Metodistkirken i Norge åpner for vigsel av homofile! Det er egentlig historisk og veldig bra. Når absoluttMetodist likevel ikke allerede har jublet hemningsløst over Årskonferansevedtaket fra lørdag 25.juni, er det fordi det både kunne og burde skjedd med større verdighet og tydelighet.
Det er i praksis rimelig grunn til å være glad for vedtaket, men det er definitivt med en ekkel bismak av uverdig kirkejurdisk fiksfakseri. For vigsel av skeive er fortsatt i strid med kirkeordningen vår, vi har bare funnet en måte å omgå bestemmelsen på, betinget av en stilltiende garanti fra biskopen om at det å vie skeive ikke vil føre til represalier de nærmeste 2-3 årene. En «garanti» som så langt bare er konferansens tolkning av sin egen henstilling til biskopen. Årskonferansen forventer at eventuelle klagesaker vil bli «lagt i skuffen» og ikke behandlet.
Dermed blir vigsel av skeive en ordning vi liksom «lurer» oss til. Det kler oss som kirke dårlig og viser manglende respekt for LGBTQ+ folk som ønsker å vies i Metodistkirken. De hadde virkelig omsider fortjent at kirka slo sine dører opp og ønsket velkommen til vigsel som en selvsagt ting og ikke i strid med Kirkeordningen.
Tenk hvor mye verdigere, riktigere og hyggeligere det hadde vært om Årskonferansen’22 med rak rygg og integritet hadde fristilt oss fra homoparagrafene i Kirkeordningen inntil kirkens prosess i forhold til spørsmålet om «menneskelig seksualitet er fullført! (trolig Generalkonferansen 2024). Den muligheten hadde konferansen, med støtte i tre gode forslag som aldri ble reelt behandlet. For nok en gang prioriterte årskonferansen gjennom en konsensusprosess å ta mer hensyn til «indre enhet» enn å fighte for skeives plass i kirka.
Det omforente konsensusvedtaket fra Årskonferansen sist lørdag (25.juni)», innebærer altså at kirka vår åpner for vigsel av homofile. Men, det er avhengig av at biskop Alsted i perioden fram til neste Generalkonferanse velger å etterleve konsensusvedtakets henstilling til biskopen om ‘å sette klagesaker mot prester og diakoner som foretar vigsel av likekjønnede på vent («held in abeyance») til kirkens prosess er fullført. I denne perioden forblir prester og diakoner i «good standing».’
(Bakteppet er en oppfatning om at neste Generalkonferanse og påfølgende Sentralkonferanse 2024/25 vil gjøre UMC til en LGBTQ+ inkluderende kirke. Det er det som ligger i vedtakets uttrykk: «kirkens prosess». Men man vet jo ikke sikkert at Generalkonferansen faktisk vil gjøre et slikt vedtak.)
Biskopen kunne ikke gi en slik garanti i åpenkonferanse. Han er bundet av Kirkeordningen, lojal mot The Protocol, og har også følsomme hensyn å ta i dette spørsmålet, særlig i forhold til den baltiske delen av bispedømmet. Dette har absoluttMetodist faktisk forståelse for, selv om vi hadde ønsket en mer proaktiv holdning og handling.
Kirkelig indremedisin
Tilsynsprest Knut Refsdal orienterte i plenum om at forslaget var avklart med biskopen før det ble gjenstand for konsensusbehandling. Biskopen motsatte seg heller ikke at forslaget ble behandlet, og signaliserte ikke at vedtaket ville være «ulovlig». Årskonferansen oppfattet åpenbart at dette var så langt biskopen kunne gå i åpen konferanse. Konferansen forstod det som en ikke-uttalt, stilltiende garanti, også om at biskopen på eget initiativ heller ikke vil gripe inn mot prester som foretar «homovigsler».
absoluttMetodist understreker at vår skepsis og kritikk av saksbehandling og vedtak ikke går på biskop Alsted, men på Årskonferansen som nok en gang «feiget ut» gjennom indremedisinsk konsensusbehandling.
Hvem blir først?
Men gjort er gjort og spist er spist. Det som nå mangler før den første vigselen av skeive i en norsk Metodistkirke er en godkjent metodistisk liturgi for vigsel av likekjønnede, og prest(er) som er klar til å foreta slik vigsel. Den første vigselshandlingen vil bli en viktig test på holdbarheten i Årskonferansens forståelse av at det ikke vil føre til represalier.
En offentlig godkjent. metodistisk vigselsliturgi vil trolig være på plass i løpet av høsten. absoluttMetodist tror også bestemt at vi har en rekke prester som ønsker å vise likekjønnede. Og, nb: før en vigselsliturgi er klar, er det allerede nå fritt fram for at våre prester kan foreta forbønnshandling for allerede inngåtte ekteskap, dersom noen par skulle ønske det.
Ikke lenger uforenlig med kristen lære?
En naturlig tolkning av konsensusvedtaket om å åpne for vigsel av skeive, er at Årskonferansen dermed også mener at homofil kjærlighet ikke lenger er «uforenlig med kristen lære», slik det står i Kirkeordningen. Det indikerer en positiv endring i kirkens bibelforståelse som vil styrke utviklingen i retning av en mer bærekraftig teologi og sosialetikk.
Når det er sagt, er det viktig å minne om at Metodistkirken i Norge, som en del av the United Methodist Church, dessverre offisielt fortsatt en homofili-fordømmende kirke.
Årskonferansens vedtak endrer heller ikke at Metodistkirken i Norge fortsatt vil praktisere yrkesforbud for erklært homofile prester og diakoner – 50 år etter at homofili ble avkriminalisert i Norge.
Vi er på vei, men har sannelig fortsatt et godt stykke å gå før vi er en LGBTQ+ inkluderende og aksepterende kirke, hvor skeive har en selvfølgelig plass og fulle rettigheter til tjeneste på alle nivå.
Kampen fortsetter!
—–
Her er en lenke til kirkeledelsens referat fra Årskonferansens behandling av denne saken: https://www.metodistkirken.no/hoved/artikkel/article/1661693
absoluttmetodist.com 