Kimer i (alarm)klokker – del1

Er en nyopprettet, heltids, administrativ stilling som personalleder og økumenisk talsmann med delvis sete i kabinettet, det Metodistkirken i Norge nå trenger? En stilling som attpåtil ikke skal utlyses, men oppnevnes direkte av biskopen? Hovedstyret ga i alle fall tilslutning til dette på sitt desembermøte, og det har vakt sterke reaksjoner.

 Opprettelsen av den nye stillingen er bare et av bekymringsfullt mange spørsmål som melder seg ved lesing av referatet fra Hovedstyrets desembermøte. AbsoluttMetodist vil behørig komme tilbake til flere av disse sakene, men i første omgang er det den nye stillingen det gjelder.

alarmklokkeAbsoluttMetodist er kjent med at nye stillingen allerede har vakt til dels meget sterke reaksjoner, grensende til opprør. Reaksjonene går både på økonomi, utøvelse av lederskap og den nye stillingens innhold/funksjon.

Slik bemanningssituasjonen er i kirka, blir også AbsoluttMetodist både oppgitt og provosert når løsningen ser ut til å være å styrke sentraladministrasjonen! Er ikke lokalmenigheten lengre den aller viktigste enheten i kirka vår? Måten stillingen opprettes på, er også egnet til å provosere kraftig.

Forslaget til det som i referatet er blitt HS-sak 32/17 ”Opprettelse av ny lederstilling som personalleder”, ser ut til å dukke opp som en anbefaling i siste avsnitt av et tre siders saksframlegg til desembermøtet om ”Arbeidsgiverlinje og tydeliggjøring av delegeringsarbeid”. (Et saksframlegg hvor den som åpenbart er tiltenkt stillingen, selv ser ut til å ha vært en av to saksbehandlere…)

Har vi råd? Reaksjonene mot den nye stillingen gjelder flere forhold; ikke minst økonomi. Har kirka vår råd til nok en høyt lønnet administrativ stilling? Mange menigheter opplever å bare få pastor i deltidsstilling, og ved Hovedkontoret er det allerede foretatt oppsigelse grunnet dårlig økonomi. Det er dessuten varslet at Metodistkirken i Norge vil gå med driftsunderskudd i alle fall to år framover; vi ”reddes” ved å bruke avkastningen på investerte midler.  Hovedstyret varsler at innstrammingstiltak er nødvendig for å finne rom for den nye stillingen. Personalkostnader skal kuttes og andre kostander gjennomgås. Kan vi i neste omgang frykte økte iligninger fra menighetene?

Ingen utlysning? Det framgår av referatet at stillingen ikke skal utlyses. Biskopen skal oppnevne ”vedkommende”. Man trenger ikke sterke kremlologiske evner for å oppfatte at det er snakk om en skreddersydd stilling, og at ansettelsen i realiteten er foretatt. Det oppleves av flere som meget frustrerende og kritikkverdig. (

Uklar stilling? Stillingen skal ivareta to hovedfunksjoner. Vedkommende skal være personal/HR-leder for prester og diakoner utnevnt til menighetstjeneste, samt for administrativt ansatte for kabinettet. Dessuten skal denne personen representere kirka sentralt og møte i kabinettet når personalbehandling og sentral representasjon står på sakskartet.

I følge saksframlegget til Hovedstyrets møte vil denne stillingen ”også være en ressurs for tilsynsprestene i oppgaven med oppfølging av menighetene. I tillegg vil en slik stilling være en ressurs for biskopen hva gjelder teologi, kirkeordningen og økumenikk.”

Av referatet fra desembermøtet framgår at det åpenbart ble stilt spørsmål om dette er en ny ”tilsynsstilling” – noe biskopen avviste. Stillingen skal i følge referatet heller ikke være en ”biskopsassistent”, men vedkommende skal ”representere og uttale seg på vegne av kirken i økumeniske sammenhenger.”  Hvor i (kommando)linjen stillingen skal plasseres er også uklart.

Kompetanseoverføring?

Argumentet for stillingen er at det vil frigjøre tilsynsprestene fra arbeidsgiveroppgaver/personalansvar og økumenisk representasjon. Biskopen forventer at dette vil gi tilsynsprestene mer tid til lederutvikling av lekfolket og strategisk menighetsplanlegging. I tillegg dukker i referatet det opp et argument om at det er viktig å ta vare på Øyvind Helliesens kompetanse – (og der kom i realiteten utnevnelsen, red.anm). Den nye stillingen foreslås opprettet fra august 2018, noe som sammenfaller med avslutningen av ansettelsesperioden som tilsynsprest.

AbsoluttMetodist erkjenner på strak arm at Helliesen har opparbeidet mye erfaring og viktig kompetanse på en rekke områder både nasjonalt og internasjonalt innen kirka. Men må det nyopprettet stilling til for at vi skal nyttegjøre oss denne kompetansen? Kan virkelig ikke kompetanseoverføring i våre dager skje på en annen, mer effektiv og framfor alt rimeligere måte? Er det ikke også vanlig i en velfungerende organisasjon at ansatte (og frivillige) uansett deler kompetanse på sine ”godfot-områder”? Hva med å kombinere kompetansedelingen med ansettelse en menighetsstilling, slik at en lokalmenighet kan bli direkte styrket?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Danskene gir seg ikke!

Danskene gir seg ikke! Og takk for det! Ledelsen for Metodistkirken i Danmark har nettopp appellert til Juridisk Råd og bedt om at rådet foretar en ny vurdering av den danske petisjonen (knyttet til homofilispørsmålet) som rådet avslo å behandle på sitt møte i oktober. Vi skal kjempe så lenge vi kan, sier den danske tilsynsmann Jørgen Thaarup. 

Jørgen-Thaarup-foto

Tilsynsmann Jørgen Thaarup

Appellen nådde Juridisk Råd akkurat i tide, før ”apellvinduet” ble stengt. Fra Juridisk Råd har avgjort en sak, er det en absolutt frist på 45 dager til å appellere. Derfor var det viktig at kirkeledelsen i Danmark, på vegne av den danske årskonferansen, fikk sendt appellen tidsnok. Mottaket av den elektroniske versjonen (e-post) ble bekreftet 6. Desember, men etter Juridisk Råds regler, skal det fysiske brevet (som ble sendt som ”sneglepost”) være mottatt innen fristen. Det holdt med et nødskrik. Danskene fikk den endelige bekreftelsen/kvitteringen for at appellen var mottatt lørdag 10. Desember – akkurat innen deadline!

