det uholdbart at viktige konferansetimer skal brukes til ”særmøter”.

Informasjonen fra Pastoral sesjon må forbedres: Årskonferansen må få et fyllestgjørende referat av Tjenesterådets rapport til pastoral sesjon. (Et alternativ kan være at dette referatet gis til delegatene i leg sesjon – og ikke i den offentlig åpne konferansen).

Hele Årskonferansen må på forhånd være orientert om sesjonens saksliste – og samme dag som sesjonen finner sted, må det refereres skikkelig om hvilke saker som faktisk ble diskutert og hvilke hovedsynspunkt som framkom. Ble det fra noe hold (for eksempel biskop) informert om aktuelle kirkesaker, nasjonale og internasjonale, må akkurat samme informasjon/kommentarer gis til hele konferansen.

Med (mulig) unntak for (veldig) følsomme personalsaker, bør alt som foregår i pastoral sesjon tåle dagens lys. Det skal ikke skje noe der som ikke legfolket og hele konferansen har en selvfølgelig rett til å kjenne til og mene noe om.

Uavhengig landslegleder: Vi må gjeninnføre ordningen med en selvstendig landslegleder som er medlem med «fulle rettigheter» i Hovedstyret. Prinsipielt og praktisk er det uheldig at landsleglederfunksjonen, som i dag,  er en del av Hovedstyrets leders oppgaver. Det holder ikke at Hovedstyrets leder bare ”bytter hatt” når det er passende. Det er slett ikke vanskelig å tenke seg saker hvor Landsleglederen kan/bør ha andre synspunkter enn Hovedstyrets leder. derfor må Landslegleder ha mulighet til å være en kritisk/korrigerende stemme – også i forhold til Hovedstyret og dets arbeid/forslag/vedtak.

Leg sesjon må oppgraderes: Så lenge konferansen i noen timer absolutt må deles i to sesjoner, må leg sesjon gis nytt innhold, status og reell innflytelse/påvirkningskraft som matcher pastoral sesjon. Leg sesjon har i årevis vært et vanskjøttet stebarn, med innhold som ofte har hatt karakter av «pausefyll». Tragikomedien ble komplett i 2015 da referatet fra leg sesjon lød:

Sak 19. Legfolkets sesjon. Intet å rapportere.

Som kirke sto vi da som nå, internasjonalt, nasjonalt og lokalt ikke bare foran, men midt oppe i store utfordringer – teologiske, strategiske og organisatoriske. Det er i alle fall ikke mangel på saker å ta fatt i som legfolk. Hvordan kunne 60-70 valgte representanter for menighetene våre i 2015 være samlet i to timer med følgende konklusjon: intet å rapportere?

Ikke rart at kirkens ledelse for et par år tilbake faktisk diskuterte å skrote hele leg sesjon. Det er ingen farbar vei. Så lenge prestene har sin sesjon, må sannelig legfolket ha sin. Men den må gjøres relevant, meningsfull og betydningsfull og ikke ha karakter av ”pausefyll”.

Noen ganger, også i år, er leg sesjon kalt ”inspirasjonssamling”. Referatet lød: Sak 21. Legfolkets sesjon/inspirasjonssamling. Inspirasjonssamlingen hadde innslag av Jon Løvland, som fortalte om menighetsutvikling i metodistkirkene.

Absoluttmetodist og alle i Trondheim menighet kjenner menighetsutvikler/rådgiver Jon Løvland som en meget dyktig kar. Ja han var sentral i den snuoperasjonen vi er i gang med og vi er ham meget takknemlig. Jon fortalte derfor garantert inspirert og godt om menighetsutvikling. Men både dette, og andre leg-sesjon-tema gjennom årene kunne like gjerne, og kanskje heller, vært tema på Sommerfesten.

For det er forskjell på Årskonferanse og Sommerfest. Skal leg sesjon inspirere, bør det primært være i egenskap av et forum hvor legfolk og delegater aktivt kan diskutere viktige teologiske, kirkepolitiske og organisasjonsmessige spørsmål – og så langt mulig samordne synspunkter. Leg sesjons saksliste kan gjerne ”speile” i alle fall deler pastoral sesjons dagsorden. Leg sesjon må på eget initiativ også kunne fremme saker/forslag for konferansen.

Bevisstgjøring av delegater:

Den skremmende lave deltakelsen av legdelegater i årskonferansens forhandlinger, også den dokumentert i Brobyggeren nr 4/2017, krever tiltak. Misforholdet har vært et problem i ”alle år” – pastorer har totalt dominert årskonferansens debatter. Også dette er gjenstand for flere interessante, sterke og nyttige innspill og reaksjoner på ”KonferanseAudun”s side på Facebook. (Anbefales)

Vi har et opplyst legfolk i kirka vår. På en rekke sentrale saksfelt har vi legfolk som matcher pastorenes kompetanse – og vel så det. Den manglende debattdeltakelsen er derfor merkelig. Mye kan ha med konferansens ”spilleregler” å gjøre, hvor pastorene har rutinen.

Uansett må det tas grep for å styrke legdelegatenes deltakelse og innflytelse. Et tiltak kan være å innkalle legdelegater til en årlig langhelg viet aktuelle kirkelige spørsmål og problemstillinger. Pastorene har jo sin landssamling med en uke på fjellhotell, betalt av menighetene. Landssamlingen har utviklet seg til å bli en viktig makt/informasjonsarena.  Legdelegatene bør få et lignende forum, som av praktiske årsaker neppe kan strekke seg over mer enn en langhelg. Men legdelegatene må gis et tilbud som mest mulig matcher pastorenes!