ny salme: «Nåden feiger aldri ut»

«Nåden feiger aldri ut» er tittelen på en ny salmevise skrevet av Ole-Einar Andersen. Salmetittelen er hentet fra en hilsen som Kirkerådets leder, Kristin Gunleiksrud Raaum ga under festgudstjenesten for Den norske kirkes nye preses, biskop Olav Fykse Tveit, i Nidarosdomen 11.oktober 2020. Salmevisa tilegnes med frimodighet dem begge – og stilles til fri bruk for alle.

Den konkrete bakgrunnen for salmen er denne: Andersen fulgte den direktesendte festgudstjenesten fra Nidarosdomen på tv i oktober, og tok umiddelbart notater fra hilsenen som Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum framførte.  Der sa hun blant annet:

«Kirken skal by på fellesskap, et sted der ytre stash og iscenesatt prakt ikke teller. Kirken er et rom for de lange linjer. Det ligger under som en dypt forankret klangbunn i folks bevissthet: i kirken er det alvor og sannhet som gis rom. Som kirke har vi snublet og famlet. Men også kirken holdes oppe av Guds nåde. Den holdes sammen av Guds uforbeholdne kjærlighet til oss, til alle mennesker. Kirken er i verden som et forsonende fellesskap, med en felles forpliktelse: å løfte frem Guds kompromissløse nåde.

Uansett om vi er her, i et storslått kirkerom, eller sitter hjemme hos oss selv, er vi alle omfattet av en nåde som aldri feiger ut. Den er der, for den som sørger og lider, for dåpsbarnet, for konfirmanten som mottar forbønnen eller i ekteskapet der to forenes i kjærlighet.

Evangeliet er ikke forbeholdt de få. Å reservere evangeliet for noen grupper, å bruke evangeliet til å holde noen ute eller nede, det er i strid med Jesu budskap. Hele grunnfortellingen om Jesus er at han åpner for mangfold. Jesus brekker Gudsriket åpent for alle – særlig dem som ble holdt utenfor. Dette forplikter kirken til å fortelle om en Gud som strekker hånden ut til mennesker, uansett hva som skjer. Slik at vi alle kan møte en kompromissløs nåde.»

Raaums sterke hilsen til preses Fykse Tveit, falt i god jord også foran tv-skjermen i Trondheim, og de første tekstskissene til salmen ble skrevet samme dag. Oppmerksomme lesere av den nye salmevisa, vil ikke overraskende gjenkjenne en del av Raaums tanker/formuleringer i flere av versene (også uthevet med halvfet skrift i sitatet fra hilsenen).

«Nåden feiger aldri ut» er Andersens andre salme med utgangspunkt i nåde-begrepet, som står sentralt i metodistisk teologi. (Hans salme «Raus og romslig er Guds nåde» ble publisert våren 2018.)

Den nye salmevisa synges til samme irske folkemelodi som salme nr 103 i Norsk Salmebok («I et skur ved Betlehem). Den kan veldig gjerne synges litt «pub-aktig», røft og livlig, mener salmeforfatteren. Og her er den:

– Jeg sier som da jeg publiserte «Raus og romslig er Guds nåde»; jeg håper at også «Nåden feiger aldri ut» vil bli sunget noen ganger, sier Ole-Einar Andersen. Om den skulle vise seg å bety noe for noen, er det supert. Kall den gjerne en «takknemlighetsgave» fra meg til kirka mi. Den stilles herved i alle fall til fri bruk og disposisjon for alle metodister og menigheter – og trossøsken i andre kirker.

– Ikke alle salmer er ment å bli «evergreens», men kan ha en funksjon i en spesiell tid og kontekst. Kanskje får «Nåden feiger aldri ut» leve lenge, kanskje får den et kort liv, men det er også helt ok. Selv døgnfluer har en funksjon i Guds skaperverk, sier Ole-Einar «absoluttMetodist» Andersen.

Kort om salmeskribenten:

Ole-Einar Andersen (f.11.12.1949) er livslang metodist og aktivt medlem av Metodistkirken i Trondheim. Han er cand.theol fra Universitet i Oslo (1975). Bortsett fra et år som feltprest i Luftforsvaret (1976/77) og et år på Forsvarets Høgskoles Hovedkurs (1984/85), jobbet han som (kultur)journalist i Adresseavisen fra 1975 til 2012. Nå stort sett pensjonist.