Appellen er dermed offentlig, og nyheten er publisert på den danske metodistkirkens hjemmeside: Metodistkirken.dk

AbsoluttMetodist omtalte den opprinnelige danske petisjonen i et par blogginnlegg på forsommeren, (sjekk gjerne disse) men det er vel på sin plass å rekapitulere noe:

Den danske metodistkirkens årskonferanse 2018 sendte en såkalt ”petisjon” til Juridisk Råd. Der ba danskene Rådet undersøke om setningen i kirkeordningens (Book of Dicipline) §161.G er lovlig i følge kirkeordningen. (Det er den omstridte setningen som erklærer at ”homofili er uforenlig med kristen lære”, og som truer med å splitte United Methodist Church).

Saken sto på dagsorden for Juridisk Råds møte i oktober, men Rådet mente at de ikke hadde mandat til å treffe en avgjørelse is aken – og det er nettopp dette den danske appellen tar fatt i. Du kan lese hele appellen i original her: DEN DANSKE APPELLEN

Til den danske metodistkirkens hjemmeside forklarer distriktsforstander Jørgen Thaarup at Juridisk Råd tok sin avgjørelse på bakgrunn av en lovtekst som ble slettet for mange år siden. – Når denne lovtekst er blitt slettet av generalkonferansen, må det bety at Generalkonferansen ikke lengre mener at denne lovteksten skal gjelde. Vi mener derfor at det er urimelig at det det fortsatt avgjøres saker på grunnlag av den, sier Thaarup. Han understreker at appellen ikke endrer den opprinnelige petisjonen. Argumentene står stadig ved makt. Danskene ber bare om en ny vurdering av den opprinnelige petisjonen.

– Vi ber ikke Juridisk Råd avgjøre en konkret sak. Derimot stiller vi spørsmål til (kirke)jussen: Vi ønsker en prinsipiell avgjørelse om hvorvidt tilføyelsen om menneskets seksualitet er prinsipiellt korrekt, forklarer Thaarup.

Juridisk Råd henviste i oktober til at det ikke er Rådet, men en Generalkonferanse som må avgjøre om en beslutning om en tidligere Generalkonferanses beslutning fortsatt skal ha gyldighet. (enkelt er dette ikke, red.anm)

– Men vi mener at de kan ta stilling til om tekstens ordlys er korrekt. Vi mener at den ikke stemmer overens med Metodistkirkens Grunnlov, sier Thaarup.

– Det er klart at dette er en vanskelig (”prekær”) sak også for Juridisk Råd. Dersom de dømmer ordlyden i lovteksten ugyldig, så faller en stor del av Generalkonferansens arbeid om menneskets seksualitet, A Way Foreard og andre ting til jorden som korthus, sier han.

Thaarup er derfor ikke så sikker på at danskene kommer sålangt med appellen, ”men det hindrer ikke at jeg synes vi skal kjempe så lenge vi kan”, sier han.

Det er en kamp AbsoluttMetodist mener norske metodister bør delta i! Dessverre unnlot den norske årskonferansen å erklære sin støtte til den danske petisjonen, selv om det hadde vært fullt mulig å gjøre det…

Det er ennå ikke klart når Juridisk Råd vil behandle appellen, men det blir garantert ikke før på nyåret 2018. Spennende blir det i alle fall! AbsoluttMetodist heier på danskene!

 

 

 

En Gud – bortenfor kjønn?

absolutt-np-god-a-woman-550x550

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Har han testikler og penis? Gud altså. Selvfølgelig ikke. Ikke har hun pupper og vagina heller. Gud har ikke kromosomer. Men Gud er heller ingen kjønnsnøytral evnukk – kanskje er det riktigere å snakke om Gud som kjønnsmangfoldig? Bedre det, enn enten mann eller kvinne, men om Gud handler det neppe om kjønn, i menneskelig forstand, uansett.

I gårdagens Vårt Land (27.11) hadde kulturredaktør Alf Ketil Walgermo en interessant kommentar til at Svenska Kyrkan reduserer bruken av ”han” om Gud i liturgien og ønsker en større bevissthet rundt bruken av maskuline begrep og uttrykk for Gud i liturgi og forkynnelse.

absolutt-words that hurtDet burde være «gammelt nytt» – og en selvfølgelighet i dag – for metodister. Allerede i 1984 utga The United Methodist Church boken «Words That Hurt –  Words That Heal” med undertittelen ”Language about God and People” . Dessverre er denne boken og dens anbefalinger i praksis blitt en ”glemmebok”.

Vi metodister omtaler fortsatt hovedsakelig Gud stort sett som mann, med en overvekt av maskuline termer. Metodistkirken (også den norske) bør absolutt gå noen runder med seg selv og sitt gudsbilde. Vi trenger et mer omfattende, inkluderende språk når vi snakker om Gud.

Vi må radikalt utvide vår begreps- og forestillingsverden når vi omtaler Guds egenskaper og tegner våre gudsbilder i dagens verden og virkelighet.  Og United Methodist Church har altså (hatt) retningslinjer for «bibelsk språk». I veiledningen/retningslinjene fra 1984 heter det blant annet at prester og legfolk i kirken skal oppfordres til å bruke mangfoldige bibelske bilder og titler på Gud, inkludert både feminine og maskuline metaforer….  og dette mangfoldet skal reflekteres i all kommunikasjon (informasjons-materiell fra UMC.

NB: Årskonferansen i Bergen 2017 vedtok, håper vi, å gi sin tilslutning til en ny paragraf i kirkeordningen, vedtatt på Generalkonferansen i Portland 2016, hvor det blant annet heter at: ”det strider mot Skriften/Bibelen og logisk tenking å si at Gud er mann eller kvinne”. Paragrafen understreker også at mannlighet og kvinnelighet er menneskelige karakteristikker og ikke beskrivelser av ”det guddommelige”.  (Hele paragrafen er gjengitt til slutt i dette blogginnlegget). Resultatet av den skriftlige avstemmingen i Bergen ble, i henhold til kirkeordningen, ikke offentliggjort. Et slikt ”constitutional amendment”  krever aksept fra ¾ av samtlige UMC årskonferanser rundt om i verden for å bli ratifisert. Ingen stemmetall blir offentliggjort før alle årskonferansene har sagt sitt. Deretter må den nye paragrafen også godkjennes av Biskopsrådet før den endelig inkluderes i kirkeordningen (Book of Dicipline)

«Words That Hurt –  Words That Heal”   – ”Language about God and People” er resultatet av en studie som Metodistkirkens Generalkonferanse i 1980 ønsket for å se på språkbruken i liturgier og bibeloversettelser.  Rapporten ble framlagt og anbefalt for studiebruk i UMC av Generalkonferansen i 1984, en anbefaling som  Generalkonferansen i 1988 gjentok. Boken kom i ny og utvidet utgave i 1990, med egne veiledninger for studiegrupper og ledere, samt intervjuer med kirkeledere om viktigheten av et inkluderende språk.

