Styres Metodistkirken i Norge av en «B-saksgjeng» som mistrivs i öppna landskap? Spørsmålet er selvfølgelig litt spisset, men like fullt relevant etter Hovedstyrets møte 2. og 3 mars. Der ble hele seks (6!) saker behandlet som B-saker i lukkede rom, og følgelig stengt for tilhørerne som prisverdig hadde møtt opp for å følge møtet. Hovedstyrets praksis og hemmelighold bryter eklatant med både bokstav og ånd i Kirkeordningens (BoD) krav om åpenhet i kirken – på alle nivå.
For engasjerte metodister som over tid har forsøkt å følge litt med på Hovedstyrets arbeid/agenda, virker det som om antall B-saker de siste årene har økt. AbsoluttMetodist er absolutt mottagelig for korreksjon, dersom noen med tall kan dokumentere at inntrykket er feil.
AbsoluttMetodist erkjenner at det unntaksvis kan være behov for å B-stemple noen saker, men seks (6) – i ett møte? Og dertil med særdeles mangelfull / fraværende begrunnelse for lukking og mulighet for identifisering av sakene i referatet etter møtet! Meget kritikkverdig!
For første gang på svært lenge, var det møtt fram tilhørere til Hovedstyrets møte på Gardermoen fredag 2. og lørdag 3. mars. All honnør til dem! Det tyder på engasjement og kjærlighet til kirken. Tilhørerne gjorde det også heldigvis mulig å bli tidlig, fyldig og godt informert om hva som skjedde på (de åpne delene) møtet, ettersom den offisielle protokollen viste seg å være meget mangelfullt når det forelå.
Referatet fra hovedstyremøtet i siste nummer av Brobyggeren ( nr2/2018 ) er også gledelig informativt, og redaktøren fortjener takk i tider hvor mye ellers tyder på at kirkens ledelse (biskop/kabinett og Hovedstyre) ønsker å stramme grepet om informasjon/kommunikasjon i kirken, og hindre den vanlige metodists innsyn i prosesser og saker.
Bryter Kirkeordningen
Signaler fra biskop/kabinett og Hovedstyrets praksis, sammen med den generelle (manglende) informasjonsflyten/åpenheten i kirken vår, aktualiserer en henvisning til §722 i Book of Dicipline / Kirkeordningen. I paragrafen som spesifikt handler om bruken av lukkede møter, fastslås åpenhet som grunnleggende kriterium på alle nivå i kirken. Paragrafen gjengis i sin helhet på vårt offisielle kirkespråk (engelsk) på slutten av dette blogginnlegget, men før det «stjeler» jeg med glede Brobyggerens gode konsentrat av paragrafen:
« §722 i Kirkeordningen er svært detaljert i prosedyrene for saker som unntas offentlighet, da dette skal være unntaket. En såkalt B-sak kan ikke være usynlig i både innkalling og referat. Det skal i åpent møte argumenteres for lukking og det skal avholdes en avstemning i hver enkelt sak om den skal være lukket. For at den skal være lukket, må det minst være et 3/4 flertall i styret. Resultatet av avstemningen med stemmetall skal gjengis under saken i det offentlige referatet.»
«Praksisen i Hovedstyret avviker kraftig fra en slik prosedyre», fastslår Brobyggerens referent, med all mulig rett, etter å ha informert om at «det var meldt inn fire B-saker til møtet, to protokollsaker og to nye saker. Under møtet varslet kabinettet at de hadde enda to saker til som de ønsket behandlet som B-saker. Dette ble godtatt uten noen kommentarer.»
Hemmeligstempling godtatt uten kommentarer og begrunnelse? Helt ufattelig, mener AbsoluttMetodist! Kan biskop/kabinett diktere Hovedstyret? Hva dreide disse sakene seg om?
Mangelfulle protokoller
Protokollene fra Hovedstyret har i årevis vært kritikkverdige. Langt på bei har protokollene vært ubrukelige for andre enn de som sitter i styret og har hatt tilgang til sakspapirer og behandling. De siste par årene har vi sett en gledelige tegn til bedring, selv om det fortsatt har manglet mye. Men nå er det åpenbart uansett stopp. Hovedstyret ser bevisst ut til å legge seg på en «vedtaks-protokoll»-linje med minst mulig informasjon og referat fra diskusjoner og stemmegivning.
AbsoluttMetodist tyr igjen til Brobyggerens referat:
«Hovedstyret ønsker ikke sitater i protokollen. Kun korte viktige momenter. Det er først og fremst vedtakene som skal gjengis og saksopplysninger som hovedstyret ønsker skal bli kjent. Det skal ikke fremkomme opplysninger fra samtalene eller debatter.»
En praksis det knapt kan finnes gode argumenter for, mener AbsoluttMetodist.
