Jeg forsaker Traditional Plan og alt dens vesen

United Methodist Church, slik mange av oss lærte å elske den og kjenne den, døde i St. Louis 26. februar 2019.  Sånn dagen derpå, kjennes faktisk det overraskende ålreit. Alt kan/skal bli nytt! Uansett hva som skjer, verken kan ikke kirka vår bli den samme som for en uke siden. Og uansett vil jeg, så lenge det er livspust i meg, forsake Traditional Plan og alt dens vesen. Det bør alle metodister av god vilje gjøre.

st.louisEtter Generalkonferansen i St. Louis har absoluttMetodist så mye på hjertet og i hodet at vi heller skal gjøre dette kort. I alle fall i første omgang. Situasjonen er dessuten så uavklart, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt at det blir rikelige og gode grunner til å komme tilbake siden. Traditional Plan, som ble vedtatt, er jo åpenbart konstitusjonell og i strid med kirkeordningen på flere punkter. Dessuten skal også korrupsjonsanklager og mulig kjøp av stemmer granskes.

Det største / alvorligste problemet er likevel tiden. Som kirke er vi langt på overtid av tilleggstiden med tanke på anerkjennelse og full inkludering av LGBTQ+ folk på alle nivå og i alle tjenester innen kirka. Vi har fortvilte menneskers blod på hendene.

Kan vi etter St. Louis med noen rett og troverdighet oppfordre våre LGBTQ+-medkristne til å holde ut litt til og bli værende i kirka vår? Blir ikke det som å oppfordre offeret til å bli boende sammen med overgriperen?

«Nåden skal være luften jeg puster»

Å følge Generalkonferansen tett gjennom live streaming og oppdateringer / nyheter på en rekke sosiale medier og kanaler gjennom tre dager, var en berg-og-dalbane. Jeg har vært frustrert, sint, trist og forbannet / hellig vred. Avbrutt av små, men salige glimt av nåde og håp. Jeg har sett og hørt delegater utstråle ånd og hellig glød; men sannelig det helt motsatte også.

«Nåden skal fortsatt være luften jeg puster»,var en av mange trøstende og oppmuntrende utsagn jeg registrerte på sosiale kanaler under siste dag av Generalkonferanse. Og vedkommende fortsatte: «Verden er fortsatt mitt sogn! Sosial og åndelig hellighet vil fortsatt være mitt oppdrag; å bringe godt nytt (evangeliet) til fattige og undertrykte mitt vitnesbyrd, og å elske alle mine medmennesker og yte rettferdighet til de mest sårbare vil fortsatt være mitt kall!»

 Og det siste som ble sagt i de offisielle forhandlingene i St. Louis var profetiske ord fra delegasjonen fra Western Jurisdiction: «vi skal fortsatt være en fullt inkluderende kirke»!

Her er hele uttalelsen fra WJ:

«We have long appreciated the richness of the global diversity of our United Methodist Church and have embraced opportunities to join with you all in the work of making disciples for the transformation of the world.

We also understand the purpose of the Church to be in mission and ministry. Consequently, we in the West have been functioning for years as One Church committed to full inclusion, seeking to be a home for all God’s people.

Today we acknowledge the fracture of this body, yet we worship a God who tells us that the body of Christ has many parts, all equally valued. Rooted in Wesleyan tradition, grounded in Scripture and committed to mission and ministry, the Western Jurisdiction intends to continue to be one church, fully inclusive and open to all God’s children, across the theological and social spectrum.

We know from experience we are stronger when we live together as progressives, traditionalists, and centrists in our Church. Many times during this Conference we have sung or prayed or blessed each other with the reminder that we need each other.

We also know there are others who feel the same way today, so we invite you to be in dialogue with us as we move forward together into a future with hope.

May God continue to bless us for the sake of the world. Thank you.»

Det var ord det var godt å ha med seg inn i en ellers mørk, svart og stormfull både ute og i egne tanker.

Alt kan / skal bli nytt!

absoluttMetodist har det ikke akkurat for vane å verken få, eller påberope seg syner/visjoner i utrengsmål. Men da jeg våknet i dag, lyste faktisk to sitater foran meg. Det var bibelordet/løftet: «Se, jeg gjør alle ting nye»,og sangstrofen «There‘s no turning back».

Dagen derpå velger jeg derfor ikke å se på Generalkonferansen i St. Louis som slutten, men begynnelsen. Alt kan/skal bli nytt! Det er ingen vei tilbake! På ruinene av det gamle er vi gitt en kjempemulighet til å bygge en kirke med virkelig åpne hjerter sinn og dører.