Absolutt Metodist kan ikke vurdere gjennomslagskraften av rapporten/boken, men bevisstheten om den ble åpenbart ganske raskt svekket. Den ble ikke ”gjenoppdaget” før i 2013. Men da ble boken (1990-utgaven)  til gjengjeld gjort digitalt tilgjengelig takket være et prisverdig  samarbeid mellom  General Commission on the Status and Role of Women, United Methodist Women og United Methodist Publishing House. Takket være dem, kan du for den symbolske sum av $3,99 laste ned boken via denne linken:

https://www.cokesbury.com/product/9781426781971/words-that-hurt-words-that-heal-pdf-download/

Les også gjerne denne artikkelen på UMCs hjemmeside: http://www.umc.org/news-and-media/blogs-commentaries/post/umc-language-guide-again-available-online

”Hen” Gud?

Er Gud en mann? Selvfølgelig ikke. Like lite eller mye som han er kvinne. Men som en motvekt mot hundreårs patriarkalske holdninger innen kirken – både hva gudsbilde og andre forhold angå, er det tvingende nødvendig å betone Guds feminine trekk – som ledd i å prøve å sette menneskelige ord på rikdommen og mangfoldet i Guds vesen.

Fra tid til annen har det de siste årene blusset opp en debatt i Norge knyttet til innføring av «hen» som et nytt 3. persons personlig pronomen. AbsoluttMetodist er egentlig ikke veldig engasjert av akkurat den debatten – men er det ett sted «hen» kunne brukes, så er det i kirken og vårt språk om Gud. I alle fall som en nødvendig vekker/provokasjon. Riktig nok sier Bibelen at Guds skapte mennesket i sitt bilde; ”mann og kvinne skapte han dem”. Men kjønn er ikke så enkelt. Forskere snakker om fire, ja opp til fem, seks ulike kjønn/valører. Og alle disse er skapt av Gud.

Absolutt-NP-god-looks-like-550x550

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Bibelen er, høyst sannsynlig, stort sett skrevet av menn. Bibelens og kirkens (hoved)språk er gjennom snart 2000 år formet av sine tiders bilder, symboler og forståelse av verden. Tradisjonelt omtaler vi Gud som mann, med maskuline termer. Det har gjort stor skade. Forestillingen om Gud som mann har bidratt til å forsterke og opprettholde den patriarkalske strukturen i samfunn og ikke minst kirke. AbsoluttMetodist tror Gud vil frigjøre sin skapelse fra onde strukturer, den patriarkalske inkludert.

Teologisk befinner vi oss alltid på tynn is når vi tror vi vet hva vi skal kalle Gud. De gamle hebreere visste dette, så de sa aldri «Jahve». I stedet sa de » han du vet», «han hvis navn ikke skal sies». Moses spurte direkte og fikk ikke noe klart svar. Gud sa: ”det finnes ikke noe navn for meg”. Jeg er «væren selv».  Jeg kort og godt «ER». Gud sa direkte: Lag ingen bilder av meg. Det ”bildeforbudet” tolker AbsoluttMetodist slik: Ikke begynn å se meg (Gud) på én måte».

Forståelsen og framstillingen av Gud som mann er heller ikke bare teologisk betenkelig. “Far” kan for veldig mange være en dårlig sammenligning/assosiasjon knyttet til overgrep og vold.  Og Gud er uansett ikke bare en større versjon av pappa/far.

Vi er begrenset til menneskelige ord, uttrykk og begrep for å beskrive Guds egenskaper. Men Gud sprenger konsekvent alle våre metaforer, bilder og grammatikk.

AbsoluttMetodist er veldig for understrekingen av at Gud ble menneske – av kjøtt og blod. Det er en helt umistelig del av min kristentro. Men Jesu maskulinitet (at Jesus var mann) beviser ikke at Gud er mann, mer enn at det å spille monopol gjør meg til en kapitalist!

AbsoluttMetodist velger å avrunde dette innlegget med et tilsynelatende ikke helt stuerent sitat fra svenske Jonas Gardell: ”Min Gud er en negerkvinna som står i himlen och kokar spagetti åt alla sina barn”.

Det er et bilde Gardell bevisst bruker for å understreke at Gud, og Guds omsorg, ikke lar seg fange i ferdige begrep og mer og mindre vellykkede formuleringer.  Gud er på alle måter grenseløs.

Ny paragraf i Kirkeordningen?

Nedenfor kan du lese ”constitutional amendment” til Book of Dicipline som ble vedtatt av Generalkonferansen i Portland 16. mai 2016  med 746 mot 56 stemmer:

”As the Holy Scripture reveals, both men and women are made in the image of God and, therefore, men and women are of equal value in the cyes of God. The United Methodist Church recognizes it is contrary to Scripturc and to logic to say that God is male or female, as maleness and femaleness are characteristics of human bodies and cultures, not characteristics of the divine. (red.anm: vår uthevning)

The United Methodist Church acknowledges the long history of discrimination against women and girls. The United Methodist Church shall confront and seek to eliminate discrimination against women and girls, whether in organizations or in individuals, in every facet of its life and in society at large. The United Methodist Church shall work collaboratively with others to address concerns that threaten the cause of women’s and girl’s equality and welI-being.”

Dette blir altså den nye §6 i kirkeordningen, dersom endringen også blir anerkjent av ¾ av årskonferansene innen den verdensvide UMC – samt Biskopsrådet.

