Jo mer som avdekkes om «the Protocol», jo mindre lysten blir absoluttMetodist på at protokollen skal ratifiseres. Hovedinnvendingen er at protokollen, tross fagre ord, ikke gir noen garanti for at vi, straks tradisjonalistene ute, har en fullt inkluderende og aksepterende United Methodist Church oppe og står. I verste fall protokollen ikke verd papiret den er skrevet på.

absoluttMetodist aksepterer villig til at UMC betaler myyye for å bli kvitt WCA og alt dens (u)vesen. Men det må ikke bli «sølvpenger» for fortsatt å ofre våre skeive på en eller annen kirkelig enhets alter. Vi må ha garanti for at vi har en fullt LGBTQ+ inkluderende og aksepterende UMC oppe og står i det øyeblikk tradisjonalistene casher ut.

Den garantien gir the Protocol ikke, i alle fall ikke ennå. Det er umulig å gå inn for the Protocol før alle fromme ord er omsatt til konkret, kirkelig lovgivning (legislation).  Uten det, kan vi stå foran en ny ørkenvandring. Den tiden har vi ikke. Den bokstavelig talt blodige uretten har pågått lenge nok. Vi er på overtid. Alt annet enn en instant full inkludering og aksept, vil være et fortsatt blodig svik mot våre skeive medlemmer, medmennesker – og evangeliet. Beklagelig nok kan vi ikke ha tillit til at det videre arbeidcet med the Protocol faktisk vil endre på dette.

Vi kjenner dessuten at vi allerede er lei av å høre hvor smertefull og tøff prosessen har vært i the Protocol-gruppen. Hvor mange ganger har gruppen spurt seg selv om hvor smertefullt det har vært å være «skeiv» i kirka vår siden 1972?? Kirkens fordømmende holdning til skeiv kjærlighet har garantert kostet liv, smerte, fortvilelse som jeg våger å påstå langt overgår gruppens kvaler. Beskrivelsen av en tung og emosjonell «roller-coaster-ride», fortoner seg mer som en «joyride» (i begrepets ulike betydninger) sammenlignet med hvilke lidelser vrang bibelforståelse og teologi har påført skeive i og utenfor kirken i snart 48 år.

The Protocol har langt på vei lyktes i å kuppe den videre prosessen fram mot Generalkonferansen i. i mai. De har ettertrykkelig satt dagsorden. Dyktig gjort, det skal de ha. Men the Protocol og folka bak, må ikke tillates å ta resten av kirka som gissel i tiden fram mot generalkonferansen i mai. Alle andre samtaler og prosesser med mål om en fullt inkluderende kirke må få gå sin gang. For oss i Norge er det for eksempel kjempeviktig at den norske samtalen fortsetter, og munner ut i et klokkeklart forslag til Årskonferansen.

Noe av the Protocol’s styrke er bredden den utvilsomt representerer. Den kan ikke bestrides, men er ikke fullt så stor som protokollførerne liker å gi inntrykk av. Det er viktig å merke seg at de mest progressive/liberale kreftene i kirken ikke har vært representert rundt bordet, og aldri ble spurt om å sitte der. Samtalene har pågått bak lukkede dører, uten den åpenhet som skal ligge til grunn for alle råd og utvalg i kiren vår. Det er høyst kritikkverdig. Videre er det reist berettiget kritikk mot sammensetningen av «protokollgruppen», med tanke på både alder og kjønn. At initiativet dessuten er privat og selvrekruttert, uten noe kirkelig mandat, er også en stor svakhet.

For absoluttMetodist teller det også negativt at likhet og full aksept og inkludering av LGBTQ+ folk (og andre marginaliserte ), har aldri hatt prioritet i Protocol-gruppens samtaler.

Selv om protokollen innebærer en «vennskapelig skilsmisse» med WCA, synes ønsket om å bevare en størst mulig enhet det viktigste. Feil fokus! Streamingen av Protocol-seansen 13. januar var ikke spesielt opplysende. Ikke minst var fraværet av helt nødvendige, kritiske spørsmål påtakelig. Protocol-panelet slapp altfor lett unna.

absoluttMetodist innrømmer det. Vi ble regelrett forført av the Protocol da de første meldingene ble publisert. Utsikten til å bli kvitt WCA og andre IRD-våpendragere, overskygget vår normale kritiske sans.

Likevel er vi fortsatt ambivalent. The Protocol gir oss kvaler. Hadde vi hatt bedre tid, kunne vi ventet ut situasjonen og kanskje blitt kvitt tradisjonalistene på annet vis. Men den tiden har vi ikke. Traditional Plan er allerede gjeldende kirkelov i USA og uretten må ta slutty, snarest.

Nå må omsider hensynet til LGBTQ+ og sunn, bærekraftig teologi telle tyngst. Vil vi innen Generalkonferansen i mai ha noe som er bedre og mer realistisk enn the Protocol?

