Oslos tre metodistmenigheter planlegger å slå seg sammen, og på litt sikt etablere seg i nytt kirkebygg/eiendom – muligvis utenfor sentrumskjernen. absoluttMetodist ønsker veldig lykke til. Dette er spennende, men også dramatisk nok til at planene åpner for nysgjerrige spørsmål knyttet til både begrunnelse, visjon og gjennomføring.
Særlig for andre metodistmenigheter i det som i norsk sammenheng kan kalles «storbyer», vil det være både nyttig, interessant og verdifullt å få del i hvilke tanker, vurderinger, begrunnelser og ikke minst offensive visjoner som ligger bak ønsket om sammenslåing og «nystart» av Metodistkirken i Oslo. Selvfølgelig er det store lokale forskjeller, men en del grunnleggende utviklingstrekk og problemstillinger har for eksempel Stavanger, Bergen og Trondheim felles med Oslo. Ikke minst spørsmålet Hvordan vil og kan vi være meningsfulle urbane kirker i 2022 og årene framover?
absoluttMetodist vil derfor oppfordre folk som kjenner planene fra innsiden om å dele tanker og informasjon med resten av metodist-Norge. Oppfordringen gjelder også kirkens ledelse, særlig fordi kabinettet er sterkt involvert gjennom tilsynsprest Knut Refsdal som etter oppfordring fra Bjølsen initierte prosessen høsten 2021, og har ledet flere av møtene.
Utfordringene står i kø for Metodistkirken i Norge, også om vi holder det trolig kirkesplittende homofilispørsmålet utenfor. Mange av menighetene våre sliter med aldrende medlemsmasse, nedgang i medlemstall og aktivitet. Etter absoluttMetodists mening er kirka vår havnet i en identitetskrise i møte med dagens og morgendagens samfunn. Vi er «bakpå». Dette gjør signalene og fra Oslo ekstra interessante. Hva slags kirke ønsker vi å være, og hvordan?
Den aktuelle saken er altså at de tre Oslomenighetene, Oslo Central, Metodistkirken på Bjølsen (Immanuelskirken) og Metodistkirken på Grünerløkka (Oslo 1. Metodistkirke), for et drøyt halvår siden startet en konkret samtale/prosess med tanke på sammenslåing. Dette har vært et gjentakende tema i Oslo mange år tilbake, ikke minst gjennom initiativ fra Grünerløkka, men tidligere forsøk har av ulike årsaker feilet. Denne gangen ser det ut til å kunne «gå veien». Arbeidsgrupper er etablert for å jobbe med økonomi og lokalisering, og innhold.
Prosessen innen og mellom menighetene karakteriseres som åpen og uten hemmelighold. Oslometodister imellom snakkes det rimelig fritt om planene. Det er gitt orienteringer på gudstjenester og informasjonsmøter. Saken vil også bli tema på vårens menighetskonferanser (årsmøter).
Ønsket om en sammenslåing skal idag være sterkt fra alle de tre menighetene, selv om den første euforien har veket i møte med realitetene. absoluttMetodist vet av egen erfaring at de tre menighetene har hver sin identitet, og det er til dels «kulturforskjeller» som må over vinnes. Sammenslåing / flytting har også har følelsesmessige aspekt som ikke må undervurderes. Overfor absoluttMetodist uttrykkes det (optimistisk) håp om at menighetene vil holde felles gudstjenester fra og med 2023, og styre mot full sammenslåing i 2024.
Et uavklart, og veldig viktig, punkt er ennå uavklart, og det er spørsmålet om framtidig lokalisering. Det ligger i kortene at den nye menigheten i starten vil ha Oslo Central som sin base, men St. Olavs gate 28 anses ikke som noe «blivende sted». Den sammenslåtte menigheten må derfor bli enig om hvor den skal flytte og «nyetablere seg». (Flytteplaner som Oslo Central allerede en tid har tumlet med på egen hånd).
Et, i alle fall inntil nylig ganske hett alternativ, skal være å kjøpe Bakkehaugen kirke på Tåsen fra Den norske kirke(!). Dette er en eiendom som gir mulighet for tilbygg og en ønsket samlokalisering med Hovedkontoret. Etter hva absoluttMetodist har grunn til å tro, står tanken om Bakkehaugen sterkest i Oslo Central, mens skepsisen er noe større på Bjølsen. Det er også et spørsmål om timing. Bakkehaugen kan fort ryke fordi metodistmenighetene ikke rekker å komme langt nok i prosessen før de må slå til. Men, det kan fort dukke opp flere kirker, eller andre typer lokaler, for salg. Det gjelder bare at prosessen er kommet så langt at det er mulig å handle raskt når muligheten byr seg.
Metodistkirken på Bjølsen skal være innstilt på å selge hele sin 5 ½ etasjes bygård (kirke og leiegård), og dermed ta med seg mye frigjort kapital inn i sammenslåingen. (Det antydes over for absoluttMetodist at menigheten ikke klarer å drifte bygget selv i mer enn tre-fem år framover, noe som aktualiserer både salg og sammenslåing). Oslo Central sitter jo på et anselig antall millioner kroner etter at St. Olavsgate 28 ble solgt for 10-12 år siden, og skal ha minst ca 120 millioner «på bok». Menigheten har fortsatt 33 år igjen av en 50 års leieavtale med gårdeierne Jahr Eiendomsutvikling AS, men allerede før sammenslåingen ble aktuell, hadde Oslo Central begynt å lete etter nye (kirke)lokaler. Med sammenslåingsprosjektet er utflyttingen aktualisert.
Kirken vår på Grünerløkka vil det av ulike årsaker trolig være vanskeligere å selge, men menigheten kan trolig ta med seg gode, framtidige løpende leieinntekter inn i sammenslåingen.
Midlene fra Bjølsen og Oslo Central vil uansett gi den nye metodistmenigheten brukbare økonomiske muskler til både å kjøpe seg nytt lokale og starte på nytt. Men altså: hvilke analyser, vurderinger og visjoner ligger bak?? Del det med oss, please!
—
Et prinsipielt spørsmål til kabinett/Hovedstyre til slutt: Det er vel Metodistkirken i Norge som i utgangspunktet eier våre kirkeeiendommer. Kan menigheter som selger sin kirke og omstrukturerer sin virksomhet regne med å få beholde hele salgsbeløpet selv, til nysatsing og drift?
absoluttmetodist.com 