 

 

 

Flue på pastoral sesjonsvegg

Vi vanlige metodister skal egentlig ikke vite at pastoral sesjon under Årskonferansen i Bergen i år brukte lang tid på å diskutere prosessen(e) rundt framtidig pastoral betjening i Petrikirken (Kjølberg). Heller ikke at pastor Leif S. Jacobsen informerte om at han har trukket seg som styremedlem i ”Oslo Festival of Hope” med Franklin Graham. Begge dele saker som selvfølgelig burde vært orientert om i åpen årskonferanse, og gjerne samtalt om også.

Det gjelder også pastoral sesjons diskusjon knyttet til at Trondheim metodistkirke i juni var arena for ordinasjonen av en katolsk kvinnelig (og lesbisk) prest – bare for å nevne noen få eksempler på saker fra årets pastorale sesjon(er ). Men pastoral sesjon er jo ”hemmeligstemplet”, så det skal altså vi legfolk ikke vite.

absolutt-np-fly-on-the-wall

Tegningen brukes med velvillig tillatelse fra http://www.nakedpastor.com / David Hayward

Absoluttmetodist har derfor i all beskjedenhet forsøkt å utøve et ørlite stykke journalistikk knyttet til årets pastorale sesjon(er). Nok til å informere om behandlingen av et par aktuelle saker – og til å reflektere litt. All informasjon er basert på flere (troverdige) øyen/ørevitnekilder.

NB: absoluttmetodist vil understreke og forsikre at Frøydis Grinna overhodet ikke er blant våre kilder; hun er ikke kontaktet, har ikke tatt kontakt og har ikke på noen måte medvirket til blogginnlegget.

Ut av ”Graham-styret”

Pastor Kjell Werner Rødder (nb: han er av gjensidige integritetshensyn IKKE kilde til noen av opplysningene i dette blogginnlegget) tok opp pastor Leif S. Jacobsens rolle og verv som styremedlem i Franklin Graham-korstoget ”Oslo Hope Festival”. Jacobsen er som kjent leder av Metodistkirken i Norge, Nasjonalt Arbeid (MNA) og medlem av kirkens hovedstyre. Noen har på den bakgrunn problematisert hans aktive engasjement i Graham-festivalen, påpekt faren for ”rolleblanding” og at kirken vår slik kan oppfattes å støtte korstoget.

Før saken ble frigitt til samtale i pastoral sesjon, spurte biskopen om sesjonen var komfortabel med slike ”konfrontasjoner” fra kolleger. Og det var den.

Leif S. Jacobsen, som er en særdeles talefør pastor med sine meningers mot, svarte åpent og informativt – og kom dessuten med den direkte nyheten at han har trukket seg fra styrevervet i Graham-festivalen. (Med den til dels heftige debatten som har gått, blant annet i Vårt Land, om norske kristenlederes forhold til denne festivalen, skulle selvfølgelig Jacobsens beslutning vært referert i åpen konferanse! Det er på sitt område en «viktig» norsk kirkenyhet.)

Petrikirke-saken

Saken om prestebytte i Petrikirken (Kjølberg) var den store ”hysj-snakkisen” i kirken vår de siste månedene og ukene før Årskonferansen. Den ble selvfølgelig et meget viktig tema på pastoral sesjon, og var den enkeltsaken som sesjonen brukte mest tid på.

Debatten dreide seg ikke konkret om (re)utnevnelsen av én prest som fikk trappet opp sin stilling til 100% i Kjølberg/Petrikirken, men mer om prosessen og kabinettets behandling av pastoren som også gjerne ville fortsette og øke sin stilling i Petrikirken, men ikke fikk det. En prosess og behandling som fikk denne pastoren (Frøydis Grinna) til å søke et års tjenestefri for i stedet å jobbe i Den norske kirke.

At kirken vår opplever å miste to dyktige, kvinnelige prester (Grinna, og pastor Helle Marie Woldstad) til den norske kirke, var gjenstand for spørsmål til biskopen i pastoral sesjon. Absoluttmetodist erfarer at svaret ikke ble oppfattet veldig informativt.

Saken knyttet til Petrikirken, ble tema i pastoral sesjon under behandlingene av konferansespørsmålene. Sesjonen skulle i henhold til kirkeordningens §354 ta stilling til spørsmål om ”tjenesteledighet”, slik Grinna hadde søkt om. Mange ordinerte (pastorer og diakoner) tok ordet. Det ble foreslått at Grinna skulle fratre pastoral sesjon under behandlingen av saken, men andre krevde at da måtte i så fall også ”motparten”, hele kabinettet, også forlate rommet. Derfor ble alle værende.

(Absoluttmetodist erfarer at Frøydis Grinna imidlertid ikke fikk være tilstede da Tjenesterådet i forkant av årskonferansen og pastoral sesjon behandlet hennes søknad – mens motparten (kabinettet) da fikk være tilstede. Det virker ikke helt ok.)

Debatten/samtalen i pastoral sesjon viste at det var mye uro blant de ordinerte over både personalbehandlingen og ansettelsesprosessen i det aktuelle tilfellet. Noen foreslo skriftlig avstemming. (Det kunne gjøre det lettere for mange å vise sin misnøye med kabinettets behandling av saken gjennom å stemme blankt.) Forslaget om skriftlig avstemming ble etter en stund likevel trukket, trolig fordi man vurderte at det kunne skape mer trøbbel og uro som kunne ramme Grinna. Hensikten med å ta opp saken var likevel oppnådd; misnøyen og kritikken mot kabinettets handlinger var kommet godt til uttrykk. Kabinettet på sin side, kommenterte i veldig liten grad synspunktene som kom fram.

Mot slutten av debatten tok en prest ordet og sa at dette var vanskelig fordi noen tydeligvis kjente saken godt, mens andre ikke hadde hørt eller visste noe og derfor ikke skjønte hva som lå bak. (Det er i seg selv betenkelig. Bes pastoral sesjon virkelig ta stilling til en tjenestefrisøknad uten at sesjonen er relevant informert om prosessen og bakgrunnen for søknaden?? ) Etter det innlegget fadet diskusjonen uansett rimelig raskt ut.

Helt på tampen fikk Kabinettet en utstrakt hånd gjennom en invitasjon/oppfordring til å samtale videre med noen av de kollegene som hadde stått sammen med Grinna i prosessen – og det responderte biskop Christian Alsted positivt på. Absoluttmetodist er ikke informert om disse samtalene er kommet i gang.

