Tyske metodister gjorde sist søndag akkurat det biskop Christian Alsted to dager tidligere hevdet at den norske årskonferansen ikke hadde lov til å gjøre – nemlig å midlertidig fristille seg i forhold til kirkeordningens «homoparagrafer». Selvfølgelig kunne vi også gjort det! Det eneste som krevdes var evangelisk mot og vilje. I stedet ble det i Norge argumentert med at vi ikke måtte vedta noe som ville gjøre de ortodokse/konservative «ubekvemme»…!
Søndagens (22.november) vedtak fra Kirchenvorstand i den tyske Evangelisch-methodistische Kirche, synes å være helt i tråd med forslaget fra Ole-Einar Andersen (Trondheim menighet) om at Metodistkirken i Norge skulle erklære seg midlertidig ikke-forpliktet på homoparagrafene.
«Kirchenvorstand» tilsvarer Sentralkonferansens Råd som, fordi den tyske metodistkirken er egen sentralkonferanse i UMC, også er et nasjonalt, tysk råd. Evangelisch-metodistische kirche er også den største United Methodist Church i Europa.
I referatet fra det digitale møtet i Kirchenvorstand, heter det: «Mit dieser Entscheidung werden in der Ordnung der Kirche die wenigen Passagen mit negativen Aussagen zum Thema Homosexualität sowie die dazugehörigen Verbote kirchlicher Handlungen vorläufig außer Kraft gesetzt.» Altså en foreløpig/midlertidig tilsidesettelse av homoparagrafene i kirkeordningen –forbudene mot kirkelige handlinger (ekteskaps-inngåelse).Og vedtaket ble ifølge referat fra Kirchenvorstand gjort med overveldende (überwältigender) flertall.
Så godt at Evangelisch-metodiostische kirche lever opp til sitt navn, og ikke tar bekvemmelighetshensyn!
absoluttMetodist sier ikke at resultatet i den norske Årskonferansens ville blitt annerledes uten biskopens «innstruks» før han åpnet for debatten rundt Andersens forslag fredag. Men, det var en uheldig føring å legge på årskonferansens behandling, i alle fall uten samtidig å gjøre oppmerksom på at andre årskonferanser faktisk har distansert seg fra homoparagrafene:
Det gjelder for eksempel hele Western Jurisdiction i USA – en jurisdiksjon (ala sentralkonferanse) som omfatter åtte årskonferanser, syv biskoper og hundrevis av metodistmenigheter i en rekke amerikanske stater (Alaska, Arizona, California, Colorado, Hawaii, Idaho, Montana, Nevada, Oregon, Utah, Washington, Wyoming, Guam, og en del Stillehavs-øyer)
Mest hensyn til mobberen?
Nå ble det heller ingen reell debatt rundt Andersens forslag i Årskonferansen, fordi konferansen vedtok å utsette behandlingen til etter neste Generalkonferanse. Et utsettelsesforslag og -vedtak som er rimelig meningsløst. Hele poenget med Andersens forslag var jo nettopp knyttet til ventetiden fram mot neste Generalkonferansen; en midlertidig suspensjon av homoparagrafene, for å stanse uretten og diskrimineringen av skeive i påvente av neste Generalkonferanse.
Men det verste var nesten at utsettelsen ble begrunnet med at en del prester og legfolk i konferansen angivelig ville føle seg «ubekvemme» dersom vi valgte å fristille oss fra homoparagrafene nå. Tenk det! Stakkars! Ærlig talt; hva er disses «ubekvemhet» målt mot all smerte, skam og utenforskap LGBTQ+folk opplever som følge av kirkens fordømmelse?
Å ta større hensyn til de ortodokse/konservatives «ubekvemhet» enn fortsatt urett mot skeive, blir som å forsvare mobberen framfor den mobbede. Ja, absoluttMetodist sidestiller det med å ta større hensyn til overgriperen enn offeret.
Ingen tanke, håp eller drøm om å bevare en (illusorisk) metodistkirkelig enhet kan forsvare det.
PS:
Heldigvis vedtok Årskonferansen at Hovedstyret på kirkens vegne skal formulere en offisiell beklagelse og unnskyldning til skeive, for den urett kirka vår har begått.
Desto viktigere at dette blir en utvetydig, troverdig unnskyldning – uten forbehold – og en understrekning av skeives hellige verdi som skapt i Guds bilde, elsket av Gud og fullt akseptert av kirken.
absoluttmetodist.com 