Flue på pastoral sesjonsvegg

Vi vanlige metodister skal egentlig ikke vite at pastoral sesjon under Årskonferansen i Bergen i år brukte lang tid på å diskutere prosessen(e) rundt framtidig pastoral betjening i Petrikirken (Kjølberg). Heller ikke at pastor Leif S. Jacobsen informerte om at han har trukket seg som styremedlem i ”Oslo Festival of Hope” med Franklin Graham. Begge dele saker som selvfølgelig burde vært orientert om i åpen årskonferanse, og gjerne samtalt om også.

Det gjelder også pastoral sesjons diskusjon knyttet til at Trondheim metodistkirke i juni var arena for ordinasjonen av en katolsk kvinnelig (og lesbisk) prest – bare for å nevne noen få eksempler på saker fra årets pastorale sesjon(er ). Men pastoral sesjon er jo ”hemmeligstemplet”, så det skal altså vi legfolk ikke vite.

absolutt-np-fly-on-the-wall

Tegningen brukes med velvillig tillatelse fra http://www.nakedpastor.com / David Hayward

Absoluttmetodist har derfor i all beskjedenhet forsøkt å utøve et ørlite stykke journalistikk knyttet til årets pastorale sesjon(er). Nok til å informere om behandlingen av et par aktuelle saker – og til å reflektere litt. All informasjon er basert på flere (troverdige) øyen/ørevitnekilder.

NB: absoluttmetodist vil understreke og forsikre at Frøydis Grinna overhodet ikke er blant våre kilder; hun er ikke kontaktet, har ikke tatt kontakt og har ikke på noen måte medvirket til blogginnlegget.

Ut av ”Graham-styret”

Pastor Kjell Werner Rødder (nb: han er av gjensidige integritetshensyn IKKE kilde til noen av opplysningene i dette blogginnlegget) tok opp pastor Leif S. Jacobsens rolle og verv som styremedlem i Franklin Graham-korstoget ”Oslo Hope Festival”. Jacobsen er som kjent leder av Metodistkirken i Norge, Nasjonalt Arbeid (MNA) og medlem av kirkens hovedstyre. Noen har på den bakgrunn problematisert hans aktive engasjement i Graham-festivalen, påpekt faren for ”rolleblanding” og at kirken vår slik kan oppfattes å støtte korstoget.

Før saken ble frigitt til samtale i pastoral sesjon, spurte biskopen om sesjonen var komfortabel med slike ”konfrontasjoner” fra kolleger. Og det var den.

Leif S. Jacobsen, som er en særdeles talefør pastor med sine meningers mot, svarte åpent og informativt – og kom dessuten med den direkte nyheten at han har trukket seg fra styrevervet i Graham-festivalen. (Med den til dels heftige debatten som har gått, blant annet i Vårt Land, om norske kristenlederes forhold til denne festivalen, skulle selvfølgelig Jacobsens beslutning vært referert i åpen konferanse! Det er på sitt område en «viktig» norsk kirkenyhet.)

Petrikirke-saken

Saken om prestebytte i Petrikirken (Kjølberg) var den store ”hysj-snakkisen” i kirken vår de siste månedene og ukene før Årskonferansen. Den ble selvfølgelig et meget viktig tema på pastoral sesjon, og var den enkeltsaken som sesjonen brukte mest tid på.

Debatten dreide seg ikke konkret om (re)utnevnelsen av én prest som fikk trappet opp sin stilling til 100% i Kjølberg/Petrikirken, men mer om prosessen og kabinettets behandling av pastoren som også gjerne ville fortsette og øke sin stilling i Petrikirken, men ikke fikk det. En prosess og behandling som fikk denne pastoren (Frøydis Grinna) til å søke et års tjenestefri for i stedet å jobbe i Den norske kirke.

