SIVIL NATTVERDS(U)LYDIGHET

 absoluttMetodist har tatt tilsynsprest Knuts fastetidsråd ad notam. Jeg har telt og telt – til hundre og tilbake. Likevel er jeg hellig vred, og vel så det. Hvorfor? Fordi den nattverden jeg har tenkt å motta via et videoopptak av en nattverdsandakt, angivelig ikke vil være gyldig, ifølge min biskop. Et uforståelig synspunkt i virus- og pandemitider! Jeg oppfordrer flere metodister enn meg til sivil nattverdsulydighet gjennom «koronapåsken» 2020!

absolutt-sivil nattverdsulydighet

absoluttMetodist er kjent med at alle ordinerte pastorer (og diakoner?) i aktiv stilling i Metodistkirken i Norge, sist lørdag mottok et brev fra biskop Christian Alsted knyttet med hvilke rammer og betingelser som gjelder for å forrette og motta nattverd online.

Instruksen vitner om en teologisk og sjelesørgerisk umusikalitet og skremmende mangel på forståelse av den nye virkeligheten vi plutselig er blitt kastet inn i. Insisteringen på at kun «live» online nattverd gjelder, signaliserer ikke bare teologisk maktmisbruk, men misbruk av teologi.

absoluttMetodist sier med en gammel påskevettregel: «Det er ingen skam å snu» . Biskop og annen kirkeledelse (hvor er landsleglederen i dette spørsmålet??)  har evt fram til kl. 10.55 skjærtorsdag 9. april å gjøre det på. (Du kan se/lese hele biskopens brev på slutten av dette blogginnlegget)

I instruksen, som ble formidlet i en mail fra Hovedkontoret sist lørdag, understrekes at «online nattverd» kun gjelder for de som knytter seg opp til selve direktesendingen.

Brevet med instruksen åpner riktig så løfterikt, med sterk understrekning av at vi som kirke i disse tider må finne alternative måter å holde gudstjeneste og tilby pastoral omsorg på:

“The corona virus pandemic and government issued measures prevents us from having worship in our churches. This urges us to look for other ways to worship and to offer pastoral care.”

Men hva hjelper det, når biskopen raskt fortsetter slik:

«On-line Communion is an opportunity as part of a live-streamed on-line worship service ordevotion. When celebrating Holy Communion online I ask you to observe the following:

􀁸 Communion should only be offered during live streamed worship services, where people participate in real-time.

􀁸 If recordings of such live streamed worship services are made available for persons to view at a later time, you should note that communion should only be taken when participating in real-time.»

 

Hva er dette? Tenker vi at innstiftelsesordene mister sin kraft og gyldighet i opptak? Vi som rett etter påske skal lese bibeltekster om Kristus som plutselig åpenbarte seg og gikk gjennom låste dører…  er han ikke i stand til å være nærværende nok i en videonattverd i opptak? Skal vi som skal synge « Mørket seirer aldri over lyset»  la koronaviruset begrense virkekraften i vårt fremste symbol på Guds nåde, omsorg og kjærlighet?

Eller skal vi som kirke dele nåde, håp, og trøste, oppmuntre og utruste i en krisetid som få om ingen av oss har tidligere erfaring med? Er svaret da å presisere at nattverd i opptak er uten kraft og betydning?

Å stenge for Guds nåde

Jeg kan selvfølgelig forstå ønsket om å bevare en viss orden og kontroll med tanke på nattverden som et symboltungt sakrament. Men vi lever i helt spesielle tider. Både samfunnsliv, kirkeliv og våre personlige liv er i omveltning. Kirkene er stengt. Vi har ikke adgang til å møtes som menighet. Da må det da være mulig med en smule fleksibilitet?

Da må det være mulig å vise fleksibilitet, omsorg og tenke nytt i stedet for å konstruere stengsler for Guds nåde!?

Ja, lage ny teologi, om nødvendig. Teologi er ikke statisk og hugget i stein. Metodister er ikke dogmatikere. Et kjennetegn for oss er at teologi er en dynamisk, stadig skapende prosess. Teologien fornyes i møte med nye situasjoner og erfaringer.

Vår teologi blir stadig til i skjæringspunktet kirke/tro og samfunn. I det skjæringspunktet herjer akkurat nå koronaviruset. Teologi i dag, formes av de utfordringer vi står overfor i dag (les: korona), og hvordan vi hører Guds stemme i vår verden i dag. Når betingelsene for samfunns-, menneske- og kirkeliv forandrer seg, gjør teologien det også. Det krever en kontekstuell tilnærming og praksis – også i forhold til videonattverd i koronavirustider. ( jeg sa noe lignende i blogginnlegget « Korona kontra elementene» 21. mars. Det er utrolig skuffende at synspunktet det må gjentas og forsterkes.)