Etterlyser åpenhet

Absoluttmetodist erfarer at flere av våre ordinerte opplever at kirkeledelsen blir stadig mer distansert og opptatt av å beskytte roller og makt. Pastoral sesjon oppleves mer og mer som et ”sandpåstrøingsorgan” for kabinettet. Man etterlyser klima for åpne, direkte og ærlige samtaler – uten frykt for ”sanksjoner” og «ubehagelige etterspill.» Ja vi har hørt karakteristikker som ”økende fryktkultur”. Kabinettet skal vise manglende vilje til å lytte, og stilen oppfattes i enkelte tilfeller nesten provoserende belærende. Manglende verdsetting av høyst relevant kompetanse i de ordinertes rekker, er også et ankepunkt.

Uten at det ble debattert i pastoral sesjon, vet absolutt metodist også at flere har reagert med undring (understatement) på biskopens utnevnelse av nytt pastoralt medlem av Tjenesterådet – og at det kan undergrave tilliten til Tjenesterådet.

(Dersom noen opplever at noe av det som er referert  i blogginnlegget ikke stemmer, så er absoluttmetodist selvfølgelig åpen for korreksjoner)

 

 

 

Pastoral vits eller fornærmelse?

Det offisielle referatet fra Pastoral sesjon på Metodistkirkens Årskonferanse 2017, er i beste fall en vits. Absoluttmetodist for sin del, oppfatter referatet og den totalt manglende informasjonen fra pastoral sesjon som en fornærmelse mot kirkens aktive, bevisste legfolk – og mot Årskonferansen som kirkens øverste nasjonale myndighet.

absolutt-np-pastoral

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Absoluttmetodist har lenge irritert seg over det påfallende misforholdet mellom pastoral og leg sesjons rolle og betydning i årskonferansen – og over det totale fravær av meningsfull, offisiell informasjon fra pastoral sesjon. Pastoral sesjon er i praksis et maktorgan. Programmet for leg sesjon har gjerne hatt karakter av «pausefyll» mens prestene diskuterer viktige saker for hele kirken.

Pastoral sesjon står for et hemmelighold og en underinformasjon som er utålelig og ikke en kirke verdig. ”Pastoral sesjon” er en udemokratisk anakronisme. Den representerer et ”frimureraktig” uvesen som ikke hører hjemme i kirken vår.

Derfor og dessuten:

* Pastoral sesjon må avvikles (i alle fall i nåværende form/praksis)

* Informasjonen fra Pastoral sesjon må forbedres radikalt.

* Leg sesjon må oppgraderes og myndiggjøres (så lenge vi må slite med pastoral sesjon).

* Ordningen med en egen, uavhengig landslegleder må gjenopprettes.

* Menighetenes delegater / legledere må tilbys en landssamling – slik pastorene har. Om ikke en uke i fjellheimen, så minimum en langhelg på et rimelig lett tilgjengelig sted.

(En litt fyldigere begrunnelse for hvert punkt følger senere i dette blogginnlegget.)

Ros til redaktør

Før vi går videre, vil Absoluttmetodist ile til med takk og ros til redaktør Karl Anders Ellingsen for hans modige og meget betimelige leder om Pastoral sesjon i Brobyggeren nr 4/2017. Noen sitater fra lederen, i tilfelle du ikke har lest den:

”Kirkens kabinett og de ordinerte bør ta en gjennomgang av hva kirkeordningen sier den pastorale sesjon skal inneholde, og slutte å gi seg selv en blankofullmakt til å ta opp alt de ikke ønsker å la legfolket overhøre eller delta i. Pastoral sesjon skal ikke være et stabsmøte”.

” Mange av debattene hører ikke hjemme i en lukket pastoral sesjon. De hører etter kirkeordningen hjemme i konferansens plenum.”

”Det er, slik jeg ser det, veldig få saker som ikke legfolket kan ta del i.- Legfolket er ofte godt utdannet og har erfaring utenfor vår lille krets som kirke. I tillegg er vi legfolk både de egentlige arbeidsgiverne for de ordinerte og livsblodet i menighetene.”

Amen, broder! Absoluttmetodist kunne slett ikke sagt det bedre selv!

Løfterikt er det også å se hva som rører rundt ”KonferanseAudun” (Westad) på Facebook hvor det den siste tiden har vært en rekke viktige innspill/utspill knyttet til samme problematikk (+ legfolkets labre debattdeltakelse). Misnøyen og utålmodigheten med Pastoral sesjon er sterkt økende!

Slik kan det ikke fortsette!

Dette er altså hva vi legfolk offisielt er funnet verdige til å vite om årets pastorale sesjon(er) under Årskonferansen i Bergen:

Sak 22 Pastoral sesjon

Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken.

Årets ”referat” fra Pastoral sesjon er dessuten så godt som blåkopi fra foregående år.

Slik lød det i 2016: Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken. BASIS-avtalen vedtatt.

Og slik i 2015: Pastoral sesjon ble ledet av biskop Christian Alsted. Tjenesterådet la fram sin rapport. Konferansens Årsrapport 17-59 og 76-84 ble besvart. Konferansens Årsrapport tas inn i Årboken.

 Tenk det! Ut fra det offisielle referatet fra pastoral sesjon 2017 (over) vet vi altså bare at standardspørsmålene i disiplinen ble besvart, og at Tjenesterådet la fram sin rapport. Ikke et ord om hva Tjenesterådets rapport inneholdt. Og ikke et kvitter om hvilke andre saker som ble diskutert og informert om under pastoral sesjon.

For andre saker må det jo ha vært – for i år var det ikke bare snakk om én pastoral sesjon, men flere. Så mye hadde prestene åpenbart å diskutere i Bergen at de måtte innkalles til ekstrasesjoner.

Ingen skal få absoluttmetodist til å tro at det som foregikk i pastoral sesjon i Bergen ikke bare har interesse, men i høyeste grad også relevans for en samlet årskonferanse og hele kirka vår. Men det skal vi altså ikke vite noe om.  Slik kan det ikke fortsette!

