Er en nyopprettet, heltids, administrativ stilling som personalleder og økumenisk talsmann med delvis sete i kabinettet, det Metodistkirken i Norge nå trenger? En stilling som attpåtil ikke skal utlyses, men oppnevnes direkte av biskopen? Hovedstyret ga i alle fall tilslutning til dette på sitt desembermøte, og det har vakt sterke reaksjoner.
Opprettelsen av den nye stillingen er bare et av bekymringsfullt mange spørsmål som melder seg ved lesing av referatet fra Hovedstyrets desembermøte. AbsoluttMetodist vil behørig komme tilbake til flere av disse sakene, men i første omgang er det den nye stillingen det gjelder.
AbsoluttMetodist er kjent med at nye stillingen allerede har vakt til dels meget sterke reaksjoner, grensende til opprør. Reaksjonene går både på økonomi, utøvelse av lederskap og den nye stillingens innhold/funksjon.
Slik bemanningssituasjonen er i kirka, blir også AbsoluttMetodist både oppgitt og provosert når løsningen ser ut til å være å styrke sentraladministrasjonen! Er ikke lokalmenigheten lengre den aller viktigste enheten i kirka vår? Måten stillingen opprettes på, er også egnet til å provosere kraftig.
Forslaget til det som i referatet er blitt HS-sak 32/17 ”Opprettelse av ny lederstilling som personalleder”, ser ut til å dukke opp som en anbefaling i siste avsnitt av et tre siders saksframlegg til desembermøtet om ”Arbeidsgiverlinje og tydeliggjøring av delegeringsarbeid”. (Et saksframlegg hvor den som åpenbart er tiltenkt stillingen, selv ser ut til å ha vært en av to saksbehandlere…)
Har vi råd? Reaksjonene mot den nye stillingen gjelder flere forhold; ikke minst økonomi. Har kirka vår råd til nok en høyt lønnet administrativ stilling? Mange menigheter opplever å bare få pastor i deltidsstilling, og ved Hovedkontoret er det allerede foretatt oppsigelse grunnet dårlig økonomi. Det er dessuten varslet at Metodistkirken i Norge vil gå med driftsunderskudd i alle fall to år framover; vi ”reddes” ved å bruke avkastningen på investerte midler. Hovedstyret varsler at innstrammingstiltak er nødvendig for å finne rom for den nye stillingen. Personalkostnader skal kuttes og andre kostander gjennomgås. Kan vi i neste omgang frykte økte iligninger fra menighetene?
Ingen utlysning? Det framgår av referatet at stillingen ikke skal utlyses. Biskopen skal oppnevne ”vedkommende”. Man trenger ikke sterke kremlologiske evner for å oppfatte at det er snakk om en skreddersydd stilling, og at ansettelsen i realiteten er foretatt. Det oppleves av flere som meget frustrerende og kritikkverdig. (
Uklar stilling? Stillingen skal ivareta to hovedfunksjoner. Vedkommende skal være personal/HR-leder for prester og diakoner utnevnt til menighetstjeneste, samt for administrativt ansatte for kabinettet. Dessuten skal denne personen representere kirka sentralt og møte i kabinettet når personalbehandling og sentral representasjon står på sakskartet.
I følge saksframlegget til Hovedstyrets møte vil denne stillingen ”også være en ressurs for tilsynsprestene i oppgaven med oppfølging av menighetene. I tillegg vil en slik stilling være en ressurs for biskopen hva gjelder teologi, kirkeordningen og økumenikk.”
Av referatet fra desembermøtet framgår at det åpenbart ble stilt spørsmål om dette er en ny ”tilsynsstilling” – noe biskopen avviste. Stillingen skal i følge referatet heller ikke være en ”biskopsassistent”, men vedkommende skal ”representere og uttale seg på vegne av kirken i økumeniske sammenhenger.” Hvor i (kommando)linjen stillingen skal plasseres er også uklart.
Kompetanseoverføring?
Argumentet for stillingen er at det vil frigjøre tilsynsprestene fra arbeidsgiveroppgaver/personalansvar og økumenisk representasjon. Biskopen forventer at dette vil gi tilsynsprestene mer tid til lederutvikling av lekfolket og strategisk menighetsplanlegging. I tillegg dukker i referatet det opp et argument om at det er viktig å ta vare på Øyvind Helliesens kompetanse – (og der kom i realiteten utnevnelsen, red.anm). Den nye stillingen foreslås opprettet fra august 2018, noe som sammenfaller med avslutningen av ansettelsesperioden som tilsynsprest.
AbsoluttMetodist erkjenner på strak arm at Helliesen har opparbeidet mye erfaring og viktig kompetanse på en rekke områder både nasjonalt og internasjonalt innen kirka. Men må det nyopprettet stilling til for at vi skal nyttegjøre oss denne kompetansen? Kan virkelig ikke kompetanseoverføring i våre dager skje på en annen, mer effektiv og framfor alt rimeligere måte? Er det ikke også vanlig i en velfungerende organisasjon at ansatte (og frivillige) uansett deler kompetanse på sine ”godfot-områder”? Hva med å kombinere kompetansedelingen med ansettelse en menighetsstilling, slik at en lokalmenighet kan bli direkte styrket?
absoluttmetodist.com 