Sivil ulydighet!

absoluttMetodist vil helt bevisst se et par metodistiske nattverdsandakter i opptak skjærtorsdag. Jeg skal ha brød og juice/vin klart – og ingen biskop (egentlig er vi alle hjelpeprester i det alminnelige prestedømme…) skal få overbevist meg om at jeg der og da ikke erfarer Kristi nærvær!

Jeg oppfordrer frimodig andre metodister og venner av kirka vår til å gjøre det samme! Ta imot nattverd i opptak foran skjermen, mobilen og nettbrettet denne påska!  Gjerne flere ganger! Ulydighet mot biskopens nattverdsinstruks, er lydighet mot nådens og kjærlighetens evangelium i disse koronatider.

 

 

 

Korona kontra elementene?

I morgen (søndag 22. mars) holder metodistkirkens to tilsynsprester i Norge en direktesendt, online-videgudstjeneste. Det er bra. Men nattverden under videogudstjenesten er visstnok kun «gyldig» hvis man ser og deltar i «sanntid». Det er for absoluttMetodist komplett ubegripelig. Da lar vi viruset seire over kristenhetens fremste fellesskapshandling og -symbol.

Som metodister er vi ikke dogmatikere. (Metodistisk) teologi er ikke statisk. Teologien er noe som lever og dermed forandrer seg. Når teologien har et praktisk sikte og har relasjonen mellom Gud, mennesker og samfunn som fokus, da blir mennesket og samfunnslivet en relevant del av teologien og først da blir teologien relevant.

Vår teologi blir stadig til i skjæringspunktet kirke/tro og samfunn. I det skjæringspunktet herjer akkurat nå koronaviruset. Teologi i dag, formes av de utfordringer vi står overfor idag (les: korona), og hvordan vi hører Guds stemme i vår verden idag. Når menneskelivet forandrer seg, gjør teologien det også. Det krever en kontekstuell tilnærming og praksis – også i forhold til videonattverd i koronavirustider.

absolutt-coronanattverd

Som metodister er vi quadrilateralens folk; Skriften, Tradisjonen, Erfaringen og Fornuften. Dagens situasjon krever ikke minst at vi vektlegger fornuften!

I innkallingen til søndagens (nattverds)gudstjeneste med våre to tilsynsprester, understrekes det meget sterkt at: «Slik nattverdfeiring er kun mulig som en del av en direktesendt online-gudstjeneste, der folk deltar i sanntid. Hvis opptak av slike online-gudstjenester blir gjort tilgjengelige på et senere tidspunkt, bør lyttere/seere gjøres oppmerksom på at nattverd kun er mulig når man deltar i sanntid.»

Hva er dette? Er vi så «mer katolsk enn paven» at vi må følge søndagens videogudstjeneste «live» for at nattverden skal være «gyldig»?? Å i det hele tatt antyde at nattverden ikke er gyldig dersom jeg setter meg ned og ser gudstjenesten kl. 21.00 i stedet for i «sanntid», er for absoluttMetodist absolutt ufattelig i den situasjonen vi er kastet inn i. Det er unntakstilstand. Det må vi som kirke også forholde oss til!

 

Innstiftelsesordene gjelder selvfølgelig den saften/juicen/vinen og brødbiten som folk finner fram hjemme, uansett når de velger å se gudstjenesten, ja om de velger å se den i reprise også!    Dette er vel ikke noe hokuspokus («hoc est corpus»)? Vi må ikke gjøre knefall for viruset!

absoluttMetodist er ikke den som i utrengsmål spør WWJD? Men i dette tilfellet mener jeg tilogmed å vite svaret. Han ville ristet på hodet, grepet mikrofonen og sagt: «Når som helst og hvor som helst, folkens! Online, i sanntid, «live» eller i opptak! Så ofte som dere drikker/spiser det!»

Ja, selv når absoluttMetodist, i pålagt sosial avstand, karantene eller isolat, skulle finne på å lese Innstiftelsesordene for seg selv over en knekkebrødbit og en slurk vann, så er det fullverdig nattverd. I hellig trass mot korona og alt dens vesen.

Og så kunne vi på tampen ikke dy oss for denne:

absolutt lang gudstjeneste