( Så vet vi selvfølgelig likevel litt om hva som faktisk ble diskutert og samtalt om i Pastoral sesjon i år. Det kan du lese om på Absoluttmetodist i løpet av nær framtid. )

Absoluttmetodist tenker:

Pastoral sesjon må avvikles: Pastoral sesjon svekker legfolkets innflytelse og kunnskap om viktige prosesser og diskusjoner i kirken – og styrker prestenes og kabinettets makt.

absolutt-np-prestestyrt kirke

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

Prestene er gitt et forum hvor de får debattere viktige saker, og bli informert – på et nivå som den samlede årskonferansen ikke får. Pastoral sesjon kan ikke lenger tillates å være et ”hemmelig” og lukket forum – et ”pastoralt pustehull” hvor prester, tilsynsprester og biskop kan diskutere viktige saker som angår hele kirken – uten å involvere legfolket. Fra første stund kommer konferansen i ”utakt” – det gjør noe med hele prosessen når ikke alle delegatene stiller likt og ikke er oppe i samme «turtall».

Årskonferansen bør selvfølgelig være ett samlet forum, hele tiden. Alle må få diskutere og bli informert om alle saker og delta i samme forhandlinger.

Årskonferansen har allerede altfor dårlig tid til nødvendige, grundige og demokratiske debatter/samtaler. Også derfor er det uholdbart at viktige konferansetimer skal brukes til ”særmøter”.

Informasjonen fra Pastoral sesjon må forbedres: Årskonferansen må få et fyllestgjørende referat av Tjenesterådets rapport til pastoral sesjon. (Et alternativ kan være at dette referatet gis til delegatene i leg sesjon – og ikke i den offentlig åpne konferansen).

Hele Årskonferansen må på forhånd være orientert om sesjonens saksliste – og samme dag som sesjonen finner sted, må det refereres skikkelig om hvilke saker som faktisk ble diskutert og hvilke hovedsynspunkt som framkom. Ble det fra noe hold (for eksempel biskop) informert om aktuelle kirkesaker, nasjonale og internasjonale, må akkurat samme informasjon/kommentarer gis til hele konferansen.

Med (mulig) unntak for (veldig) følsomme personalsaker, bør alt som foregår i pastoral sesjon tåle dagens lys. Det skal ikke skje noe der som ikke legfolket og hele konferansen har en selvfølgelig rett til å kjenne til og mene noe om.

Uavhengig landslegleder: Vi må gjeninnføre ordningen med en selvstendig landslegleder som er medlem med «fulle rettigheter» i Hovedstyret. Prinsipielt og praktisk er det uheldig at landsleglederfunksjonen, som i dag,  er en del av Hovedstyrets leders oppgaver. Det holder ikke at Hovedstyrets leder bare ”bytter hatt” når det er passende. Det er slett ikke vanskelig å tenke seg saker hvor Landsleglederen kan/bør ha andre synspunkter enn Hovedstyrets leder. derfor må Landslegleder ha mulighet til å være en kritisk/korrigerende stemme – også i forhold til Hovedstyret og dets arbeid/forslag/vedtak.

Leg sesjon må oppgraderes: Så lenge konferansen i noen timer absolutt må deles i to sesjoner, må leg sesjon gis nytt innhold, status og reell innflytelse/påvirkningskraft som matcher pastoral sesjon. Leg sesjon har i årevis vært et vanskjøttet stebarn, med innhold som ofte har hatt karakter av «pausefyll». Tragikomedien ble komplett i 2015 da referatet fra leg sesjon lød:

Sak 19. Legfolkets sesjon. Intet å rapportere.

Som kirke sto vi da som nå, internasjonalt, nasjonalt og lokalt ikke bare foran, men midt oppe i store utfordringer – teologiske, strategiske og organisatoriske. Det er i alle fall ikke mangel på saker å ta fatt i som legfolk. Hvordan kunne 60-70 valgte representanter for menighetene våre i 2015 være samlet i to timer med følgende konklusjon: intet å rapportere?

Ikke rart at kirkens ledelse for et par år tilbake faktisk diskuterte å skrote hele leg sesjon. Det er ingen farbar vei. Så lenge prestene har sin sesjon, må sannelig legfolket ha sin. Men den må gjøres relevant, meningsfull og betydningsfull og ikke ha karakter av ”pausefyll”.

Noen ganger, også i år, er leg sesjon kalt ”inspirasjonssamling”. Referatet lød: Sak 21. Legfolkets sesjon/inspirasjonssamling. Inspirasjonssamlingen hadde innslag av Jon Løvland, som fortalte om menighetsutvikling i metodistkirkene.

Absoluttmetodist og alle i Trondheim menighet kjenner menighetsutvikler/rådgiver Jon Løvland som en meget dyktig kar. Ja han var sentral i den snuoperasjonen vi er i gang med og vi er ham meget takknemlig. Jon fortalte derfor garantert inspirert og godt om menighetsutvikling. Men både dette, og andre leg-sesjon-tema gjennom årene kunne like gjerne, og kanskje heller, vært tema på Sommerfesten.

For det er forskjell på Årskonferanse og Sommerfest. Skal leg sesjon inspirere, bør det primært være i egenskap av et forum hvor legfolk og delegater aktivt kan diskutere viktige teologiske, kirkepolitiske og organisasjonsmessige spørsmål – og så langt mulig samordne synspunkter. Leg sesjons saksliste kan gjerne ”speile” i alle fall deler pastoral sesjons dagsorden. Leg sesjon må på eget initiativ også kunne fremme saker/forslag for konferansen.

Bevisstgjøring av delegater:

Den skremmende lave deltakelsen av legdelegater i årskonferansens forhandlinger, også den dokumentert i Brobyggeren nr 4/2017, krever tiltak. Misforholdet har vært et problem i ”alle år” – pastorer har totalt dominert årskonferansens debatter. Også dette er gjenstand for flere interessante, sterke og nyttige innspill og reaksjoner på ”KonferanseAudun”s side på Facebook. (Anbefales)

Vi har et opplyst legfolk i kirka vår. På en rekke sentrale saksfelt har vi legfolk som matcher pastorenes kompetanse – og vel så det. Den manglende debattdeltakelsen er derfor merkelig. Mye kan ha med konferansens ”spilleregler” å gjøre, hvor pastorene har rutinen.

Uansett må det tas grep for å styrke legdelegatenes deltakelse og innflytelse. Et tiltak kan være å innkalle legdelegater til en årlig langhelg viet aktuelle kirkelige spørsmål og problemstillinger. Pastorene har jo sin landssamling med en uke på fjellhotell, betalt av menighetene. Landssamlingen har utviklet seg til å bli en viktig makt/informasjonsarena.  Legdelegatene bør få et lignende forum, som av praktiske årsaker neppe kan strekke seg over mer enn en langhelg. Men legdelegatene må gis et tilbud som mest mulig matcher pastorenes!