Apropos referat/protokoll. Det er kjent at biskop Alsted var misfornøyd med protokollen fra desembermøtet, og at det var utsagn/innspill der han selv ikke «kunne huske» å ha kommet med. (Utsagn/innspill som det for AbsoluttMetodist er vanskelig å forstå/akseptere at referenten plutselig har sugd fra eget bryst…)
Vi tyr til Brobyggeren igjen:
«Biskop Alsted hadde sendt inn omfattende forslag til endring av referatet fra desembermøtet. Disse ble godkjent uten særlig diskusjon. Den nye protokollen er lagt ut nettsiden.»
Omfattende endringer!? Godtatt uten særlig diskusjon? Hvordan er det mulig? Var alle enige om at referatet var så mangelfullt/dårlig, eller valgte man å danse etter biskopens pipe?
Lessons learned
AbsoluttMetodist har flere ganger påtalt manglende åpenhet og gjennomsiktighet i kirken og våre styrende (makt)organer. Det hindrer engasjerte og dedikerte metodister i å få innsyn og mulighet til å påvirke før prosesser er drevet for langt i lukkede rom. Dessverre er det tvingende nødvendig å påtale dette igjen.
På bakgrunn av Hovedstyrets marsmøte, økende B-gjengtendenser og svekkelse av informasjonsverdien i den offisielle protokollen, er opptil flere konklusjoner klare:
* Det trengs tilhørere på hvert eneste hovedstyremøte. Tilhørerne må gjennom nettverk og gjerne på sosiale medier referere mest mulig fra alle samtaler/diskusjoner/avstemninger og ellers alt som foregår på møtet. ( Ettersom det er grunn til å tro at tilhørere vil bli et vanlig fenomen på hovedstyremøtene framover, må Hovedstyret også skjerpe seg kraftig og legge forholdene praktisk til rette. Nå skortet det åpenbart mye på at tilhørerne opplevde seg velkommen.) Før Hovedstyrets møter må saksliste offentliggjøres, og sakspapirer gjøres tilgjengelige for alle – også de som ikke har anledning til å være tilhørere.
* Det er absolutt nødvendig at et grundig, informativt og fritt journalistisk referat fra hvert møte i Hovedstyret, raskt publiseres på Metodistkirken.no og i Brobyggeren. Et slikt referat vil være et helt nødvendig supplement til den offisielle «styrte» protokollen.
* Hovedstyret må i større grad vise at det er et selvstendig organ, og motstå alle forsøk på å gjøre det til biskopens/kabinettets forlengede arm, for ikke å snakke om marionette.
* Biskop/kabinett må grunnleggende endre sine holdninger til informasjon og åpenhet i kirken, og gå foran i håndhevelsen av §722 – ikke sabotere den. Av alle lege og geistlige tjenere i kirken, er biskop og tilsynsprester de aller største – tjenere, altså. Ikke fyrster.
Restrictions on closed meetings
Her følger som lovet §722 i Book of Dicipline 2016. Uthevelsene er gjort av AbsoluttMetodist. Paragraf 722, som direkte omhandler «Restrictions on closed meetings», er en del av et større avsnitt («General Provisions») som omfatter paragrafene 701-722. (Alle disse paragrafene er vel verd å friske opp, ikke minst for delegater til årskonferansen og alle medlemmer arv kirkens ulike utvalg og råd. Og alle de har vel sikret seg BoD 2016!?)
§722 Restrictions on closed meetings: » In the spirit of openness and accountability, all meetings of councils, boards, agencies, commissions, and committees of the Church at all levels of the church, including subunit meetings and teleconferences, shall be open. Regardless of local laws or customs, all participants shall be notified at the beginning of any meeting, including telephone or video conference calls, if the meeting is being recorded electronically and the intended use of such recording. Portions of a meeting may be closed for consideration of specific subjects if such a closed session is authorized by an affirmative public vote of at least three-fourths of the voting members present. The vote shall be taken in public session and recorded in the minutes. Documents distributed in open meetings shall be considered public.
Great restraint should be used in closing meetings; closed sessions should be used as seldom as possible. Subjects that may be considered in closed session are limited to real estate matters; negotiations, when general knowledge could be harmful to the negotiation process; personnel matters;12 issues related to the accreditation or approval of institutions; discussions relating to pending or potential litigation or collective bargaining; communications with attorneys or accountants; deployment of security personnel or devices and negotiations involving confidential third-party information. Meetings of the committee on pastor-parish or staff-parish relations are to be closed meetings pursuant to ¶ 258.2e. While it is expected that the General Conference, the Judicial Council, and the Council of Bishops will live by the spirit of this paragraph, each of these constitutional bodies is governed by its own rules of procedure.
A report on the results of a closed session shall be made immediately upon its conclusion or as soon thereafter as is practicable.»
absoluttmetodist.com 