At kirken vår opplever å miste to dyktige, kvinnelige prester (Grinna, og pastor Helle Marie Woldstad) til den norske kirke, var gjenstand for spørsmål til biskopen i pastoral sesjon. Absoluttmetodist erfarer at svaret ikke ble oppfattet veldig informativt.

Saken knyttet til Petrikirken, ble tema i pastoral sesjon under behandlingene av konferansespørsmålene. Sesjonen skulle i henhold til kirkeordningens §354 ta stilling til spørsmål om ”tjenesteledighet”, slik Grinna hadde søkt om. Mange ordinerte (pastorer og diakoner) tok ordet. Det ble foreslått at Grinna skulle fratre pastoral sesjon under behandlingen av saken, men andre krevde at da måtte i så fall også ”motparten”, hele kabinettet, også forlate rommet. Derfor ble alle værende.

(Absoluttmetodist erfarer at Frøydis Grinna imidlertid ikke fikk være tilstede da Tjenesterådet i forkant av årskonferansen og pastoral sesjon behandlet hennes søknad – mens motparten (kabinettet) da fikk være tilstede. Det virker ikke helt ok.)

Debatten/samtalen i pastoral sesjon viste at det var mye uro blant de ordinerte over både personalbehandlingen og ansettelsesprosessen i det aktuelle tilfellet. Noen foreslo skriftlig avstemming. (Det kunne gjøre det lettere for mange å vise sin misnøye med kabinettets behandling av saken gjennom å stemme blankt.) Forslaget om skriftlig avstemming ble etter en stund likevel trukket, trolig fordi man vurderte at det kunne skape mer trøbbel og uro som kunne ramme Grinna. Hensikten med å ta opp saken var likevel oppnådd; misnøyen og kritikken mot kabinettets handlinger var kommet godt til uttrykk. Kabinettet på sin side, kommenterte i veldig liten grad synspunktene som kom fram.

Mot slutten av debatten tok en prest ordet og sa at dette var vanskelig fordi noen tydeligvis kjente saken godt, mens andre ikke hadde hørt eller visste noe og derfor ikke skjønte hva som lå bak. (Det er i seg selv betenkelig. Bes pastoral sesjon virkelig ta stilling til en tjenestefrisøknad uten at sesjonen er relevant informert om prosessen og bakgrunnen for søknaden?? ) Etter det innlegget fadet diskusjonen uansett rimelig raskt ut.

Helt på tampen fikk Kabinettet en utstrakt hånd gjennom en invitasjon/oppfordring til å samtale videre med noen av de kollegene som hadde stått sammen med Grinna i prosessen – og det responderte biskop Christian Alsted positivt på. Absoluttmetodist er ikke informert om disse samtalene er kommet i gang.

Etterlyser åpenhet

Absoluttmetodist erfarer at flere av våre ordinerte opplever at kirkeledelsen blir stadig mer distansert og opptatt av å beskytte roller og makt. Pastoral sesjon oppleves mer og mer som et ”sandpåstrøingsorgan” for kabinettet. Man etterlyser klima for åpne, direkte og ærlige samtaler – uten frykt for ”sanksjoner” og «ubehagelige etterspill.» Ja vi har hørt karakteristikker som ”økende fryktkultur”. Kabinettet skal vise manglende vilje til å lytte, og stilen oppfattes i enkelte tilfeller nesten provoserende belærende. Manglende verdsetting av høyst relevant kompetanse i de ordinertes rekker, er også et ankepunkt.

Uten at det ble debattert i pastoral sesjon, vet absolutt metodist også at flere har reagert med undring (understatement) på biskopens utnevnelse av nytt pastoralt medlem av Tjenesterådet – og at det kan undergrave tilliten til Tjenesterådet.

(Dersom noen opplever at noe av det som er referert  i blogginnlegget ikke stemmer, så er absoluttmetodist selvfølgelig åpen for korreksjoner)

 

 

 

Én tanke på “Flue på pastoral sesjonsvegg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s