United Methodist Church, slik mange av oss lærte å elske den og kjenne den, døde i St. Louis 26. februar 2019. Sånn dagen derpå, kjennes faktisk det overraskende ålreit. Alt kan/skal bli nytt! Uansett hva som skjer, verken kan ikke kirka vår bli den samme som for en uke siden. Og uansett vil jeg, så lenge det er livspust i meg, forsake Traditional Plan og alt dens vesen. Det bør alle metodister av god vilje gjøre.
Etter Generalkonferansen i St. Louis har absoluttMetodist så mye på hjertet og i hodet at vi heller skal gjøre dette kort. I alle fall i første omgang. Situasjonen er dessuten så uavklart, både internasjonalt, nasjonalt og lokalt at det blir rikelige og gode grunner til å komme tilbake siden. Traditional Plan, som ble vedtatt, er jo åpenbart konstitusjonell og i strid med kirkeordningen på flere punkter. Dessuten skal også korrupsjonsanklager og mulig kjøp av stemmer granskes.
Det største / alvorligste problemet er likevel tiden. Som kirke er vi langt på overtid av tilleggstiden med tanke på anerkjennelse og full inkludering av LGBTQ+ folk på alle nivå og i alle tjenester innen kirka. Vi har fortvilte menneskers blod på hendene.
Kan vi etter St. Louis med noen rett og troverdighet oppfordre våre LGBTQ+-medkristne til å holde ut litt til og bli værende i kirka vår? Blir ikke det som å oppfordre offeret til å bli boende sammen med overgriperen?
«Nåden skal være luften jeg puster»
Å følge Generalkonferansen tett gjennom live streaming og oppdateringer / nyheter på en rekke sosiale medier og kanaler gjennom tre dager, var en berg-og-dalbane. Jeg har vært frustrert, sint, trist og forbannet / hellig vred. Avbrutt av små, men salige glimt av nåde og håp. Jeg har sett og hørt delegater utstråle ånd og hellig glød; men sannelig det helt motsatte også.
«Nåden skal fortsatt være luften jeg puster»,var en av mange trøstende og oppmuntrende utsagn jeg registrerte på sosiale kanaler under siste dag av Generalkonferanse. Og vedkommende fortsatte: «Verden er fortsatt mitt sogn! Sosial og åndelig hellighet vil fortsatt være mitt oppdrag; å bringe godt nytt (evangeliet) til fattige og undertrykte mitt vitnesbyrd, og å elske alle mine medmennesker og yte rettferdighet til de mest sårbare vil fortsatt være mitt kall!»
Og det siste som ble sagt i de offisielle forhandlingene i St. Louis var profetiske ord fra delegasjonen fra Western Jurisdiction: «vi skal fortsatt være en fullt inkluderende kirke»!
Her er hele uttalelsen fra WJ:
«We have long appreciated the richness of the global diversity of our United Methodist Church and have embraced opportunities to join with you all in the work of making disciples for the transformation of the world.
We also understand the purpose of the Church to be in mission and ministry. Consequently, we in the West have been functioning for years as One Church committed to full inclusion, seeking to be a home for all God’s people.
Today we acknowledge the fracture of this body, yet we worship a God who tells us that the body of Christ has many parts, all equally valued. Rooted in Wesleyan tradition, grounded in Scripture and committed to mission and ministry, the Western Jurisdiction intends to continue to be one church, fully inclusive and open to all God’s children, across the theological and social spectrum.
We know from experience we are stronger when we live together as progressives, traditionalists, and centrists in our Church. Many times during this Conference we have sung or prayed or blessed each other with the reminder that we need each other.
We also know there are others who feel the same way today, so we invite you to be in dialogue with us as we move forward together into a future with hope.
May God continue to bless us for the sake of the world. Thank you.»
Det var ord det var godt å ha med seg inn i en ellers mørk, svart og stormfull både ute og i egne tanker.
Alt kan / skal bli nytt!
absoluttMetodist har det ikke akkurat for vane å verken få, eller påberope seg syner/visjoner i utrengsmål. Men da jeg våknet i dag, lyste faktisk to sitater foran meg. Det var bibelordet/løftet: «Se, jeg gjør alle ting nye»,og sangstrofen «There‘s no turning back».
Dagen derpå velger jeg derfor ikke å se på Generalkonferansen i St. Louis som slutten, men begynnelsen. Alt kan/skal bli nytt! Det er ingen vei tilbake! På ruinene av det gamle er vi gitt en kjempemulighet til å bygge en kirke med virkelig åpne hjerter sinn og dører.
Oppi alt fikk den progressive, evangeliske delen av kirken med seg et momentum fra St. Louis; det gjelder det å utnytte maksimalt i den uoversiktlige tiden som ligger foran oss. Det beste i dansk og norsk metodisme bør for eksempel snarest søke sammen; og vi må konsultere med progressive konferanser og menigheter i USA.
Traditional Plan gjør at merkevaren UMC er kompromittert for lange tider. Initialene vil heretter vil signalisere Unfriendly Museum Church. Men metodismens idé klarer ikke TP å kvele.
absoluttMetodist har tro på en «tredje dag». Det beste fra kirka vår vil gjenoppstå, i ny skikkelse. Gjenkjennelig med sin betoning av Guds betingelsesløse og grenseløse nåde og kjærlighet, og forsikringen om at den faktisk gjelder alle. En kirke som er åpen, inkluderende, vennlig og nådig; ikke utestengende, dømmende, intolerant og uvennlig. En kirke hvor vi stadig vil oppleve å se på hverandre med glede og si: «brenner ikke hjertene våre når vi deler brødet med hverandre!» En kirke med et bord hvor det er plass for alle. «For everyone born, a place at the table», som metodisten Shirley Murray (New Zealand) så flott skriver i sin salme:
For everyone born, a place at the table,
for everyone born, clean water and bread,
a shelter, a space, a safe place for growing,
for everyone born, a star overhead,
and God will delight when we are creators
of justice and joy, compassion and peace:
yes, God will delight when we are creators
of justice, justice and joy!
For gay and for straight, a place at the table,
a covenant shared, a welcoming space,
a rainbow of race and gender and colour,
for gay and for straight, the chalice of grace,
For woman and man, a place at the table,
revising the roles, deciding the share,
with wisdom and grace, dividing the power,
for woman and man, a system that’s fair,
For young and for old, a place at the table,
a voice to be heard, a part in the song,
the hands of a child in hands that are wrinkled,
for young and for old, the right to belong,
For just and unjust, a place at the table,
abuser, abused, with need to forgive,
in anger, in hurt, a mindset of mercy,
for just and unjust, a new way to live,
For everyone born, a place at the table,
to live without fear, and simply to be,
to work, to speak out, to witness and worship,
for everyone born, the right to be free,
Mer siden….
absoluttmetodist.com 