Oppi alt fikk den progressive, evangeliske delen av kirken med seg et momentum fra St. Louis; det gjelder det å utnytte maksimalt i den uoversiktlige tiden som ligger foran oss. Det beste i dansk og norsk metodisme bør for eksempel snarest søke sammen; og vi må konsultere med progressive konferanser og menigheter i USA.

Traditional Plan gjør at merkevaren UMC er kompromittert for lange tider. Initialene vil heretter vil signalisere Unfriendly Museum Church. Men metodismens idé klarer ikke TP å kvele.

stlouis-3

absoluttMetodist har tro på en «tredje dag». Det beste fra kirka vår vil gjenoppstå, i ny skikkelse. Gjenkjennelig med sin betoning av Guds betingelsesløse og grenseløse nåde og kjærlighet, og forsikringen om at den faktisk gjelder alle. En kirke som er åpen, inkluderende, vennlig og nådig; ikke utestengende, dømmende, intolerant og uvennlig. En kirke hvor vi stadig vil oppleve å se på hverandre med glede og si: «brenner ikke hjertene våre når vi deler brødet med hverandre!» En kirke med et bord hvor det er plass for alle. «For everyone born,  a place at the table», som metodisten Shirley Murray (New Zealand) så flott skriver i sin salme:

For everyone born, a place at the table,

for everyone born, clean water and bread,

a shelter, a space, a safe place for growing,

for everyone born, a star overhead,

                and God will delight when we are creators

                of justice and joy, compassion and peace:

                yes, God will delight when we are creators

                of justice, justice and joy!

 

For gay and for straight, a place at the table,

a covenant shared, a welcoming space,

a rainbow of race and gender and colour,

for gay and for straight, the chalice of grace,

 

For woman and man, a place at the table,

revising the roles, deciding the share,

with wisdom and grace, dividing the power,

for woman and man, a system that’s fair,

               

For young and for old, a place at the table,

a voice to be heard, a part in the song,

the hands of a child in hands that are wrinkled,

for young and for old, the right to belong,

               

For just and unjust, a place at the table,

abuser, abused, with need to forgive,

in anger, in hurt, a mindset of mercy,

for just and unjust, a new way to live,

               

For everyone born, a place at the table,

to live without fear, and simply to be,

to work, to speak out, to witness and worship,

for everyone born, the right to be free,

Mer siden….

 

 

 

Il buono, il brutto, il cattivo – og A Simple Plan

Tittelen på en legendarisk spagettiwestern-film, er velegnet til å karakterisere de tre «hovedplanene» som den ekstraordinære Generalkonferansen i St. Louis skal diskutere omen drøy uke. Fordelingen av karakteristikkene «den gode», «den onde» og «den grusomme», på de tre planene faller også rimelig lett, selv om det skurrer litt å kalle One Church Plan for entydig «god».


(tegningene fra nakedpastor.com brukes med velvillig tillatelse fra David Hayward )

Eneste grunn til å kalle One Church Plan «den gode» er jo at de to andre definitivt er så til de grader dårligere (onde, brutale, stygge, grusomme). Traditional Plan og Connectional Plan oser av henholdsvis fordømmelse og apartheid og teologisk kvakksalveri. Den eneste planen for kirkens framtid etter Generalkonferansen i St. Louis som fortjener «den gode» er the Simple Plan. Den er ikke bare god, men den soleklart beste. The Simple Plan ikke er blant de tre hovedplanene, men gode krefter vil garantert spille den inn i forhandlingene og diskusjonen på Generalkonferansen.

Filmen «Il buono, il brutto, il cattivo» (fra 1966) er mest kjent under sin engelske /amerikanske tittel «The good, the bad and the Ugly». På norsk fikk den (i 1982) navnet «Den gode, den onde og den grusomme» – som jeg finner mer i samsvar med den italienske originaltittelen. For både «brutto» og «cattivo» har element av ondskap/grusomhet i seg, som «bad» og «ugly» ikke helt får fram.

Å anvende filmtittelen på planene for A way Forward grenser selvfølgelig til det tabloide, men det problematiske begrenser seg ærlig talt bare til at «the One Church Plan» (OCP) må få karakteristikken «den gode». Riktig nok er OCP uten sammenligning den klart beste av de tre hovedplanene, men vil likevel kun være et skritt i riktig retning.

The Simple Planer den eneste absoluttMetodist kan stå inne for og den eneste som yter LGBTQ+ -folk i kirka vår (og utenfor) ikke bare rettferdighet og respekt, men full aksept og inkludering på alle nivå og forhold til alle tjenester i kirken.