Dansk dynamitt redningen for UNITED methodist church?

AbsoluttMetodist kan i dag publisere en grunnleggende viktig artikkel av den danske metodistpastor og tilsynsmann Jørgen Thaarup. Artikkelen gir det teologiske rasjonalet bak den danske årskonferansens petisjon til Juridisk Råd om homofilispørsmålet. Petisjonen har vakt berettiget interesse innen den globale United Methodist Church – også blant sentrale afrikanske metodistledere!

absolutt-thaarupart-fotojDet er noen årtier siden vi lot oss begeistre og juble over ”danish dynamite” på fotballbanen. Jørgen Thaarup har skrevet en artikkel som fortjener et nytt bruksområde for begrepet «dansk dynamitt». Hans meget solide artikkel har potensial og i positiv betydning ”sprengkraft” til å redde enheten i United Methodist Church. Intet mindre!

20 SIDER MED 4 ORD

Skulle AbsoluttMetodist driste seg til å formulere et fire-ords journalistisk konsentrat av den over 20 sider lange artikkelen, må det bli: ”Teologi er ikke jus”. (som for øvrig er noe nær et direkte sitat …)

Artikkelen med tittelen ”The Unity of the Church in Relation to Christian Teaching and Human Sexuality” blir publisert i bokform av The General Board of Higher Education and Ministry (GHEM) i løpet av høsten, men Thaarup har gitt Absoluttmetodist tillatelse til å nettpublisere artikkelen allerede nå.

AbsoluttMetodist skal ikke legge noen føringer på andres lesing, men synes selv at avsnittene «Are the Social Principles principles, or not?» (side 8 ff) og «From judicial and forensic decision-making-theology to Practical Divinity?» (side 10 ff) er meget sentrale, sammen med «Conference takes priority over church order» (side 17 ff) Men for all del: les det hele!

Les og følg opp!

Artikkelen bør leses av samtlige prester og delegater til den norske Metodistkirkens Årskonferanse i 2017 som åpner i Bergen torsdag denne uka. Og der bør noen sørge for at Årkonferansen minimum henvender seg til Juridisk Råd med en støtteerklæring til den danske petisjonen – som er et ”konsentrat” av artikkelen vi publiserer i dag!

Jørgen-Thaarup-fotoJørgen Thaarup framla, som tidligere meldt av AbsoluttMetodist, artikkelen på en stor teologisk konferanse i regi av GHEM på Chandler School of Theology ved Emory University i mars i år. Artikkelen gir det teologiske/historiske grunnlaget og refleksjonen bak den danske petisjonen som ber Juridisk Råd avgjøre om setningen i Sosiale Prinsipper som erklærer at homofili er ”i strid med kristen lære” er ukonstitusjonell.

California-Pasific Annual Conference har i et eget vedtak «adoptert» den danske petisjonen og gjort en tilsvarende henvendelse til Juridisk Råd. CalPacs henvendelse er meget kortfattet, men er i sak en «tvilling» av den danske petisjonen. Du finner en kopi av forslaget, som ble vedtatt med denne ordlyden, her:     Cal-Pacs vedtak

Den norske årskonferansen kan ikke være dårligere?! Nå har vi virkelig sjansen til å støtte opp om et initiativ som kan vise seg å bli historisk viktig for UMC,  og bringe frontene opp av skyttergravene. Den sjansen må Årskonferansen i Bergen ikke skusle vekk!

Positiv afrikansk respons

Petisjonen er møtt med stor interesse innen den globale United Methodist Church og kan vise seg å bli meget betydningsfull for den framtidige enhet og utvikling innen kirka vår. Ja, vi erfarer at selv sentrale, afrikanske metodistledere har uttrykt glede og forventning til at det danske initiativet. Det er meget løfterikt at petisjonen faktisk finner støtte og gjenklang i Afrika, og at den derfra beskrives som et nytt og nyttig innspill og verktøy i arbeidet med å finne ”a way forward” for UMC!

En ære å publisere

absolutt-thaarupart-foto2jAbsoluttMetodist er både glad, takknemlig og beæret over å kunne publisere Jørgen Thaarups fullstendige artikkel – som altså danner det bibelteologiske grunnlaget for petisjonen. Du finner artikkelen i pdf-format her: THAARUP ARTIKKEL

 

——

absolutt-dansk petition-fotoDen danske petisjonen er for øvrig offisielt registrert og bekreftet mottatt av Juridisk Råd – godt innenfor fristen (15. juli) for saker til rådets neste møte. Det er derfor all grunn til å tro at petisjonen kommer på dagsorden for Judicial Councils neste møte som finner sted i oktober/november! Spennende!

Ordlyden i den endelige danske petisjonen til Juridisk Råd kan du lese her:

DANSK PETISJON

—-

 

 

Sensurert av Hovedstyret?

Hovedstyret har besluttet å avvise et innkommet forslag til Metodistkirkens årskonferanse 2017. Hovedstyrets begrunnelse(r) holder ikke, men kanskje er det krefter i kirken som ikke ønsker den aktuelle saken belyst? AbsoluttMetodist nøler ikke med å kalle det sensur. Du kan bedømme selv – det avviste forslaget gjengis på slutten av denne bloggposten.

absolutt-sensurill2Spørsmålet er bare om Hovedstyret er den egentlige sensur-instansen eller om det har handlet etter instruks/påvirkning fra andre. Uansett er avvisningen beklagelig med tanke på kirkedemokratiet, ytringsfriheten og takhøyden innen kirka vår. Innen UMC skal vel nettopp ”den lille (leg)mann” kunne bringe saker inn for besluttende organer i kirken – slik som Årskonferansen?

Forslaget ble levert godt innenfor tidsfristen og skulle tilfredsstille eventuelle formelle krav til utforming med rimelig god margin. (Det er i alle fall behandlet dårligere funderte og formulerte forslag til Årskonferansen tidligere…)  Hovedstyret anfører to grunner til avvisningen. Ingen av dem holder vann. Begrunnelsene er at  forslaget 1) «er mer spørsmål enn forslag», og 2) inneholder uheldige personomtaler.

