I 2022 er det 50 år siden (mannlig) homofili ble avkriminalisert i Norge. Like lenge har Metodistkirken i Norge fordømt enhver form for homofil kjærlighet – og gjør det fortsatt. Hvor forstemmende tragisk og skammelig er det på en skala fra 1 til 10?, spør absoluttMetodist – og svarer: minst 12.
Mens Norge, med støtte fra myndighetene, skal markere 50-års avkriminalisert homofili med et yrende, livsbejaende «Skeivt Kulturår 2022», bør ’22 for Metodistkirken i Norge være et skammens og selvransakelsens år. Vi går altså inn i «Skeivt Kulturår» som en 50-årig homofili-fordømmende kirke; en fordømmelse som bare har vokst i form av skjerpelser i kirkeordningen (Book of Discipline) siden det ulykksalige, homofobiske benkeforslaget ble vedtatt på generalkonferansen i 1972.

Å fortsatt hevde, i 2022, at all LGBTQ+ kjærlighet er i strid med kristen lære, er et utslag av «kriminell» bibelforståelse, teologi og etikk. Som kirke mister vi med rette all troverdighet og relevans. Egentlig burde vi miste offentlig støtte også, for å praktisere en teologi som ikke bare er i strid med bærekraftig teologi, men også med norsk lov…
Kirka vår har lenge snakket om, og sukket over, at homofilispørsmålet truer med å splitte oss. absoluttMetodist har for lengst sluttet å se på det som en trussel, men som et håp. Dersom vi ikke snarest distanserer oss fra Kirkeordningens antievangeliske homofilparagrafer og erklærer oss som en fullt LGBTQ+ aksepterende og inkluderende kirke, MÅ kirkesplittelsen bare skje. Bring it on! Jo før jo heller. absoluttMetodist vil ikke felle en tåre for annet enn at det har tatt altfor lang tid.
Metodistkirkens Årskonferanse i 2019 vedtok å opprette en arbeidsgruppe som skulle besvare spørsmålet om «hva skal til for at Metodistkirken i Norge skal kunne leve med et fullt ut inkluderende syn på menneskelig seksualitet». Denne arbeidsgruppen kastet kortene uten å avgi en eneste rapport. Fallitterklæringen er forsøkt (bort)forklart med henvisning til praktiske Covid19-forviklinger. Det står ikke til troende, og kan uansett ikke brukes som unnskyldning med dagens kommunikasjonsteknologi. absoluttMetodist erfarer at den reelle årsaken til nedleggelsen er at motsetningene i utvalget var så store at det var umulig å samles om noe som ligner inkludering og aksept av skeive og deres kjærlighet i kirka vår.
Beklagelse uten troverdighet
Noen viser ennå med en slags stolthet til den «historiske» uttalelsen som Hovedstyret formulerte på vegne av Årskonferansen 2020:
«Metodistkirken i Norge innrømmer og beklager de fordømmende holdningene og handlingene som har påført lhbt+-personer krenkelser, skade og lidelse i stedet for verdighet. Dette er i strid med evangeliet om Guds ubetingede nåde og kjærlighet. Hvert menneske er skapt i Guds bilde og elsket av Gud.»
Dette vel og merke på vegne av en Årskonferanse hvor faktisk 32 av 108 presterte å stemme imot at kirken i det hele tatt skulle komme med en beklagelse, og 6 stemte blankt – altså var det 35,1 % (!) av konferansen som ikke ønsket at vi skulle beklage! Et skammelig høyt tall.
Så lenge vi ikke har gjort noe for å følge opp dette i praksis, er uttalelsen uansett lite å være stolt av. Snarere tvert imot. Den framstår snarere som et hån: «Beklager at vi har påført deg krenkelser, skade og lidelse, men du skjønner sikkert at vi bare må fortsette å gjøre det».
Beklagelsen har ikke brakt oss et skritt videre, for den mangler troverdig oppfølging. Kirka vår, inkludert Kabinettet, Hovedstyret og Årskonferansen toer sine hender og fortsetter å diskriminere og påføre mennesker skam, mindreverd, lidelse og død. Metodistkirken i Norge velger å stå i den samme undertrykkende teologiske og etiske malpraksisen som før.
absoluttMetodist synes det er nitrist å se hvordan engasjementet og gløden som lå bak forslaget fra «de 88» til Årskonferansen i 2019 har forvitret i kirka vår; først gjennom et utvannet Årskonferansevedtak som slett ikke i varetok intensjonen i det opprinnelige forslaget, og senere gjennom bevisst taushet og trenering.
Suspendér homoparagrafene!
Man skylder på at vi som kirke ikke kommer videre før Generalkonferansen for United Methodist Church har sagt sitt. Generalkonferansen utsettes stadig som følge av Covid19. Med stadig nye pandemivarianter, er det også helt i det blå når en ny generalkonferanse lar seg arrangere.
Derfor er det helt nødvendig at Metodistkirken i Norge (og gjerne Danmark) omsider viser evangelisk mot og vilje og fristiller seg fra Kirkeordningens «homoparagrafer». Tiden er overmoden for at vi, uten å vente på United Methodist Church, foretar en teologisk/etisk avkriminalisering av homofil kjærlighet og tilbyr full oppreising og aksept. Av hensyn til de skeive, selvfølgelig, men også av hensyn til vår egen teologiske troverdighet og hvilket Gudsbilde vi ønsker å formidle og representere. Årskonferansen 2020 hadde muligheten, men stemte ned et forslag om å tilsidesette homoparagrafene. absoluttMetodist profeterer at Årskonferansen 2022 vil få muligheten igjen….
En ny/fornyet, progressiv og livsbejaende Metodistkirke tvinger seg fram, og med det et nytt spørsmål seg fram: Hvem kan og skal ledes oss videre og inn i denne nye norske / skandinaviske / europeiske / internasjonale Metodistkirken med nødvendig tillit?
Dagens «kabinett» har dessverre diskvalifisert seg selv, og har for mye belastende bagasje. Biskopen har for metodister flest vært fraværende i denne saken, og synes i beste fall å motstrebende tilpasse seg det som må komme. Tilsynsprestene har heller ikke akkurat utmerket seg som «profetiske aktivister» ; tross enkelte fagre ord og tanker har det vært null handling, utspill og kall til oppbrudd. Hovedstyret har i oppfølgingen av sin uttalelse i 2020 skuffet kapitalt, og synes i økende grad å være i lomma på kabinettet.
Hovedinntrykket er at dagens kirkeledelse (og Årskonferansen) har vist større omsorg og engasjement for konservative presters og menigheters «samvittighet» og stilling innenfor en «ny» Metodistkirke, enn for de skeives plass og tilhørighet i dagens.
Og vi har åpenbart samvittighet til fortsatt å fordømme skeiv kjærlighet i Jesu navn på 50’ende året – and counting….

—