Konservative, såkalt «bibeltro» krefter i og utenfor kirka vår, har gjennom 47 år systematisk og nidkjært ført United Methodist Church inn i en tragisk situasjon. The Simple Plan gir Generalkonferansen en etterlengtet anledning til omsider å kvitte seg med skammen som et benkeforslag i 1972 påførte oss, og avslutte ørkenvandringen som det tragiske vedtaket sendte kirka vår ut på. (Det var etter et benkeforslag på Generalkonferansen i 1972, at kirkeordningen vår erklærte homofili som uforenlig med kristen lære.)

The Simple Plan vil ganske enkelt stryke de omstridte formuleringene og straffemekanismene knyttet til homofili i kirkeordningen; formuleringer som stenger LGBTQ+ folk ute fra full deltakelse i kirken vår. Forslaget medfører, i motsetning til de øvrige planene, ingen ytterligere kirkejuridiske/økonomiske komplikasjoner. Enklere blir det ganske enkelt ikke; ikke mer evangelisk og Kristus-tro heller. Det enkleste er ofte det beste; og i denne saken er det ingen tvil.

Les gjerne mer om the Simple Plan her: https://um-forward.org/

Tilbake til il brutto og il cattivo – den onde og den grusomme. The Traditional Plan (TP) og the Connectional Plan(CP) er verdige kandidater til begge karakteristikkene. Når vi først må velge, blir Traditional Plan «den grusomme». TP vil gi kirken ytterligere blod på hendene, dessverre i bokstavelig forstand. TP vil forsterke fordømmelsen av homofili, og skjerpe sanksjonsmulighetene og represaliene mot de som bryter denne linjen. TP vil gjøre livet vanskeligst mulig for en gruppe som for lengst har lidd nok under kirkas fordømmelse. Med TP vil trakasseringen og fordømmelsen av LGBTQ-folk ikke bare fortsette, men intensiveres – og det med Bibel og Kirkeordning i hånden. Kan det bli verre??

«Gud elsker deg (kanskje), men du får ikke være prest eller diakon hos oss, og du får ikke vie homofile hos oss, og du får ikke selv gifte deg hos oss. Og kjærlighetsforholdet ditt, selv om du elsker din partner dypt og inderlig og ikke er utro, er likevel i strid med kristen lære. Og bryter du mot noe av dette vil du rammes av kirkelige represalier.»

For Connectional Plan gjenstår da karakteristikken «den onde», og det er greit nok. CP vil nemlig gå bort fra en geografisk organisering av kirken, og i stedet opprette tre «teologiske jurisdiksjoner». I én av disse vil planen samle alle homovennlige biskoper, prester, menigheter og personer i kirka vår! Det minner om da Methodist Church i USA i 1939 etablerte «Central Jurisidiction» hvor de samlet alle svarte, afroamerikanske menigheter for å holde resten av kirka ren og hvit. En rasistisk, apartheidaktig ordning som kirka vår omsider ble beklaget, men ikke før i 1996!! Hvordan kan man tenke på å gjenta et lignende svik og forræderi – denne gangen i forhold til LGTBQ-folk og deres allierte blant pastorer, menigheter og metodister som ønsker en åpen, inkluderende kirke? Vi finner at en slik tanke kan kalles ondskap.

Fornektelse av fornuft og bibel

Særlig the Traditional Plan bygger på en «teologi» og bibelforståelse som tilhører historiens skraphaug. Gudsbildet planen formidler er tragisk, og knapt forenlig med den metodistiske grunntanke om en nådig og kjærlig Gud. Planen og dens tilhengere tar ikke hensyn til noe av det nyere forskning har lært oss i forhold til lesing av hellige skrifter generelt og Bibelen spesielt. Den er også ignorant og fornektende i forhold til nyere kunnskap om homofili og menneskelig seksualitet. Planen bygger på et bibelsyn og argumenter som led et sviende, fortjent og selvfølgelig nederlag i spørsmålet om kirkens forhold til slaveri og kvinnelige prester. Ufattelig at man nå bruker samme bibelforståelse i forhold til LGBTQ-saken!

absolutt-np-genser

Takk til David Hayward for velvillig tillatelse til å gjengi denne tegningen.

TP bygger på en fornektelse av fornuften – som er en av søylene i det wesleyanske «kvadrilateralet» – for ikke å snakke om fornektelse og vrangforståelse av Skriften. Ved alle anledninger hvor United Methodist Church har nedsatt en kvalifisert teologisk kommisjon for å vurdere homofilispørsmålet, har konklusjonen vært at man ikke kan bruke Bibelen for å begrunne Kirkeordningens fordømmelse av homofili. Det samme er tilfellet i mange andre (mainstream) kirkesamfunn som har gått foran oss og kvittet seg med det konservative åket.

For å bruke noen norske lignelser, så minner TP-planenes forkjempere om museumsvokterne som tviholdt på treski, kjempet mot v-stilen i hoppbakken og ville forby skøyteteknikk i skiløypa.