(Forslagsstiller ble for øvrig aldri gitt muligheten til å omformulere forslaget – hvilket AbsoluttMetodist riktig nok har grunn til å tro at forslagsstiller ville ha nektet  – da det ikke er noen grunn til det.)

 

Til begrunnelse pkt 1): Forslaget er definitivt et forslag. Helt konkret et forslag om at Metodistkirkens Årskonferanse 2017 skal be biskop/kabinett (og evt Hovedstyre) svare på et knippe spørsmål. Spørsmålene er knyttet til at to navngitte personer med pastoral tjeneste/ansvar i Metodistkirken, er svært sentrale i kretsen som har invitert den konservative amerikanske evangelisten Franklin Graham til ”Oslo Festival of Hope” i november 2017. Et arrangement som har vakt ganske sterk debatt innen flere kirkesamfunn/organisasjoner i Norge ( og i utlandet med tanke på lignende Graham-korstog der ). Det er for øvrig Graham-organisasjonen selv som bruker begrepet «korstog» (crusade).

Metodistkirkens ledelse er gjennom så vel flere bloggposter og «verdidebatt»-innlegg i Vårt Land, oppfordret til å kommentere og klargjøre forhold angående den metodistiske involveringen i Franklin-korstoget. Tausheten har vært rungende. Eneste måte å stille spørsmål som kan ha håp om bli tatt på alvor, er derfor å foreslå at Årskonferansen stiller dem. Da skal det ikke være mulig å vri seg unna / overse spørsmål som jeg vet opptar mange innen kirken vår.

Til begrunnelse 2): Forslaget navngir to personer med pastoralt ansvar i Metodistkirken i Norge. Men det er også alt. Forslaget er fritt for personomtaler, det være seg heldige eller uheldige. Om da ikke påpekningen av de to personenes tilknytning til Graham-korstoget i seg selv kan kalles uheldig personomtale…

AbsoluttMetodist tror definitivt at de to aktuelle pastorene både tåler og forstår at det kan stilles spørsmålstegn ved deres involvering i Graham-korstoget og at de selvfølgelig står for sitt engasjement. De er også i høyeste grad kapable til å svare for seg. Men det er altså ikke deres svar som etterspørres, men kirkeledelsens svar som er påkrevet. Ønsker man ikke at temaet skal bli belyst/kommentert i åpen konferanse/offentlighet?

absolutt-np-sensur

Tegningen gjengis med velvillig tillatelse fra nakedpastor.com / David Hayward

En fillesak, selvfølgelig, i lys av ytringsfrihetens trange kår globalt, men like fullt viktig nok i vår lille kirkelige andedam. Det avviste forslaget ber om svar på spørsmål som faktisk, i følge flere enn AbsoluttMetodist, har med kirkelig identitet og troverdighet å gjøre.

(Og det gjør Hovedstyrets avvisning av forslaget også! Er det i ferd med å bli lavere under taket i kirke vår?)

Nedenfor kan du lese hele forslaget (med innledende begrunnelse):

absolutt-sensurill3

Hovedstyret, Metodistkirken i Norge

Forslag til Årskonferansen 2017

fra Ole-Einar Andersen (Trondheim Menighet)

 

Bakgrunn:

Ettersom det i januar 2017 ble offentlig kjent at daværende vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke, Sten Sørensen, er styreleder for selskapet som inviterte den amerikanske evangelisten Franklin Graham til Norge.

Ettersom det i januar 2017 ble offentlig kjent at pastor Leif Jacobsen, leder for Metodistkirkens Råd for Nasjonalt Arbeid og pastoralt medlem av kirkens Hovedstyre, er styremedlem i selskapet som har invitert Franklin Graham til Norge

Ettersom Metodistkirken i Norge gjennom dette kan bli oppfattet å stille seg bak en «evangelist» som blant annet hyller president Donald Trump som valgt av Gud og utpeker Trump til en ny Moses; som støtter president Trumps innvandrings/flyktningpolitikk; som fraskriver tidligere president Obama kristentroen; som hevder at han ikke så en eneste kristen i metodisten Hilary Clintons valgkampteam, og som ikke minst i gjentatte uttalelser har hetset og fordømt både homofile og islam.

Ettersom (biskop / kabinett / Hovedstyreleder), fram til fristen for innsendelse av forslag til Årskonferansen, offentlig har vært totalt fraværende i diskusjonen omkring det omstridte Graham-korstoget og spørsmål knyttet til metodistprestenes engasjement….

…. fremmes følgende Forslag til Årskonferansen 2017:

Metodistkirkens Årskonferanse 2017 ber biskop Christian Alsted og evt. hovedstyrets leder Per Endre Bjørnevik besvare følgende spørsmål i åpen konferanse:

1) Har Metodistkirken i Norge på noe tidspunkt hatt noen som helst tilknytning til og/eller kontakt med «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS»?

 2a) Var kabinettet (biskop og tilsynsmenn ) kjent med pinsevennen Sten Sørensens rolle i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS» da han ble ansatt som vikarprest i Flekkefjord Metodistkirke?

2b) Når og hvordan ble kabinettet informert/orientert om Sten Sørensens rolle i Graham-korstoget?

2c) Etter at kabinettet ble klar over Sørensens rolle, ble det på noen måte tatt opp med ham for å sikre kirken mot uønsket rolleblanding? Hva ble i så fall sagt/gjort?

 3a) Når og hvordan ble kabinettet (biskop og tilsynsmenn) informert/orientert om at pastor, NA-leder og hovedstyremedlem Leif Jacobsen var styremedlem i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS»?

3b) Etter at kabinettet ble klar over Jacobsens rolle, ble det på noen måte tatt skritt for å sikre kirken mot uønsket rolleblanding? Hva ble i så fall sagt/gjort?

 4) Hvordan stiller Metodistkirken i Norge (biskop/kabinett/hovedstyre) seg til at såvel styrelederen som et styremedlem i «Oslo Hope Festival with Franklin Graham AS», står i fremste rekke blant de som innbyr og arrangerer Graham-korstoget i Norge? Anses dette som uproblematisk, eller kan de to metodistpastorenes engasjement i Graham-korstoget ha skadet vår kirkes omdømme og troverdighet?

 I den grad «Graham-saken» omtales i Pastoral Sesjon, krever Årskonferansen at all informasjon/vurdering fra Pastoral Sesjon blir gjort kjent for den samlede årskonferansen da dette er en sak som angår hele kirken.

—–