Vi kan håpe, men (minst) en protokolltilførsel er nødvendig: Den norske årskonferansen 2020 må kjenne sitt ansvar og vedta at Metodistkirken i Norge, uavhengig av alle andre prosesser, erklærer seg fullt inkluderende og aksepterende med øyeblikkelig virkning!

Det er vanskelig å si godt nytt år. Onsdag 1. januar 2020 er en helsvart skammens og sorgens dag for Metodistkirken (the United Methodist Church). Fra og med i dag er den direkte onde Traditional Plan gjeldende i kirken vår i USA. Det betyr at kirken skjerper sin fordømmelse av «skeiv» kjærlighet, skjerper straffereaksjonene og nekter LGBTQ+ personer rettigheter og muligheter til å tjene kirken. En beklagelig, uforståelig og uakseptabel legitimering av ondskap, urett, diskriminering og fordømmelse.

Med vedtaket av Traditional Plan på Generalkonferansen 2019, krysset kirken vår en rød strek, både teologisk og etisk. Heldigvis, og selvfølgelig, har flere årskonferanser og enkeltmenigheter i USA erklært at de ikke underkaster seg Traditional Plan, og har i stedet definert seg som «safe haven», et trygt tilfluktssted. Det er profetiske og evangeliske handlinger!

Også norske /europeiske lokalmenigheter bør snarest erklærte at de ikke vil føye seg etter en plan og kirkelov som erstatter nåde med straff og aksept med fordømmelse.  Selv om det av «tekniske kirkejuridiske årsaker» ennå er et år før Traditional Plan, Gud forby, blir gjeldende world wide, er det kjempeviktig at enkeltmetodister og lokalmenigheter snarest engasjerer seg og markerer standpunkt. Selv om 1. januar 2020 er ugjenkallelig en skammens dag.  Du og jeg, sammen med gode metodister verden over, kan prøve å hindre at hele 2020 blir stående som et skammens år. Da må vi ta de nødvendige skritt for å sikre at vi i 2021 vil ha en teologisk og etisk bærekraftig Metodistkirke for og i vår tid. En kirke som gjør at vi kan se våre medmennesker i øynene og si velkommen, i stedet for å slå blikket skamfullt  ned og råde dem til å gå et annet sted.

Det er ulike samtaler/prosesser i gang for å sikre en framtid for United Methodist Church som en fullt inkluderende og aksepterende kirke, og man kan selvfølgelig håpe og drømme om at Generalkonferansen i mai 2020 mirakuløst vil reversere/forkaste Traditional Plan.

Men gode metodister kan ikke passivt vente på utfallet. Vi må klart ta avstand fra både konkrete paragrafer, og ikke minst bibelforståelsen / «teologien» som ligger bak diskrimineringen, fordømmelsen og den formaliserte uretten som Traditional Plan særlig retter mot LGBTQ+ personer og skeiv kjærlighet.

absoluttMetodist er ikke påfallende optimistisk, dessverre heller ikke for samtalen/prosessen innen Metodistkirken i Norge. Derfor er lokalmenigheters vitnesbyrd påkrevet. absoluttMetodist mener det vil være viktige innspill og signal til de pågående samtalene, at lokalmenigheter allerede nå markerer hvor de står. Jo flere menigheter og enkeltpersoner som offentlig har distansert seg fra Traditional Plan og alt dens vesen, før årskonferansen skal avgjøre kirkens veivalg og holdning, jo bedre.

absoluttMetodist «tilbyr» en derfor en skisse /utkast til erklæring, som selvfølgelig fritt kan endres/omformuleres lokalt:

Vi, Metodistkirken i ……… erklærer at vår menighet distanserer seg fra Traditional Plan. og beklager at den nå gjelder i deler av United Methodist Church.

Vi beklager uretten som kirken altfor lenge har begått mot LGBTQ+ personer, og den ytterligere skjerpingen som ligger i Traditional Plan.

Vi vil ikke underkaste oss, dersom noen del av Traditional Plan fra neste år blir gjeldende for Metodistkirken i Norge.

Vi støtter alt arbeid for en fullt LGBTQ+ aksepterende og inkluderende kirke.

Vi støtter inngåelse av ekteskap mellom LGBTQ+ personer, og ordinasjon av LGBTQ+ prester og diakoner. Vi ser gjerne at slike handlinger blir foretatt i vår menighet og kirkebygg.

Vi forutsetter at pastorer som utnevnes til tjeneste i vår menighet, i holdning og handling står for de samme verdier.

—

Samtidig oppfordrer absoluttMetodist alle til å støtte metodistbevegelsen #Resistharm. Det kan man gjøre som enkeltpersoner og menigheter. Følg denne linken: https://resistharm.com  Der finner du også verdifull informasjon, bønner, gudstjenesteressurser –  og sterke historier.