JEG STØTTER IMAMENS SKJERF

Jeg hadde tenkt at jeg, av egoistiske makelighetshensyn, skulle overse metodistbiskop Christian Alsteds (bort)forklaring av hans negative reaksjon på «Free Palestine»-logoen på imam Siad Dahir Alis skjerf under sist søndags festgudstjeneste for kong Fredrik i Aarhus.  Men, når jeg dertil leser metodistprest Ole Birchs kommentar til imamens egen redegjørelse, blir jeg som metodist selv så sjokkert og nedbrutt på min kirkes vegne at jeg vil og må uttrykke min forståelse og støtte til imam Siad Dahir Alis stillferdige markering. (linker til deres Facebook-innlegg i teksten under)

STRIDENS KJERNE: «FREE PALESTINE»-LOGOEN PÅ IMAM SIAD DAHIR ALIS SKJERF / STOLA. METODISTBISKOP CHRISTIAN ALSTED T.H..

Biskop Christian Alsted, jeg er uenig med deg i at kongegudstjenesten ikke var stedet for «den slags manifestasjoner» og at «Free Palestine»-logoen på skjerfet var upassende. Jeg tenker hvor ufattelig, ufortjent privilegert det i det hele tatt er å kunne arrangere en festgudstjeneste for en ny konge i vår fredelige del av verden, fri for bombesmellene og smerteskrikene som lyder fra Gaza.

Jeg synes Imamens palestinaskjerf/stola var en stillferdig, verdig og dempet markering / manifestasjon, godt tilpasset anledningen, og den forstyrret ikke gudstjenesten på noe vis. Det kunne endog vært forståelig om han også hadde brukt sterkere virkemidler. Og skal en gudstjeneste være en «fredet plett», uanfektet av verdens djevelskap? Det er jo fristende å spørre: Ble krigen i Gaza overhodet berørt under gudstjenesten? I forbønn eller preken?  Hvis ikke, er det meget urovekkende… Håper du kan avklare det.

(Også vår kirkes logo, korset og flammen, som du bar under festgudstjenesten kan jo tolkes som meningsytring. Blant annet som en støtte til fordømmelse og diskriminnering av  lgbtq+ folk og deres kjærlighet. Og samtidig som en støtte til en to-statsløsning som Nethanianu blankt avviser…)

At du i tillegg reagerer negativt på synet av palestinske flagg utenfor kirken, er helt ubegripelig. Den slags fredelig ytring demonstrasjon av støtte til en sak må være velkomment i våre nordiske demokrati og samfunn.

Ref: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10160117338614397&set=a.10150454150029397&type=3&ref=embed_post

Prest Ole Birch, jeg fatter ikke at du i tilsynelatende alvor kan hevde at «der findes ingen reel palestinensisk stræben efter fred, frihed og retfærdighed. Det er blot smukke ord…»

Jeg synes også at du overtolker logoens budskap, jeg leser slett ikke utslettelse av Israel i utformingen og budskapet. «Free Palestine» er et budskap alle bør kunne støtte.

Det pågår en rettferdig palestinsk frigjøringskamp mot en aggressiv okkupasjonsmakt, og har gjort det i mange tiår. En okkupasjonsmakt som også driver en nådeløs bosettingspolitikk med klare trekk av etnisk rensing. Den frigjørings kampen støtter jeg – og har gjort det siden 1967-krigen og starten på okkupasjonen.

Ref: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=7951558294859707&set=a.404609542887991&type=3&ref=embed_post

Så vil jeg si, og det er mitt svar på alle mulige reaksjoner på dette innlegget:

Ja, terrorangrepet fra Hamas 7. oktober var forferdelig og forkastelig, og jeg fordømmer det fullstendig. Men Israels respons er hinsides enhver akseptabel ramme. Ingen moralsk, politisk eller «kristelig» argumentasjon kan forsvare uhyrlighetene vi daglig leser og hører om fra Gaza.

Jeg støtter Israels rett til å leve i fred som selvstendig stat innenfor internasjonalt anerkjente grenser. Samtidig støtter jeg den mange-tiårige palestinske frigjøringskampen, og aksepterer slett ikke at jeg derved bidrar til jødehat. Det er fullt mulig, og det eneste forsvarlige, å elske israelere og samtidig fordømme den israelske okkupasjonsmaktens handlinger.

Det sterkeste bidraget til jødehat i dag, er det utvilsomt Netanyahu og hans regjerings krigføring som produserer og gir grobunn for – også for kommende generasjoner. Hittil mer enn 25.000 drepte and counting i Gaza, og titusener andre lemlestet og skadet for livet. Operasjoner og amputasjoner uten bedøvelse, sykehus som angripes, skrikende mangel på medisiner og mat. Mangel på santær- / hygienisk utstyr. Ødeleggelse av grunnleggende infrastruktur. Bombing av sivile mål og boliger. Palestinere som fordrives fra byer, landsbyer, gårder, hus og hjem.

For meg er dette åpenbare krigsforbrytelser, så får jurister finne ut som det også folkerettslig kvalifiserer til det. Moralsk er det uansett ingen tvil. Israels krigføring i Gaza er en himmelropende forbrytelse mot alt menneskeverd og respekt for liv.